Når det er mor som har samvær..

[Anonym bruker]

Ville dere som mødre sett det som et nederlag å være samværsforelder?

 

Mine barn har ytret ønske om å bo mer med faren sin. Sånn situasjonen er nå, er det uaktuelt.

Men senere, dersom far har fått livet litt mer på stell, kan jeg se for meg at det kan gå ann.

50-50 er uaktuelt, vi har prøvd det før, men stresset barna gikk gjennom skal de slippe igjen. Så da vil det bli meg som er samværsforelder.

Vi bor ikke i samme kommune, så da må de bytte skole også, og pga avstanden blir det annen hver helg.

 

Jeg aner ikke hva jeg vil med innlegget. Kansje bare høre med dere hva dere mener om at mor er den som har samvær? Blir det sett ned på?

 

Er noen av dere samværsmor??

Jeg tenker at viss det er dette barna vil, så er det greit for meg, så lenge far er skikkelig og tar ansvar for barna..

 

Anonymous poster hash: cbeae...99c

[HeltAnonym]

Jeg synes det er flott at du tenker på hva barna dine ønsker.. Vær sikker på at det er dette de vil og gjør det som er best for dere:) mange kommer nok til å hviske bak ryggen din og noen kommer til å spørre.. Bare vær sikker i ditt valg og hold hodet hevet

[Anonym bruker]

Jeg ville sett på det som et nederlag. Handler ikke om at far ikke er en god far, men et nederlag å bli valgt bort av sitt eget barn. Men om barnet mitt hadde hatt et ønske om det ville jeg satt meg selv til side og sagt ja. Far til mitt barn er en god far.

Det hadde vært med tungt hjerte:( Men man eier ikke sine barn....

 

Anonymous poster hash: c981b...116

[Anonym bruker]

Jeg er samværsmamma, og om noen skulle se ned på meg for det blir det deres problem, ikke mitt. Far her er en fantastisk omsorfsperson, og både han, jeg og ungene ser at ordningen fungerer kjempebra. Nederlag? Hvorfor skulle det være det?

 

Anonymous poster hash: 3ce4f...ef5

[Anonym bruker]

Jeg ville sett på det som ett nederlag ja,for da hadde det vært noe jeg ikke har valgt selv.

Da hadde det vært ett resultat av barnefaren sine konstante trusler om enten barnevernet eller at han skal gå hovedomsorgen.

Vet også at barnet hadde hatt det mye bedre hos meg!

Jeg er faktisk veldig glad han småen i imotsetning til barnefaren som kun har samvær for å ikke miste ansikt.

Stakkars barn som hadde måtte leve opp med en far som aldri tar barnet på fanget eller gir han kos.

Anonymous poster hash: caaea...740

[Anonym bruker]

Jeg skal helt ærlig innrømme at min første tanke er "hva gjør mor galt?" Tenker at du kanskje ikke er så involvert i barna, både siden de ønsker å flytte, og siden du synes det er helt greit.

 

Anonymous poster hash: 13ba0...89b

[justme76]

Jeg ville heller tenkt at du er en god mor som setter barnas ønsker høyere enn dine egne og tar hensyn til hva de vil.

[Anonym bruker]

Nei, overhodet ikke, men jeg tror likevel at du må være forberedt på å få en del flere spørsmål ang hvorfor barna ikke er hos deg, enn du hadde måttet hvis du var far. Folk er nå sånn som de er

Anonymous poster hash: 6bf27...a27

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt at mor er en dårlig omsorgsperson, at det må være noe med mor

 

Anonymous poster hash: 24cf1...a11

[Anonym bruker]

Tenker nok automatisk at det er noe galt med mor, men det er jo bare fordommer.

 

Kunne ha gjort det selv hvis faren hadde vært en fantastisk far, og da hadde det ikke vært noe nederlag. Men med den faren jeg faktisk har til mine barn så ville det vært et stort nederlag for både meg og barna. Hadde aldri gått med på det frivillig fordi det på ingen måte hadde vært barnas beste.

Anonymous poster hash: bd5d2...2f1