Hvordan blir dere når andre er bekymret for dere?

[Anonym bruker]

Jeg skal vise at jeg er sterk og tåler "alt". Sier alltid de rette tingene for vil ikke at andre skal bekymre seg for meg. Blir nesten overpositiv:/

 

Har i det siste fått det hørt det mye pga vansker med min egen helse og at samboer er til behandling for OCD og jeg er alene med ansvaret for 2 barn under 4 år.

 

Men for meg selv faller masken og jeg gråter mens jeg legger sammen klær etc.

Flere som føler de har 2 ansikt i slike sammenhenger?

 

Anonymous poster hash: 91fd3...74f

[Anonym bruker]

Samme her

Slitsomt

 

Anonymous poster hash: cf0eb...9f2

[Anonym bruker]

Absolutt. Trygg fasade utad, alt under kontroll.

Alene blir jeg svak og redd.

 

Anonymous poster hash: ee2ff...8a0

[Anonym bruker]

Me too....

 

Anonymous poster hash: 256da...dd6

[Anonym bruker]

Klarer ikke ta imot trøst og omsorg når jeg har det som verst. 

Anonymous poster hash: ee33e...e2c

[Anonym bruker]

Sånn er jeg bestandig. Ingen som vet hvordan jeg egentlig har det. Ikke engang mannen min. Jeg er verdens gladeste person utad, ikke type "seeee så fint og flott og hvor lykkelig vi er"-oppdateringer på fb, men hvis folk spør så sier jeg aldri hvordan jeg egentlig har det.

Det er litt slitsomt kjenner jeg, men for meg er det værre å vise den sårbare siden min.

 

Anonymous poster hash: 76c88...61a

[chriss04]

Jeg sier det som regel aldri når jeg har det vondt. Rett og slett fordi jeg hater at folk skal synes synd på meg. Takler rett og slett ikke å være sårbar 

[Anonym bruker]

I hear you sister!

Samme her, jeg pynter til og med på sannheten til legen min. Noe som selvsagt resulterer i at jeg ikke får frem hvordan jeg egentlig har det.

 

Anonymous poster hash: 7bb50...f9e

[Anonym bruker]

Ja jeg ble kjeftet opp av søsteren min at jeg måtte slutte å være så positiv og rolig hele tiden. Sa at det var lov å ikke være den sterke hele tiden. Men jeg klarer det bare ikke! I tillegg er jeg i helsevesenet og har en tendens til å bagatellisere plagene mine...samboer blir litt frustrert noen ganger :/

HI

 

Anonymous poster hash: 91fd3...74f

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på hvem det er som bekymrer seg.

 

Det er ytterst få som jeg har så stor tillit til at de får komme så nært at jeg svarer ærlig.

Når det stormer som værst tar jeg kontakt selv med en av dem når jeg er klar for å snakke.

 

Jeg er en veldig sterk person som har vært igjennom ganske mye så det skal faktisk mye til for å knekke meg. Men jeg har lært etter den store knekken at jeg må dele tanker ellers går det ikke. Heldigvis har jeg en venninne som er verdt sin vekt gull! Hun er min "ventil" og er trygg som en klippe og absolutt verdt tilliten jeg har vist henne. Dette går begge veier. Jeg er alltid der for henne også.

 

Det er litt rart at vi er så nære for vi er som natt og dag! Livene våre arter seg forskjellig og vi har helt forskjellig bakgrunn. Men likevel føler begge at ingen kan måle seg mot den andre i å høre på og være til hjelp hvis det er noe.

 

Jeg er evig takknemlig for vårt vennskap💖

 

Anonymous poster hash: 95cb6...77c