Hva hadde dere gjort hvis

[Anonym bruker]

dere hadde vært på ultralyd i uke 13-14 og fått vite at babyen så ut til å ha downs syndrom? Basert på nakkefold osv.. Hadde der fortsatt svangerskapet, eller valgt å avslutte det der?

 

Anonymous poster hash: 75cf1...5e5

[JessicaM50]

Utrolig vanskelig etisk dilemma. På en side ønsker jeg ikke at vi har et sorteringssamfunn, på den andre siden er et barn med denne lidelsen en jobb i seg selv resten av livet. Jeg aner ikke hva jeg ville gjort, men jeg håper dere finner en løsning som passer dere ❤️

[valkyrien]

Jeg hadde tatt abort.

[Anonym bruker]

Vet ikke

 

Anonymous poster hash: dbe08...4de

[Anonym bruker]

Kjempevanskelig avgjørelse.. På en side tenker jeg at det ville vært abort jeg hadde gått for, men er sannelig ikke sikker om jeg først hadde befunnet meg i den situasjonen. 

 

 

Anonymous poster hash: 84670...529

[Gme93]

Jeg hadde valgt å ta vare på barnet  

[Mumua]

Hadde bært frem barnet og gjort alt i mitt makt for at barnet mitt skulle fått ett så fantastisk liv som mulig. 

[Anonym bruker]

Tror det hadde blitt abort, med tungt hjerte ((( ♡

 

Anonymous poster hash: 89527...002

[Anonym bruker]

Hvis det var for noen år siden hadde jeg tatt abort. Hvis det var nå hadde jeg nok beholdt. Kommer an på situasjonen rundt tenker jeg. Har man et stabilt forhold? Økonomi? Støtte rundt seg? Jeg tenker det er viktigere med de faktorene rundt når man skal oppfostre barn med større behov enn det er til vanlig.

 

Anonymous poster hash: 728cb...171

[Anonym bruker]

Om det hadde vært mitt første barn, så hadde jeg beholdt. Nå som vi har et barn vet jeg med ganske stor sikkerhet at vi ikke hadde klart å ta vare på et barn med downs syndrom i tillegg til det barnet vi har fra før. Vi har dessverre oppdaget at vi ikke er så ressurssterke som vi trodde på forhånd.

Av samme grunn har vi valgt å ikke få flere barn, så om vi skulle havne i den situasjonen måtte det være et resultat av et "uhell".

Anonymous poster hash: 96a67...181

[Hjertefru]

Da hadde jeg tatt fostervannsprøve for å få vite det sikkert. Tror faktisk jeg hadde tatt abort hvis barnet hadde ds, men det er vanskelig å si uten å ha vært i en sånn vanskelig situasjon.

Tror ikke jeg har det som kreves for å gi et barn med såppass spesielle behov et godt liv, dernest unner jeg meg selv, mann og barn et godt liv. (Sier ikke at det ikke er et godt liv med barn med ds, men deres forstår hva jeg mener).

[SmellyCat]

Fortsatt svangerskapet.

[Anonym bruker]

Hadde det hvert 1. Eller 2. Barn hadde jeg beholdt. Dette var en diskusjon under disse svangerskapene, faktisk. Nå derimot er jeg usikker fordi dette ville blitt det 3. Barnet. Jeg vet mye om diagnosen da jeg jobber med flere barn med downs. Jeg vet hvor mye det _kan_ krever av foreldre og søsken, hvor mye tid og energi det tar fra søsken osv. Gjennom jobben ser jeg flere sider ved diagnosen enn de fleste andre, både positive og negative. Jeg er rett og slett redd det ville gått utover våre andre barn og jeg vet ikke om forholdet mellom mannen min og jeg ville klart det på nåværende tidspunkt. Hadde jeg i tillegg fått vite at fosteret hadde hjertefeil eller andre vanlige avvik som gjerne følger diagnosen ville jeg nok muligens tatt abort. Men det kan man jo ikke vite før man står i situasjonen. Alt jeg vet er at dersom det hadde hvert mitt første eller andre barn ville jeg med sikkerhet ha beholdt det.

 

Anonymous poster hash: 1f3da...1ff

[Gullunger]

Jeg hadde sikkert vurdert abort, men tror ikke jeg hadde klart det.

[Anonym bruker]

Abort. Uten tvil

 

Anonymous poster hash: 56613...880

[Anonym bruker]

Hadde tatt fostervannsprøve for å være sikker, og tatt abort om fosteret var sykt. Uten fostervannsprøve kan ingen vite sikkert, da kan du jo risikere å avslutte med et friskt barn.

 

Anonymous poster hash: 56a77...eac

[Anonym bruker]

Vi hadde ul i uke 12 for delvis å se barnets nakkefold, men verken mannen min eller jeg hadde tatt noen stilling til i forkant om hva vi skulle gjort hvis det viste seg at nakkefolden var stor. Mannen min sa før vi ble gravide, at han hadde ønsket abort, men mtp at vi mistet i abort i fjor og at vi kom forbi uke 12 denne graviditeten så hadde det ikke vært så enkelt å skulle ta et slik valg! Hadde vi bare visst at barnet "kun" hadde downs så hadde vi ikke vært i tvil, men ofte medfølger det andre alvorlige ting med barnet som kunne vært vanskelig å takle dessverre!

 

Anonymous poster hash: dae6a...4c1

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg hadde tatt abort.

[Anonym bruker]

Når jeg var gravid var jeg fast bestemt på å beholde samme hva så lenge barnet var levedyktig.

Men begge barna så friske ut så det ble aldri et valg jeg heller måtte ta.

Mitt yngste barn har dog en diagnose, man kan ikke se det på henne men hun er kraftig rammet og det er enormt mye ekstra arbeid.

Mannen taklet det ikke og forsvant ut av bildet så enda mer havnet på meg med å følge opp dette barnet og søsken.

 

Hadde jeg idag blitt gravid å fått vite at barnet med stor sannsynlighet har downs ville jeg tatt abort, ville ikke vært rettferdig mot noen av barna mine at jeg skulle velge enda et barn som ville kreve veldig mye. Men av samme grunn gjør jeg det jeg kan for å ikke bli gravid igjen.

 

Men før jeg fikk dette barnet hadde jeg nok svart at jeg ville beholde.

Alle barn gir stor glede, og jeg ville aldri vært uten noen av mine.

Jeg elsker de alle like mye frisk eller ikke, men hverdagen hadde vært utrolig mye enklere om barnet mitt var friskt, det ville også vært mindre bekymringer og slit som delte plassen med gleden.

Men barn som har ekstra behov krever langt mer av deg, det er ofte en kamp ikke bare å få hverdagen til å gå opp normalt sett, men en kamp for at barnet skal få det som det har rett på av hjelp. Og det er ikke lett å være moren eller faren til barnet som er andreledes, samfunnet er faktisk ikke så veldig inkluderende til tider og noen ganger fryktelig dømmende dessverre.

 

Samtidig skal man huske at downs kan bety et barn som overhode ikke klarer seg selv og må følges opp hele tiden, men også barn som er langt mindre rammet og klarer seg ganske bra  med bare litt ekstra hjelp.

Man vet ikke, på samme måte som man ikke vet om barnet som ser friskt ut på ul kommer ut med en diagnose lett eller tung.

Det finnes ingen garantier.

Anonymous poster hash: a2407...e34

[Anonym bruker]

Jeg er ganske sikker på at jeg hadde tatt abort. Det har jeg alltid tenkt, å står for det. Men en kan jo aldri vite når en først er i situasjonen.

Jeg er forøvrig 13 uker på vei nå, å har ikke endret ståsted sålangt.

 

Anonymous poster hash: 2869a...0cb

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt fostervannsprøve så raskt som mulig, og dersom den viste trisomier av noe slag ville jeg nok avsluttet svangerskapet.

Anonymous poster hash: b5dae...fdc

[Anonym bruker]

Tatt abort. Uten tungt hjerte. Jeg har tre baarn fra før, og deres behov er også viktige.

Anonymous poster hash: 03a05...21c

[chriss04]

Har tatt abort en gang før. Det var så vanskelig for meg at jeg lovte meg selv at det skulle jeg aldri gjøre igjen. Men jeg er ikke i stand til å ta på meg så mye arbeid som det er å ha barn med down syndrom- i hvertfall ikke slik situasjonen min er i dag. Jeg hadde nok med tungt hjerte valgt å avslutte svangerskapet

[Anonym bruker]

Hadde andre tester bekreftet downs så hadde jeg nok tatt abort. Jeg har det ikke i meg å tilrettelegge på en sånn måte for et menneske med downs tror jeg. All ære til de som kan det, jeg har ingen lyst ganske enkelt. Trist dog.

Anonymous poster hash: 74576...c46

[Anonym bruker]

Før ville jeg sagt at jeg ville beholdt, men nå som jeg har 3 barn så måtte jeg virkelig ha tenkt nøye gjennom det å det er ikke lenger like sikkert at jeg ville beholdt. Jeg tror ett sykt barn hadde krevd utrolig mye av meg og jeg vet ikke om jeg hadde følt at jeg hadde strekt til med 4 barn der den ene hadde vært sykt å krevd mer.

 

Anonymous poster hash: 06164...e3d