Barn, gode venner -men singel og ensom

[Anonym bruker]

Hvordan kan man være ensom selv om man har egne barn, og gode venner?

Føler meg så j... ensom....

Hva gjør man med det... ligger jo bare i hodet, styre følelsene til å føle seg mindre ensom? 

Bare noen måneder siden jeg ble kasta ut... burde jo sikkert bare være singel en stund til alt er på plass? 

 

What to do? 

Finnes det noen single og lykkelige? 

Anonymous poster hash: e4821...e6b

[Anonym bruker]

Jeg er singel, lykkelig, og snart selvvalgt alenemor.

Kunne ikke falt meg inn å hatt det noe annerledes heller, da jeg ikke er typen til å ha kjæreste/samboer, og trives best alene. 

 

Men det er vel personlighetsavhengig. Noen er skapt til å være alene, mens andre trives best i par.

Anonymous poster hash: 89ed9...fd0

[Anonym bruker]

Man savner jo sjeldent den å gjøre noe med. Men man savner den å gjøre ingenting med! 

Anonymous poster hash: d6e01...acb

[Anonym bruker]

 

Man savner jo sjeldent den å gjøre noe med. Men man savner den å gjøre ingenting med! 

 

Anonymous poster hash: d6e01...acb

 

Helt enig...

 

Anonymous poster hash: e4821...e6b

[Anonym bruker]

Jeg er selvvalgt alenemor til tre (4,7 og 11 år gamle). Har som deg mange gode venner og har foreldre og søsken m familier i området. Det er lange dager og mye å gjøre, men jeg stortrives! Skulle ha brutt forholdet lenge før jeg gjorde, for jeg hadde en av disse "udugelige" og uengasjerte mennene som mange klager på her inne..... Jeg er gladere, barna mer harmoniske og livet lettere. MYE heller alene enn i et elendig forhold!!

Var i dette forholdet (ikke like dårlig hele tida, da) siden jeg var 17 år, så er uvant å være alene. Det skal bli lenge til det kommer en ny mann inn i dette huset - nå bare nyter jeg å være min egen herre!!

 

Anonymous poster hash: f3ef3...c2c