Når søsken bryter kontakten

[Anonym bruker]

Er det noen her, eller som vet om noen som har mistet kontakten med sine søsken? Hvor det er så store konflikter, ting som er sagt og gjort, som er umulig å reparere.

 

Det er vondt. Hvordan komme seg videre i livet, når den andre parten avviser all tilnærming?

 

 

Anonymous poster hash: 9b3bf...ecc

[lover]

har ikke erfaring. vil si det er fint du står i og forsøker å ha kontakt. vet om en familie der det er sånn etter flere ti år.

sikkert veldig vondt. lykke til.

[Anonym bruker]

Har ikke brutt kontakten, men noe som skjedde for et par år siden førte til at jeg til min store overraskelse skjønte at mitt eneste søsken ikke er spesielt interessert i å være sammen med meg. Det er sikkelig sårende å oppdage noe sånt i en alder av 40 år (!) Jeg har stått på og stilt opp for dette mitt søsken og familien i alle år og det er svært sårt. Jeg skyver det bak i hodet og vanen med å stikke innom med pizza osv har jeg selvsagt sluttet med.

Anonymous poster hash: 9245b...cbd

[Anonym bruker]

Når søsteren din stikker av med ditt barns far, da er man ikke særlig interessert i å ha mer kontakt med henne. Så ja. 

Anonymous poster hash: 34d00...2a6

[Anonym bruker]

Søskenbarna mine ( to søstre) har aldri likt hverandre noe særlig. De har totalt ulik personlighet og kranglet seg gjennom hele oppveksten. Nå er de voksne og har ingen kontakt utover at de treffes til store familiesamlinger som bryllup og dåp. Jeg tror ikke de har noen interesse av det rett og slett, de har en søster til som begge har kontakt med.

Litt trist igrunnen.

 

Anonymous poster hash: bebcb...f85

[Anonym bruker]

Jeg har ingen kontakt med søsteren min etter konflikter i oppveksten som endte med at jeg ble flyttet i fosterhjem mens hun fikk bo hjemme. Det var hun som brøt kontakten.

 

Anonymous poster hash: 794d7...396

[Anonym bruker]

Jeg har ikke kontakt med søsteren min lenger. Det var mitt valg. Vi treffes kanskje annethvert år hos foreldrene våre, hvor vi prater høflig. Søsteren min er Igrunnen verdens snilleste dame, men det kom til et punkt hvor jeg gruet meg til å treffe/prate med henne, da samtalen utvikler seg veldig negativt. Hun har til tider også lagt seg veldig opp i min privatøkonomi. Vi er for forskjellige som personer

 

Anonymous poster hash: 67a40...050

[Anonym bruker]

Jeg er i en slik situasjon, og det er veldig vondt. Føles som om h*n er død uten at jeg har lov å sørge. Var ille før da vi bodde ganske nærme hverandre. jeg vil ikke gå inn i konfliken i fare for å utlevere noen og bli gjenkjent. men det er vondt for våre foreldre og barn. jeg sliter enda, men ikke like mye. nærmer seg 10 år siden vi brøt kontakten nå.

 

Vi var veldig nære da vi vokste opp. perlevenner og hadde mange fellese venner og interesser...

 

Møtes i begravelser o,l og hilser iallefall normalt på hverandre. 

 

Har innsett at dette er det beste. 

Anonymous poster hash: 47e35...ec5

[Anonym bruker]

Hva med at dere begge blir voksne, tar en prat og løser konflikten. Ikke minst for foreldrene deres skyld. Livet er rett og slett for kort til dette tullet. Hva hvis broren eller søsteren din dør i en ulykke eller blir alvorlig syk og dør. Hva da? Da et det for sent.

 

Prøv å strekke ut en hånd, den andre parten lider nok like mye.

 

Kom igjen. Du vet ikke hva morgendagen bringer. Jeg brøt kontakten med min far. Vi snakket ikke sammen på 5 år. Så dør han i en ulykke.....jeg sliter den dag i dag for at vi ikke skværet opp. Det viste seg at han led stort at vi ikke hadde kontakt

 

Kunne gitt alt for å få han tilbake.

 

Anonymous poster hash: 1148d...7bc

[skjotta]

Jeg kan ikke.se for meg noe som skal gjøre at jeg og min søster bryter kontakt. Vi er for viktige for hverandre.

 

Konflikter har vi og diskusjoner så busta fyker, men vi gjør oss ferdige og skiller mellom det å være søstre og det å være uenige.

 

Vi er ikke venninner som krangler og furter i hver vår krok. Vi er søstre, vi er alltid der for hverandre, om vi er enige eller ikke, og vi klarer begge å sette våre egne tanker og behov til side når den andre trenger søsteren sin.

[Anonym bruker]

Folk forandrer seg og når noen snur seg vekk fra en utstrakt hånd gang på gang må man bare innse at sånn er det. Søteren min er svært usikker og jeg mistenker at det er mannens paranoide holdning som har gnidd av på henne. Verst er det fordi barna våre leker så bra sammen og de har mistet den muligheten. Det er sårt og vil nok aldri bli bra igjen, men man kan ikke ha et godt forhold bare fra den ene siden.

 

Anonymous poster hash: 414bc...dd3

[Anonym bruker]

De få jeg kjenner som har brutt kontakt med noen i familien forstår jeg veldig godt. Selv om man er søsken trenger man ikke å like hverandre og godta alt. Venner velger man, familen er der.

Jeg har et søsken jeg gjerne ville byttet bort. Hvis jeg hadde fått en telefon om at vedkommende var død, så hadde jeg faktisk vært lettet. Det eneste jeg har problem med er å forstå at jeg deler DNA med denne forferdelige personen.

 

Så beklager men du får ingen sympati fra meg (-hvis det er du som er i denne situasjonen). Du har nok oppført deg grusomt hvis du er blitt kuttet ut av livet til noen, og du fortjener det sikkert.

 

Anonymous poster hash: 6cb97...152

[Anonym bruker]

 

Er det noen her, eller som vet om noen som har mistet kontakten med sine søsken? Hvor det er så store konflikter, ting som er sagt og gjort, som er umulig å reparere.

 

Det er vondt. Hvordan komme seg videre i livet, når den andre parten avviser all tilnærming?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9b3bf...ecc

Jeg brøt kontakt med min bror i voksen alder fordi han utsatte meg for seksuelle overgrep som barn.. for meg var dette det beste og jeg har det bedre med å ikke ha han i livet mitt..familien vet om det og støtter meg.. selvfølgelig kan det oppstå problemer i ulike sammenkomster, men familien hjelper meg i slike situasjoner. .

 

 

Anonymous poster hash: 08819...701

[Anonym bruker]

Jeg har en bror som er flyttet på en annen kant av landet, etablert seg der med kone og barn.

 

Vi har aldri hatt noen konflikter, men merker at min bror overhodet er interessert i å ha kontakt med meg og min søster.

Svarer ikke på meldinger, ringer aldri, ringer jeg han har han aldri tid til å snakke, kommer aldri på besøk selv om vi har invitert de maaange ganger etc etc.

 

Synes det er veldig merkelig... Med hånden på hjertet kan jeg si at vi aldri har hatt noen konflikter. Tror bare han rett og slett synes han har nok med seg og familien og prioriterer vår foreldre og bortprioritert sine søsken.

Veldig synd, men etter mange år har jeg gitt opp...

 

Anonymous poster hash: 22cb3...2a0

[Anonym bruker]

Tja, har ikke brutt kontakten med min søster, men har veldig lite med henne å gjøre. Hun er voksen, men oppfører seg som en tenåring. Hun blir skuffa og fornærma for alt, og er ikke ting akkurat slik hun vil så er det krise. Hun inviterer aldri og kommer sjelden når hun blir invitert. Dessuten er hun lite sympatisk og dessverre i mine øyne lite likandes. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, så da er det som det er. Vi krangler ikke og kan fint omgås i familiesammenheng, men har ikke noe med hverandre å gjøre ut over det.

 

Anonymous poster hash: 87fd0...6dc

[Anonym bruker]

Har et søsken som lider av en form for sosial angst, vært mye mer til historien enn bare det også. Var mitt søskens valg å bryte kontakt, flytte langt unna og snakker kun litt med foreldrene våre, men ikke med vårt tredje søsken. Ingen spesielle konflikter. Har lært meg å leve med det, men vært mye sint og lei meg tidligere. Kanskje spesielt fordi mine barn aldri har møtt dette menneske. Nå er jeg mere likeglad.

 

Døra mi er åpen om vedkommende ønsker det, men jeg rekker ikke selv uten hånden flere ganger.

Anonymous poster hash: 9f3b7...5fb

[Anonym bruker]

Hva med at dere begge blir voksne, tar en prat og løser konflikten. Ikke minst for foreldrene deres skyld. Livet er rett og slett for kort til dette tullet. Hva hvis broren eller søsteren din dør i en ulykke eller blir alvorlig syk og dør. Hva da? Da et det for sent.

 

Prøv å strekke ut en hånd, den andre parten lider nok like mye.

 

Kom igjen. Du vet ikke hva morgendagen bringer. Jeg brøt kontakten med min far. Vi snakket ikke sammen på 5 år. Så dør han i en ulykke.....jeg sliter den dag i dag for at vi ikke skværet opp. Det viste seg at han led stort at vi ikke hadde kontakt

 

Kunne gitt alt for å få han tilbake.

 

Anonymous poster hash: 1148d...7bc

 

Jeg er anonym, nr 8, og det er min største skrekk i livet. Men situasjonen er låst.

Er partner inne i bilde hos oss som er (p)syk som har spilttet oss. 

 

Nr 8

 

Anonymous poster hash: 47e35...ec5

[Anonym bruker]

Hva med at dere begge blir voksne, tar en prat og løser konflikten. Ikke minst for foreldrene deres skyld. Livet er rett og slett for kort til dette tullet. Hva hvis broren eller søsteren din dør i en ulykke eller blir alvorlig syk og dør. Hva da? Da et det for sent.

 

Prøv å strekke ut en hånd, den andre parten lider nok like mye.

 

Kom igjen. Du vet ikke hva morgendagen bringer. Jeg brøt kontakten med min far. Vi snakket ikke sammen på 5 år. Så dør han i en ulykke.....jeg sliter den dag i dag for at vi ikke skværet opp. Det viste seg at han led stort at vi ikke hadde kontakt

 

Kunne gitt alt for å få han tilbake.

 

Anonymous poster hash: 1148d...7bc

Alle har vi forskjellige grunner, og du vet ikke hvorfor. Det er ABSOLUTT IKKE alt som kan tilgies

Selv er det min far jeg brøt kontakt med, ikke sett han på 18 år.

Den dagen jeg får telefon om at han er død, skal jeg feire med champagne.

 

Anonymous poster hash: aae97...ee4

[Anonym bruker]

 

Hva med at dere begge blir voksne, tar en prat og løser konflikten. Ikke minst for foreldrene deres skyld. Livet er rett og slett for kort til dette tullet. Hva hvis broren eller søsteren din dør i en ulykke eller blir alvorlig syk og dør. Hva da? Da et det for sent.

 

Prøv å strekke ut en hånd, den andre parten lider nok like mye.

 

Kom igjen. Du vet ikke hva morgendagen bringer. Jeg brøt kontakten med min far. Vi snakket ikke sammen på 5 år. Så dør han i en ulykke.....jeg sliter den dag i dag for at vi ikke skværet opp. Det viste seg at han led stort at vi ikke hadde kontakt

 

Kunne gitt alt for å få han tilbake.

 

Anonymous poster hash: 1148d...7bc

Alle har vi forskjellige grunner, og du vet ikke hvorfor. Det er ABSOLUTT IKKE alt som kan tilgies

Selv er det min far jeg brøt kontakt med, ikke sett han på 18 år.

Den dagen jeg får telefon om at han er død, skal jeg feire med champagne.

 

Anonymous poster hash: aae97...ee4

Seksuelle overgrep forstår jeg

 

Anonymous poster hash: 1148d...7bc

[Anonym bruker]

 

 

Hva med at dere begge blir voksne, tar en prat og løser konflikten. Ikke minst for foreldrene deres skyld. Livet er rett og slett for kort til dette tullet. Hva hvis broren eller søsteren din dør i en ulykke eller blir alvorlig syk og dør. Hva da? Da et det for sent.

 

Prøv å strekke ut en hånd, den andre parten lider nok like mye.

 

Kom igjen. Du vet ikke hva morgendagen bringer. Jeg brøt kontakten med min far. Vi snakket ikke sammen på 5 år. Så dør han i en ulykke.....jeg sliter den dag i dag for at vi ikke skværet opp. Det viste seg at han led stort at vi ikke hadde kontakt

 

Kunne gitt alt for å få han tilbake.

 

Anonymous poster hash: 1148d...7bc

Alle har vi forskjellige grunner, og du vet ikke hvorfor. Det er ABSOLUTT IKKE alt som kan tilgies

Selv er det min far jeg brøt kontakt med, ikke sett han på 18 år.

Den dagen jeg får telefon om at han er død, skal jeg feire med champagne.

 

Anonymous poster hash: aae97...ee4

Seksuelle overgrep forstår jeg

 

Anonymous poster hash: 1148d...7bc

Nei, så absolutt ikke. Og der beviste du at du IKKE vet hvorfor noen velger/må bryte kontakt med familie!

 

Anonymous poster hash: aae97...ee4

[Anonym bruker]

Kusina mi brøyt kontakten med sine to halvsøstre. Da faren deres lå for døden ville de ikke ha henne som arving og ladge et helvete for at ikke hun skulle arve sin far. Ingen konflikter før faren ble dødssyk. Arv og penger kan få frem det verste i folk!

Anonymous poster hash: a55eb...7e3

[Anonym bruker]

Jeg har brutt med min bror.

Han er narkoman og for å sjerme meg selv (og ette hvert barna mine) mot alle ringvirkningene som rammer pårørende til narkomane har jeg valgt å ha så liten kontakt som mulig.

 

Jeg sto i det med ham i 15 år. 15 år med lyving, stjeling, bekymringer og skuffelser. Og angst for alt som kunne hende med ham. Ingenting hjalp uten at han vil hjelpe seg selv!

 

Utrolig mange som ikke evner å sette seg inn i en slik situasjon og som bør holde meningene sine for seg selv!

Det har ikke vært et lett valg, men et nødvendig valg

 

Anonymous poster hash: 7c52c...9fb

[Anonym bruker]

Jeg har brutt med min bror.

Han er narkoman og for å sjerme meg selv (og ette hvert barna mine) mot alle ringvirkningene som rammer pårørende til narkomane har jeg valgt å ha så liten kontakt som mulig.

 

Jeg sto i det med ham i 15 år. 15 år med lyving, stjeling, bekymringer og skuffelser. Og angst for alt som kunne hende med ham. Ingenting hjalp uten at han vil hjelpe seg selv!

 

Utrolig mange som ikke evner å sette seg inn i en slik situasjon og som bør holde meningene sine for seg selv!

Det har ikke vært et lett valg, men et nødvendig valg

 

Anonymous poster hash: 7c52c...9fb

Har en bror som jeg også må holde meg unna. Han er nok psykisk syk, men han selvmedisinerer med alkohol. Og det har vært så negativt for alle, at nå som han er på avvenning er det likevel ikke noe særlig tilnærming.

 

Anonymous poster hash: 3f743...2ac