Har ikke leger oppfølgingsansvar?

[Anonym bruker]

Min bestemor er 70 år og har de siste 3 årene gradvis blir mer og mer glemsk, nedstemt og delvis endret personlighet. Sprek som bare det og lager mat og vasker hus og styrer på men spør om det samme 3 ganger på 10 minutter..

Hun har vært hos fastlegen flere ganger, tok en "dementtest" som ikke viste noen te4gn til demens i følge legen. Men bestemor sa hun var mye trist og gråt ofte. Derfor skrev legen ut medisin mot depresjon. Deretter ingen avtale. Så hun tok medisinen til det var tomt, men fortsatte ikke. Hun husket ikke hvorfor hun skulle ta den medisinen og ingen vet helt hva som ble sagt av legen.

Uansett, dette er 2 år siden. Etter å ha mast på legen flere ganger ble hun sengt videre til geriatrisk poliklinikk der prøver viser depresjon og demens der dem skal behandle depresjonen før dem finner ut hvor langt demenssykdommen har kommet. 

Det jeg synes er veldig rart er at fastlegen bare gå henne medisin mot depresjon og ikke fulgte noe opp? Da jeg var med til legen etter 2 år sa legen at hun trodde ikke det var så ille lengre siden min bestemor ikke hadde sagt noe om at hun fortsatt var mye trist..

Tenker at dette burde blitt tatt videre for minst 2 år siden og har dårlig sambittighet for at jeg ikke prøvde mer eller noe annet for å få hjelp fortere, de siste årene har ikke vært gode år for henne og jeg ønsker bare at de årene hun har igjen blir så bra som mulig.

Anonymous poster hash: 698fe...23b

[Anonym bruker]

Jo, legen burde nok ha satt henne opp på en oppfølgingssamtaler utfra det du beskriver.

 

Samtidig er ikke en lege ansvarlig for at hans pasienter til enhver tid. Pasienter som ikke er umyndiggjort kan i praksis gjøre som de selv vil. Ingen kan tvinge de til legen. For alt legen visste, kan din bestemor ha blir bedre av sin depresjon og ikke hatt behov for flere legetimer eller medisiner.

 

Dere er jo også hennes nærmeste pårørende og er derfor nærmest til å vurdere hennes tilstand (uten om henne selv). Hvis dere var bekymret for at hun sluttet på medisiner, burde jo dere ha tatt henne med til legen. Legen er ikke synsk og kan ikke gjette hvordan alle hans/hennes pasienter til enhver tid har det. Hvorfor har ikke dere tatt henne med til legen i disse årene hvis dere mente hun trengte oppfølging?

 

Anonymous poster hash: 18462...0b6

[Anonym bruker]

Jo, legen burde nok ha satt henne opp på en oppfølgingssamtaler utfra det du beskriver.

 

Samtidig er ikke en lege ansvarlig for at hans pasienter til enhver tid. Pasienter som ikke er umyndiggjort kan i praksis gjøre som de selv vil. Ingen kan tvinge de til legen. For alt legen visste, kan din bestemor ha blir bedre av sin depresjon og ikke hatt behov for flere legetimer eller medisiner.

 

Dere er jo også hennes nærmeste pårørende og er derfor nærmest til å vurdere hennes tilstand (uten om henne selv). Hvis dere var bekymret for at hun sluttet på medisiner, burde jo dere ha tatt henne med til legen. Legen er ikke synsk og kan ikke gjette hvordan alle hans/hennes pasienter til enhver tid har det. Hvorfor har ikke dere tatt henne med til legen i disse årene hvis dere mente hun trengte oppfølging?

 

Anonymous poster hash: 18462...0b6

Hun har vært til legen MYE dem siste årene og vi trodde vel at det stemte det bestemor ga uttrykk for, at det ble bedre. Hun har vært der for flere forskjellige ting og vi har ringt å snakket direkte med legen for å få vite hva som ble sagt. Legen har sagt at hun ikke har nevnt tristheten og glemskheten mer, så hun trodde det var ok. Men så er det bare det at bestemor ikke liker å klage som hun kaller det..eller glemmer det hun skulle til legen for.

 

Anonymous poster hash: 698fe...23b

[Anonym bruker]

 

Jo, legen burde nok ha satt henne opp på en oppfølgingssamtaler utfra det du beskriver.Samtidig er ikke en lege ansvarlig for at hans pasienter til enhver tid. Pasienter som ikke er umyndiggjort kan i praksis gjøre som de selv vil. Ingen kan tvinge de til legen. For alt legen visste, kan din bestemor ha blir bedre av sin depresjon og ikke hatt behov for flere legetimer eller medisiner.Dere er jo også hennes nærmeste pårørende og er derfor nærmest til å vurdere hennes tilstand (uten om henne selv). Hvis dere var bekymret for at hun sluttet på medisiner, burde jo dere ha tatt henne med til legen. Legen er ikke synsk og kan ikke gjette hvordan alle hans/hennes pasienter til enhver tid har det. Hvorfor har ikke dere tatt henne med til legen i disse årene hvis dere mente hun trengte oppfølging?Anonymous poster hash: 18462...0b6

Hun har vært til legen MYE dem siste årene og vi trodde vel at det stemte det bestemor ga uttrykk for, at det ble bedre. Hun har vært der for flere forskjellige ting og vi har ringt å snakket direkte med legen for å få vite hva som ble sagt. Legen har sagt at hun ikke har nevnt tristheten og glemskheten mer, så hun trodde det var ok. Men så er det bare det at bestemor ikke liker å klage som hun kaller det..eller glemmer det hun skulle til legen for. Anonymous poster hash: 698fe...23b

Hvis hun faktisk har vært til legen, legen har undersøkt henne og spurt og hun ikke har gitt uttrykk for tristhet eller depresjon så er det ikke mye en fastlege kan gjøre dessverre. En konsultasjon varer kanskje i 10 min. Hvis pasienten gir uttrykk for at alt er bra, så kan han jo ikke fortsette å skrive ut medisiner til henne! En fastlege vil i såfall være avhengig av annen informasjon, f.eks fra pårørende, for å avdekke noe.

 

Anonymous poster hash: 18462...0b6

[Anonym bruker]

Hvis hun er så glemsk som du sier, bør dere være med henne inn til legen. Hun vil sansynligvis ikke innrømme at hun begynner å bli dement selv. All den tid du vet at hun er som hun er, bør du følge opp legetimer o.l for henne. Hun klarer det jo ikke selv, tydeligvis.

Anonymous poster hash: ea125...85b