Er dette greit?

[Anonym bruker]

Vi er tre søsken. To av oss har flyttet til hhvis Ålesund og Trondheim, mens sistemann bor igjen i Arendal der vi vokste opp. Jeg kommer hjem på ferie to ganger i året og bruker hele ferien min på dette - slik at mine foreldre og søster får tilbragt tid med meg og barna (da de er/var lei seg for at vi bor så langt unna).

 

De to siste årene når vi har vært på besøk så har situasjonene vært omtrent slik. Mamma har sittet og lest bøker eller spilt på i-pad'en sin, min søster har vært innom på korte besøk - vi har aldri blitt bedt hjem til henne...da har jeg måttet invitere meg selv - og jeg har følt en heller laber interesse for å treffe oss.

 

Altså, vi gjør ting sammen men hvis jeg ser på helheten så er det lite interesse for å tilbringe tid sammen med barna (som begynner å bli store (10 og 12)) og jeg sitter her og revurderer i det hele tatt å komme hjem til sommeren.

 

Jeg blir egentlig ganske lei meg når jeg tenker på det, for det eneste mine foreldre finner på med barna er å sette dem foran tv'n. Og mamma lever sitt eget liv i sin lille boble og tar seg ikke en gang tid til å enten lese for barna...spille et spill med dem el.l. Så det er jeg som blir sittende å gjøre dette - hvilket er helt greit, men da kunne jeg likegodt ha blitt hjemme.

 

Så nå tenker jeg på å kutte ut neste ferie og heller dra på egen ferie med barna. Er dette frekt? Jeg mener, jeg har alltid følt en slags "plikt" til å komme hjem slik at de får ha kontakt med barna selv om vi bor langt unna (mine foreldre er på besøk hos meg minst én gang i året, men det er litt samme opplegg da også). Men jeg føler at jeg like godt kunne ha hatt et par flere skype-samtaler og så kuttet ut bryet med besøk hos dem.

 

Hvor egoistisk av meg er det og tenke på meg selv og hva jeg føler er riktig for meg? Får dårlig samvittighet bare jeg tenker slik....

Anonymous poster hash: b50c8...88a

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg hadde heller reist et annet sted til sommeren. Er jo ikke noe poeng å reise til din familen når de ikke er så særlig interessert i å finne på ting med dere. Og du bør ikke ha dårlig samvittighet for det.

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du skal ha noen som helst dårlig samvittighet for å heller da ett annet sted. Sikker mange andre steder ungene dine heller vi dra.

 

Jeg os mine to søsken har også plassert oss i hver vår by men foreldrene våre en annen plass. Jeg og familien min drar annen hver sommer til mine foreldre og er da innom ene søskenet samtidig og annet hvert år dra vi til det andre søskenet og er der 1 uke.

Ingen av de kommer til oss. 

Resten av ferien bruker vi til annen ferie.

Anonymous poster hash: 2932b...62d

[Anonym bruker]

 

Jeg syns ikke du skal ha noen som helst dårlig samvittighet for å heller da ett annet sted. Sikker mange andre steder ungene dine heller vi dra.

 

Jeg os mine to søsken har også plassert oss i hver vår by men foreldrene våre en annen plass. Jeg og familien min drar annen hver sommer til mine foreldre og er da innom ene søskenet samtidig og annet hvert år dra vi til det andre søskenet og er der 1 uke.

Ingen av de kommer til oss. 

Resten av ferien bruker vi til annen ferie.

 

Anonymous poster hash: 2932b...62d

 

Mye skrivefeil ser jeg, men håper du forstår

 

Anonymous poster hash: 2932b...62d

[Anonym bruker]

Reis hvor du vil uten dårlig samvittighet.

Anonymous poster hash: 0fa0d...e6f

[Anonym bruker]

Hi

Det som er så "hyklersk" og som jeg får så vondt i magen av å høre, er uttalelser om at "vi savner dere" og "gleder meg til dere kommer" - og så når vi er der så er vi kun statister føler jeg.

 

Jeg vet jeg burde snakket med dem om det, men både min mor og min søster er så hårsåre og jeg vet at dette kan bli mottatt helt feil. Og så føler jeg vel at voksne mennesker burde ha en viss selvinnsikt og skjønne litt av situasjonen selv.

 

Har dårlig samvittighet mest for pappa, da han faktisk prøver så godt han kan når vi er der. Men selv om jeg har rolige barn som oppfører seg bra stort sett hele tiden, så føler jeg kanskje at vi forstyrrer "voksenroen" deres når vi kommer. Rart med det - men det er akkurat som om det blir for mye med to ukers besøk. Men jeg kan jo ikke komme på en ettermiddagstur heller

Anonymous poster hash: b50c8...88a

[Anonym bruker]

Vi hadde samme problemet med svigers... helt til mannen sa det rett ut: "I år gidder vi ikke å komme, for dere er så opptatt med å glo på ipad og tv at dere ikke merker at vi er der likevel." Finnes sikkert penere måter å si det på da, men de tok det til seg i alle fall.

Anonymous poster hash: 3f978...0b5

[Anonym bruker]

Hadde kanskje tatt noen dager av ferien hos dem. Resten av ferien hadde jeg gjort noe annet. Det kommer jo også litt an på hvor lyst barna har til å være hos besteforeldrene. Evt. hadde jeg tatt hele ferien annet sted og sagt at besteforeldrene kunne komme og besøke dere hjemme når det passer for dem.

 

Anonymous poster hash: ab0e1...510

[Anonym bruker]

 

Vi hadde samme problemet med svigers... helt til mannen sa det rett ut: "I år gidder vi ikke å komme, for dere er så opptatt med å glo på ipad og tv at dere ikke merker at vi er der likevel." Finnes sikkert penere måter å si det på da, men de tok det til seg i alle fall.

 

Anonymous poster hash: 3f978...0b5

 

 

Forresten så har vi begynt å bli maks en uke når vi er der, selv om det er langt å reise. Da blir det mer sånn at man må utnytte tiden og gjøre ting sammen, ikke at alt blit utsatt fordi man har jo så god tid... Så har vi ferie igjen å bruke på andre ting også.

 

Anonymous poster hash: 3f978...0b5

[Anonym bruker]

Hadde glatt sagt at denne sommeren har du lovet barna noen andre opplevelser så dere kan ikke bli så lenge som dere pleier.

 

Så kommer du på fredag og reiser hjem på onsdag, da vil de føle seg forpliktet til å faktisk være sammen med dere for dere skal jo snart hjem igjen og dere har resten av ferien til å gjøre noe annet.

 

To uker lange familiebesøk er altfor lenge!

 

Anonymous poster hash: 8a797...203

[soleia]

To veker er lenge å vere på besøk.  Ville korta det ned til rundt tre dagar, og så reist vidare på ferie.

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg veldig godt, for min svigermor er slik hun også. Vi bor i en annen del av landet enn henne, og hun klager over at hun savner barnebarna, og det er jo hyggelig. 

 

Men når hun kommer hit tar hun noen bilder med barnebarna som postes på Facebook, og resten av oppholdet brukes på shopping (vi er i Oslo, og hun i nord). Hun kommer ofte hjem igjen etter at barna har lagt seg, og snakker knapt med dem resten av tiden. Hun tilbyr seg aldri å passe dem, eller liknende.

 

Så drar hun hjem igjen etter en uke, og begynner klagingen igjen. Hun liker ikke meg, og skylder på at jeg har tatt fra henne barnabarna siden vi bor der jeg er fra. At mannen min flyttet hit for lenge siden er irrelevant.

 

Du burde bare droppe det, og se om de kanskje kommer til dere istedetfor. Ille la deg manipuleres til dårlig samvittighet, i hvertfall. Det tok meg litt til å forstå hva svigermor drev med, og jeg hadde mye dårlig samvittighet. 

 

Lykke til! :-)

Anonymous poster hash: 9b78f...fdf