Er dette greit?

[Anonym bruker]

Vi er tre søsken. To av oss har flyttet til hhvis Ålesund og Trondheim, mens sistemann bor igjen i Arendal der vi vokste opp. Jeg kommer hjem på ferie to ganger i året og bruker hele ferien min på dette - slik at mine foreldre og søster får tilbragt tid med meg og barna (da de er/var lei seg for at vi bor så langt unna).

 

De to siste årene når vi har vært på besøk så har situasjonene vært omtrent slik. Mamma har sittet og lest bøker eller spilt på i-pad'en sin, min søster har vært innom på korte besøk - vi har aldri blitt bedt hjem til henne...da har jeg måttet invitere meg selv - og jeg har følt en heller laber interesse for å treffe oss.

 

Altså, vi gjør ting sammen men hvis jeg ser på helheten så er det lite interesse for å tilbringe tid sammen med barna (som begynner å bli store (10 og 12)) og jeg sitter her og revurderer i det hele tatt å komme hjem til sommeren.

 

Jeg blir egentlig ganske lei meg når jeg tenker på det, for det eneste mine foreldre finner på med barna er å sette dem foran tv'n. Og mamma lever sitt eget liv i sin lille boble og tar seg ikke en gang tid til å enten lese for barna...spille et spill med dem el.l. Så det er jeg som blir sittende å gjøre dette - hvilket er helt greit, men da kunne jeg likegodt ha blitt hjemme.

 

Så nå tenker jeg på å kutte ut neste ferie og heller dra på egen ferie med barna. Er dette frekt? Jeg mener, jeg har alltid følt en slags "plikt" til å komme hjem slik at de får ha kontakt med barna selv om vi bor langt unna (mine foreldre er på besøk hos meg minst én gang i året, men det er litt samme opplegg da også). Men jeg føler at jeg like godt kunne ha hatt et par flere skype-samtaler og så kuttet ut bryet med besøk hos dem.

 

Hvor egoistisk av meg er det og tenke på meg selv og hva jeg føler er riktig for meg? Får dårlig samvittighet bare jeg tenker slik....

Anonymous poster hash: b50c8...88a