Pappa vil ha meg ut av huset mens jeg er gravid

[Anonym bruker]

 

Jeg har ett stort problem! Jeg er gravid, kommet over halveis i svangerskapet. Min kjæreste vil ikke ha noe med kommende barnet vårt og meg. Det ble slutt pga jeg beholdt barnet, faren min er i mot dette svangerskapet også. Bor hjemme altså med mine foreldre, er uten jobb. Har vært på mange visninger men har ikke lyktes med leilighet enda. Men holder meg opptadert på finn hele tiden.

Mitt største bekymring er at han maser på min mor (siden han ikke snakker til meg lenger selv om at vi bor i samme hus) hele tiden på at jeg må komme meg ut av huset så fort som mulig.

Han vil ikke ha meg her mens jeg går rundt gravid.

Jeg har det utorlig fælt, har ikke noe glede av å være gravid.

Det er sjeldent jeg setter meg å spiser middag med familien min siden jeg vet hvor mye min far hater meg.

Når jeg er på kjøkkenet/stua er jeg som regel bare for å hente mat så stenger jeg meg på rommet å spiser og er stort sett der hele dagen. Det har skjedd offte at han kommenterer eller slenger stygge ord når jeg henter mat fra kjøleskapet siden han kan se når jeg er på kjøkknet. Det er utrolig vondt, jeg sitter offte våken om nettene fordi jeg ikke får sove pga det gjør så utorlig vondt og jeg er så bekymret på hvor jeg skal gjøre av meg.

Blir også bekymret for barnet, når jeg ikke har det så bra så vil ikke barnet ha det bra i magen heller. Offte legger jeg meg sulten fordi jeg ikke tørr å hente mat.

Kunne jo seff ha gått til butikken selv. Men nærmeste butikk er 10 km fra huset. Og det går sjeldent buss.

Har pratet med NAV om dette, deres forslags var mødrehjem, men det anbefalte de heller ikke med tanke på at det var mye rart der.

Jeg føler meg utorlig trist og psykisk sliten. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

[Anonym bruker]

Ehh hvordan har du tenkt å betale leiligheten når du står uten jobb da??

Anonymous poster hash: db796...45d

[Anonym bruker]

Hva med moren din? Hvordan oppfører hun seg? Høres ikke bra ut dette her. Faren din har en kvalm oppførsel. Hvor gammel er du? Oppfører han seg slik fordi du er veldig ung? Han har uansett ikke rett til å behandle deg på denne måten

 

Anonymous poster hash: 8c035...5d9

[Gjest Julia1984]

Et du under 18 år? Trodde Nav hadde et slags sikkerhetsnett hvis du er såpass ung. Hva med å ta kontakt med barnevern for hjelp? Du må jo ha hjelp etter barnet er født da du mest sannsynligvis står uten tal over hodet og inntekt. Kan ikke la baby bo under slike omstendigheter når faren din oppfører seg sånn

[Anonym bruker]

 

Ehh hvordan har du tenkt å betale leiligheten når du står uten jobb da??

 

Anonymous poster hash: db796...45d

Jeg har vel en inntekt selv om at jeg ikke har jobb? Min " arbeidesgiver" for tiden er jo NAV.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

[Anonym bruker]

Hva med moren din? Hvordan oppfører hun seg? Høres ikke bra ut dette her. Faren din har en kvalm oppførsel. Hvor gammel er du? Oppfører han seg slik fordi du er veldig ung? Han har uansett ikke rett til å behandle deg på denne måten

 

Anonymous poster hash: 8c035...5d9

Jeg er ikke under 18 år. Er over 20 årene! Grunnen fordi han oppfører seg sånn er fordi jeg får ett barn utenfor ekteskap.

Vi er ikke helt norske, men har bodd mest i Norge enn i hjemmelandet mitt.

Barnefar er også fra samme land som meg, men jeg føler meg vel mer norsk enn fra der jeg er i fra. I min far sine øyer og generelt der jeg kommer ifra så er det litt skam å få barn når du enda bor hjemme hos foreldrene. I tillegg barnefar og jeg er verken gift eller kjærester. Så han hater meg fordi jeg valgte å beholde barnet!

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

[Fjellfrøstjerne]

Huff, for en trist situasjon. Klem til deg!

[Anonym bruker]

Hva med moren din? Hvordan oppfører hun seg? Høres ikke bra ut dette her. Faren din har en kvalm oppførsel. Hvor gammel er du? Oppfører han seg slik fordi du er veldig ung? Han har uansett ikke rett til å behandle deg på denne måten

 

Anonymous poster hash: 8c035...5d9

Min mor og jeg har ett veldig godt forhold. Hun støtter meg, men det er ikke så mye hun kan gjøre eller si ellers pga faren min. Han bestemmer alt.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

[Anonym bruker]

Betaler du noe hjemme da? Om jeg hadde bodd hjemme og blitt gravid, så ville jeg vist at jeg tar ansvar ved å f.eks. foreslå å betale en husleie og kanskje bli med på å betale for mat mens jeg leter etter min egen plass å bo. Jeg forstår at foreldre blir irriterte når ungene deres er så uansvarlige at de blir gravide uten å ha jobb, uten egen plass å bo, barnefar stikker av og plutselig så er det besteforeldrene som sitter igjen med alt ansvar. Jeg ville blitt forbannet dersom min datter viste så dårlig gangsyn. Han er nok skuffet og redd.

Anonymous poster hash: a9c67...b24

[Anonym bruker]

 

Betaler du noe hjemme da? Om jeg hadde bodd hjemme og blitt gravid, så ville jeg vist at jeg tar ansvar ved å f.eks. foreslå å betale en husleie og kanskje bli med på å betale for mat mens jeg leter etter min egen plass å bo. Jeg forstår at foreldre blir irriterte når ungene deres er så uansvarlige at de blir gravide uten å ha jobb, uten egen plass å bo, barnefar stikker av og plutselig så er det besteforeldrene som sitter igjen med alt ansvar. Jeg ville blitt forbannet dersom min datter viste så dårlig gangsyn. Han er nok skuffet og redd.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Jeg betaler husleie ja. Bidrar med 2500 kr i mnd pluss når jeg handler mat å lager en middag som jeg har lyst på så spiser alle andre fra den middagen. Derfor det er sårende for meg, jeg bidrar med det jeg kan. Og jeg kunne ikke spå at barnefar skulle gå fra meg og at jeg skulle bli boende hjemme hos mine foreldre. Barnefar gikk ikke fra meg med en gang heller, han gikk fra meg i uke 14, vi visste vi var gravide fra uke 3.

Var ikke slik jeg ønsket meg det skulle bli. Jeg hadde jobb før jeg ble gravid. Men ble sagt opp pga firma gikk konkurs. Og ingen vil ansette en gravid dame, jeg har prøvd. I tillegg så har jeg hadd en del komplikasjoner med svangerskapet, fikk beskjed om å sykemelde meg fra jobben.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

[Anonym bruker]

Huff, for en trist situasjon. Klem til deg!

Klem tilbake. Jeg synes det også er trist.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

[Anonym bruker]

 

Betaler du noe hjemme da? Om jeg hadde bodd hjemme og blitt gravid, så ville jeg vist at jeg tar ansvar ved å f.eks. foreslå å betale en husleie og kanskje bli med på å betale for mat mens jeg leter etter min egen plass å bo. Jeg forstår at foreldre blir irriterte når ungene deres er så uansvarlige at de blir gravide uten å ha jobb, uten egen plass å bo, barnefar stikker av og plutselig så er det besteforeldrene som sitter igjen med alt ansvar. Jeg ville blitt forbannet dersom min datter viste så dårlig gangsyn. Han er nok skuffet og redd.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Jeg betaler husleie ja. Bidrar med 2500 kr i mnd pluss når jeg handler mat å lager en middag som jeg har lyst på så spiser alle andre fra den middagen. Derfor det er sårende for meg, jeg bidrar med det jeg kan. Og jeg kunne ikke spå at barnefar skulle gå fra meg og at jeg skulle bli boende hjemme hos mine foreldre. Barnefar gikk ikke fra meg med en gang heller, han gikk fra meg i uke 14, vi visste vi var gravide fra uke 3.

Var ikke slik jeg ønsket meg det skulle bli. Jeg hadde jobb før jeg ble gravid. Men ble sagt opp pga firma gikk konkurs. Og ingen vil ansette en gravid dame, jeg har prøvd. I tillegg så har jeg hadd en del komplikasjoner med svangerskapet, fikk beskjed om å sykemelde meg fra jobben.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

 

Likevel, du bor hjemme, så lenge du ikke bor for deg selv, har et hjem til deg og dine barn så kan du ikke bare bli gravid og forvente at foreldrene dine skal synes det er helt ok. Voksne ansvarfulle folk får ikke unger når livet er så usikkert. I det minste å ha et eget hjem.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

[Anonym bruker]

 

 

 

Betaler du noe hjemme da? Om jeg hadde bodd hjemme og blitt gravid, så ville jeg vist at jeg tar ansvar ved å f.eks. foreslå å betale en husleie og kanskje bli med på å betale for mat mens jeg leter etter min egen plass å bo. Jeg forstår at foreldre blir irriterte når ungene deres er så uansvarlige at de blir gravide uten å ha jobb, uten egen plass å bo, barnefar stikker av og plutselig så er det besteforeldrene som sitter igjen med alt ansvar. Jeg ville blitt forbannet dersom min datter viste så dårlig gangsyn. Han er nok skuffet og redd.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Jeg betaler husleie ja. Bidrar med 2500 kr i mnd pluss når jeg handler mat å lager en middag som jeg har lyst på så spiser alle andre fra den middagen. Derfor det er sårende for meg, jeg bidrar med det jeg kan. Og jeg kunne ikke spå at barnefar skulle gå fra meg og at jeg skulle bli boende hjemme hos mine foreldre. Barnefar gikk ikke fra meg med en gang heller, han gikk fra meg i uke 14, vi visste vi var gravide fra uke 3.

Var ikke slik jeg ønsket meg det skulle bli. Jeg hadde jobb før jeg ble gravid. Men ble sagt opp pga firma gikk konkurs. Og ingen vil ansette en gravid dame, jeg har prøvd. I tillegg så har jeg hadd en del komplikasjoner med svangerskapet, fikk beskjed om å sykemelde meg fra jobben.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

Likevel, du bor hjemme, så lenge du ikke bor for deg selv, har et hjem til deg og dine barn så kan du ikke bare bli gravid og forvente at foreldrene dine skal synes det er helt ok. Voksne ansvarfulle folk får ikke unger når livet er så usikkert. I det minste å ha et eget hjem.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Vel det er din mening. Du og min far har tydlighvis samme tankegang. Dere har noe til felles i alle fall. Kvlamt!

En far og mor skal støtte barna sine uansett hva. Er ikke heller slik at jeg skal bli boende hos mine foreldre for alltid. Før du dømmer meg så les innlegget mitt på nytt. Der skriver jeg at jeg leter etter mitt eget sted å bo.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

[Anonym bruker]

 

 

 

Betaler du noe hjemme da? Om jeg hadde bodd hjemme og blitt gravid, så ville jeg vist at jeg tar ansvar ved å f.eks. foreslå å betale en husleie og kanskje bli med på å betale for mat mens jeg leter etter min egen plass å bo. Jeg forstår at foreldre blir irriterte når ungene deres er så uansvarlige at de blir gravide uten å ha jobb, uten egen plass å bo, barnefar stikker av og plutselig så er det besteforeldrene som sitter igjen med alt ansvar. Jeg ville blitt forbannet dersom min datter viste så dårlig gangsyn. Han er nok skuffet og redd.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Jeg betaler husleie ja. Bidrar med 2500 kr i mnd pluss når jeg handler mat å lager en middag som jeg har lyst på så spiser alle andre fra den middagen. Derfor det er sårende for meg, jeg bidrar med det jeg kan. Og jeg kunne ikke spå at barnefar skulle gå fra meg og at jeg skulle bli boende hjemme hos mine foreldre. Barnefar gikk ikke fra meg med en gang heller, han gikk fra meg i uke 14, vi visste vi var gravide fra uke 3.

Var ikke slik jeg ønsket meg det skulle bli. Jeg hadde jobb før jeg ble gravid. Men ble sagt opp pga firma gikk konkurs. Og ingen vil ansette en gravid dame, jeg har prøvd. I tillegg så har jeg hadd en del komplikasjoner med svangerskapet, fikk beskjed om å sykemelde meg fra jobben.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

Likevel, du bor hjemme, så lenge du ikke bor for deg selv, har et hjem til deg og dine barn så kan du ikke bare bli gravid og forvente at foreldrene dine skal synes det er helt ok. Voksne ansvarfulle folk får ikke unger når livet er så usikkert. I det minste å ha et eget hjem.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Og forresten jo jeg kan bare bli gravid! Det finns dessverre ikke noe fast fasit på hvor man burde oppholde seg når man skal bli gravid. Du er jo faktisk verre enn min far, glad for at du IKKE er min mor.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

[Fandens Oldemor]

Ikke bry deg om svar fra de som aldri har gjort noe som ikke var helt etter boka.

 

Håper det ordner seg for deg. Har ikke så mange forslag. Umiddelbart tenker jeg 1) snakke med faren din, eller 2) snakke med moren din, eller 3) søsken, eller 4) flytte inn midlertidig hos venninne eller annen familie. Skal krysse fingrene for deg.

[Anonym bruker]

Fru Åsta IGJEN!

 

Anonymous poster hash: 92b06...90d

[Anonym bruker]

Har du prøvd å selv søke etter leilighet? Sette inn annonse i en avis, noe slikt som: "1 kg Twist til den som kan hjelpe meg å finne den perfekte leilighet!......" Noen steder finnes det også greie kommunale leiligheter, har du sjekket dette? Hva med å leie sammens med ei venninne, er det en mulighet? Da kan dere jo øke prisen noe.

Forøverig så kunne du nå hørt med faren din om det er "greit" i HANS hjemmland(regner med Norge er ditt) å forlate en gravid kjæreste?

Anonymous poster hash: df1ea...af1

[Anonym bruker]

 

Ehh hvordan har du tenkt å betale leiligheten når du står uten jobb da??

 

Anonymous poster hash: db796...45d

EHH. Hvordan skal hun få jobb som gravid og snart være hjemme med en baby da? L O L .

Nav hjelper mødre og familier, ikke noe stress. Har vært der selv engang som 17 åring og gravid. Når hun er ferdig får hun hjelp til skole eller finne jobb.

 

 

Kjære deg Hi, dra til kommunen. Kommunene har kommunale boliger som er mulig å leie, og du burde jo oppfylle kriteriene til det. Snakk også med helsestasjon, så har de mange som kan hjelpe deg :-)

 

Anonymous poster hash: 7d9f6...fb1

[Isola&Lille+julegave]

 

 

 

Betaler du noe hjemme da? Om jeg hadde bodd hjemme og blitt gravid, så ville jeg vist at jeg tar ansvar ved å f.eks. foreslå å betale en husleie og kanskje bli med på å betale for mat mens jeg leter etter min egen plass å bo. Jeg forstår at foreldre blir irriterte når ungene deres er så uansvarlige at de blir gravide uten å ha jobb, uten egen plass å bo, barnefar stikker av og plutselig så er det besteforeldrene som sitter igjen med alt ansvar. Jeg ville blitt forbannet dersom min datter viste så dårlig gangsyn. Han er nok skuffet og redd.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Jeg betaler husleie ja. Bidrar med 2500 kr i mnd pluss når jeg handler mat å lager en middag som jeg har lyst på så spiser alle andre fra den middagen. Derfor det er sårende for meg, jeg bidrar med det jeg kan. Og jeg kunne ikke spå at barnefar skulle gå fra meg og at jeg skulle bli boende hjemme hos mine foreldre. Barnefar gikk ikke fra meg med en gang heller, han gikk fra meg i uke 14, vi visste vi var gravide fra uke 3.

Var ikke slik jeg ønsket meg det skulle bli. Jeg hadde jobb før jeg ble gravid. Men ble sagt opp pga firma gikk konkurs. Og ingen vil ansette en gravid dame, jeg har prøvd. I tillegg så har jeg hadd en del komplikasjoner med svangerskapet, fikk beskjed om å sykemelde meg fra jobben.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

Likevel, du bor hjemme, så lenge du ikke bor for deg selv, har et hjem til deg og dine barn så kan du ikke bare bli gravid og forvente at foreldrene dine skal synes det er helt ok. Voksne ansvarfulle folk får ikke unger når livet er så usikkert. I det minste å ha et eget hjem.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Herregud!! Jeg tror ikke mine egne øyne!! Hvordan i alle dager kan du forsvare fars oppførsel og velge å rakke ned på HI for at hun velger å beholde dette barnet?!? Fars oppførsel er fullstendig uakseptabel!! Det er IKKE greit å behandle datteren sin på den måten bare fordi hun har tatt et valg han ikke er enig i! Greit å være skuffet, men på tide å legge det bak seg og se fremovervog støtte datterenog sitt ufødte barnebarn! Godt å høre at moren har litt mer omløp i skallen!!

Hun har valgt å ta ansvar for sitt ufødte barn! Og det står det respekt av!

 

HI: Det blir beintøft å skape seg et liv fra bar bakke med et barn alene. Serlig uten støtte fra familien. Men du klarer det hvis du vil. Det fins gode muligheter til å ta utdanning og få støtte til dette gjennom NAV som alenemor. Nå må du være smart og bruke den muligheten du får best mulig!

Lykke til med nytt liv og ny start! Faren din burde skamme seg! Gå med hodet høyt hevet, og skap det beste livet du kanfor deg og lille.

[Anonym bruker]

Man vet jo ikke grunnen til at din far reagerer som han gjør. Det kulturelle med barn utenfor ekteskap er jo en ting..

 

Jeg tror jeg selv hadde slitt med og akseptere at et av mine barn skulle bli foreldre i en situasjon de ikke var i stand til og ta vare på seg selv. I mitt hode så er det "litt sent og ta ansvar" etter barnet er laget, det ansvaret bør man ta før, slik at man IKKE blir gravid hvis man enda ikke er i stand til og ta vare på seg selv. Selvsagt finnes det unntak som er "akseptable", men jeg synes det er fryktelig mange som gjemmer seg bak "jeg tar i alle fall ansvar for mine feil", når de er blitt gravide ved "uhell";- og de enda ikke har noe som helst mulighet til og ta seg av dette barnet uten økonomisk og praktisk hjelp for og få hverdagen til og henge sammen.

 

Her er det bare og ta seg selv i nakken og vise at dette klarer du. Du er voksen, du skal bli mamma og du kan ikke forvente at andre vil ta på seg ansvar med og oppdra DITT barn ut over det som er "vanlig" mtp og hjelpe til med barnevakt nå og da ol.... Du tok et valg om og ta ansvar for dette barnet, og da er det din PLIKT og legge til rette for at du skal kunne gjøre nettopp det, du skylder det ufødte livet at du gjør det. Jeg vil tro at når du beviser dette, så vil også din far se annerledes på ting. EN ting er "skammen" med barn utenfor ekteskap, noe annet er frykten for både din og ditt barns fremtid. Du er ene og alene ansvarlig for begge disse. Er det rart mannen er skeptisk. Han ser kanskje ikke heller hva du legger inn av jobb for og finne jobb og sted og bo heller. Start med en plan og beregning over hva du har og leve av nå og når barnet er født. Hvordan skal du organisere det økonomiske og hvordan skal du gjøre det praktisk. Har du bil, er du avhengig av buss. Tenker da på helsekontroll og akutte legebesøk i første omgang, og deretter for barnehage/skole og transport til din jobb....Om du kan "bevise" dette med en god plan nå, og dereter viser at du faktsik er i stand ti o ggjennomføre det, så igjen, da tror jeg ting vil bli annereldes. Og husk , med barn trengs også en plan B og C...

 

Stå på, ikke heng deg opp i pappa, heng deg opp i deg og ditt barns behov og at DU skal dekke disse

 

 

Anonymous poster hash: 2345f...e80

[Anonym bruker]

Sjekk på Facebook, legg ut en status om noen kjenner noen som leier ut leilighet.

 

Jobb bør du kunne få selv om du er gravid, hvor langt i svangerskapet er du kommet? Søk alt som er, vær vikar i barnehage osv.

 

Du har verken jobb, sertifikat, bil, leilighet, utstyr til barnet, eller noe som helst? Er oppi 20 årene? Hva har du brukt tiden på? Har du utdannelse?

 

Du får ikke mye penger av NAV til å klare deg med alle utgifter. Hvordan har du tenkt å komme deg til lege, helsestasjon, handle mat osv med en liten baby dersom du ikke gidder ta bussen nå?

 

Jeg skjønner faren din er skeptisk, men samtidig får du ta initiativ til å snakke med han. Jeg skjønner at han ikke ønsker å få en baby i huset og at du kun går hjemme og ikke gjør noe. Han er ferdig med babytiden.

 

Anonymous poster hash: b69d5...87f

[Anonym bruker]

 

 

 

Betaler du noe hjemme da? Om jeg hadde bodd hjemme og blitt gravid, så ville jeg vist at jeg tar ansvar ved å f.eks. foreslå å betale en husleie og kanskje bli med på å betale for mat mens jeg leter etter min egen plass å bo. Jeg forstår at foreldre blir irriterte når ungene deres er så uansvarlige at de blir gravide uten å ha jobb, uten egen plass å bo, barnefar stikker av og plutselig så er det besteforeldrene som sitter igjen med alt ansvar. Jeg ville blitt forbannet dersom min datter viste så dårlig gangsyn. Han er nok skuffet og redd.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Jeg betaler husleie ja. Bidrar med 2500 kr i mnd pluss når jeg handler mat å lager en middag som jeg har lyst på så spiser alle andre fra den middagen. Derfor det er sårende for meg, jeg bidrar med det jeg kan. Og jeg kunne ikke spå at barnefar skulle gå fra meg og at jeg skulle bli boende hjemme hos mine foreldre. Barnefar gikk ikke fra meg med en gang heller, han gikk fra meg i uke 14, vi visste vi var gravide fra uke 3.

Var ikke slik jeg ønsket meg det skulle bli. Jeg hadde jobb før jeg ble gravid. Men ble sagt opp pga firma gikk konkurs. Og ingen vil ansette en gravid dame, jeg har prøvd. I tillegg så har jeg hadd en del komplikasjoner med svangerskapet, fikk beskjed om å sykemelde meg fra jobben.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

Likevel, du bor hjemme, så lenge du ikke bor for deg selv, har et hjem til deg og dine barn så kan du ikke bare bli gravid og forvente at foreldrene dine skal synes det er helt ok. Voksne ansvarfulle folk får ikke unger når livet er så usikkert. I det minste å ha et eget hjem.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Herregud!! Jeg tror ikke mine egne øyne!! Hvordan i alle dager kan du forsvare fars oppførsel og velge å rakke ned på HI for at hun velger å beholde dette barnet?!? Fars oppførsel er fullstendig uakseptabel!! Det er IKKE greit å behandle datteren sin på den måten bare fordi hun har tatt et valg han ikke er enig i! Greit å være skuffet, men på tide å legge det bak seg og se fremovervog støtte datterenog sitt ufødte barnebarn! Godt å høre at moren har litt mer omløp i skallen!!

Hun har valgt å ta ansvar for sitt ufødte barn! Og det står det respekt av!

 

HI: Det blir beintøft å skape seg et liv fra bar bakke med et barn alene. Serlig uten støtte fra familien. Men du klarer det hvis du vil. Det fins gode muligheter til å ta utdanning og få støtte til dette gjennom NAV som alenemor. Nå må du være smart og bruke den muligheten du får best mulig!

Lykke til med nytt liv og ny start! Faren din burde skamme seg! Gå med hodet høyt hevet, og skap det beste livet du kanfor deg og lille.

 

Jeg støtter ikke fars oppførsel. Jeg sier det er hun som må ta ansvar, å bli gravid før man har sin egen plass til seg selv og sitt barn er egoistisk, jeg sier at far sikkert er skuffet og redd. Det går helt sikkert over, men at hun kanskje kan forstå hun også. "Glad du ikke er moren min!" skriver hun? Hvilken 20+ kvinne skriver det? Særs umodent, jeg kan informere om at jeg ikke er gammel nok til å ha noen datter på 20+ år! Og jeg forventer faktisk mer fra folk som er uti 20-årene. Hun kan da få støtte fra familien uten å bo hjemme hos dem! Hun skal da få et barn å forsørge nå, på tide å ta ansvar? Noe hun forsåvidt skulle gjort før hun ble gravid før hun hadde en plass å bo, og jeg har da ikke kritisert noen for å velge å beholde - jeg er imot abort sånn til opplysning, jeg kritiserer folk som blir gravide før de i det minste har kommet seg ut av andres hjem. Skal virkelig mamma og pappa ta vare på en voksen kvinne og hennes barn bare fordi hun ville ha en baby? Altså, ta vare på i den forstand at de skal bringe husvære, strøm, sørge for plass, gi opp sin egen frihet for nå kommer det baby i hus enten dere vil det eller ikke?? Virkelig?? Når man er godt over 20 år så synes jeg virkelig ikke man kan være så egoistisk. Når jeg trodde hun var 16 - 17 så syntes jeg det var trist at hun opplevde dette, når hun skrev at hun var 20+ så tenkte jeg bare "What?" og du velger å bli gravid når du bor hos din mor og far??" Hun vet da hvilken kultur de har også, hvorfor bli sjokkert når far da synes det er trist at hans datter nå venter barn uten å ha noe på stell, tror enhver forelder ville blitt fra seg da, de reagerer bare på ulike måter. Dette er hans, kunne nok løst det bedre, enig, men likevel er det HI sitt problem og hun bør finne en egen plass og vise hun er klar for dette. Han kommer til å løsne når barnebarnet er kommet.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

[soleia]

 

 

 

 

Betaler du noe hjemme da? Om jeg hadde bodd hjemme og blitt gravid, så ville jeg vist at jeg tar ansvar ved å f.eks. foreslå å betale en husleie og kanskje bli med på å betale for mat mens jeg leter etter min egen plass å bo. Jeg forstår at foreldre blir irriterte når ungene deres er så uansvarlige at de blir gravide uten å ha jobb, uten egen plass å bo, barnefar stikker av og plutselig så er det besteforeldrene som sitter igjen med alt ansvar. Jeg ville blitt forbannet dersom min datter viste så dårlig gangsyn. Han er nok skuffet og redd.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Jeg betaler husleie ja. Bidrar med 2500 kr i mnd pluss når jeg handler mat å lager en middag som jeg har lyst på så spiser alle andre fra den middagen. Derfor det er sårende for meg, jeg bidrar med det jeg kan. Og jeg kunne ikke spå at barnefar skulle gå fra meg og at jeg skulle bli boende hjemme hos mine foreldre. Barnefar gikk ikke fra meg med en gang heller, han gikk fra meg i uke 14, vi visste vi var gravide fra uke 3.

Var ikke slik jeg ønsket meg det skulle bli. Jeg hadde jobb før jeg ble gravid. Men ble sagt opp pga firma gikk konkurs. Og ingen vil ansette en gravid dame, jeg har prøvd. I tillegg så har jeg hadd en del komplikasjoner med svangerskapet, fikk beskjed om å sykemelde meg fra jobben.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

Likevel, du bor hjemme, så lenge du ikke bor for deg selv, har et hjem til deg og dine barn så kan du ikke bare bli gravid og forvente at foreldrene dine skal synes det er helt ok. Voksne ansvarfulle folk får ikke unger når livet er så usikkert. I det minste å ha et eget hjem.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Herregud!! Jeg tror ikke mine egne øyne!! Hvordan i alle dager kan du forsvare fars oppførsel og velge å rakke ned på HI for at hun velger å beholde dette barnet?!? Fars oppførsel er fullstendig uakseptabel!! Det er IKKE greit å behandle datteren sin på den måten bare fordi hun har tatt et valg han ikke er enig i! Greit å være skuffet, men på tide å legge det bak seg og se fremovervog støtte datterenog sitt ufødte barnebarn! Godt å høre at moren har litt mer omløp i skallen!!

Hun har valgt å ta ansvar for sitt ufødte barn! Og det står det respekt av!

 

HI: Det blir beintøft å skape seg et liv fra bar bakke med et barn alene. Serlig uten støtte fra familien. Men du klarer det hvis du vil. Det fins gode muligheter til å ta utdanning og få støtte til dette gjennom NAV som alenemor. Nå må du være smart og bruke den muligheten du får best mulig!

Lykke til med nytt liv og ny start! Faren din burde skamme seg! Gå med hodet høyt hevet, og skap det beste livet du kanfor deg og lille.

 

Jeg støtter ikke fars oppførsel. Jeg sier det er hun som må ta ansvar, å bli gravid før man har sin egen plass til seg selv og sitt barn er egoistisk, jeg sier at far sikkert er skuffet og redd. Det går helt sikkert over, men at hun kanskje kan forstå hun også. "Glad du ikke er moren min!" skriver hun? Hvilken 20+ kvinne skriver det? Særs umodent, jeg kan informere om at jeg ikke er gammel nok til å ha noen datter på 20+ år! Og jeg forventer faktisk mer fra folk som er uti 20-årene. Hun kan da få støtte fra familien uten å bo hjemme hos dem! Hun skal da få et barn å forsørge nå, på tide å ta ansvar? Noe hun forsåvidt skulle gjort før hun ble gravid før hun hadde en plass å bo, og jeg har da ikke kritisert noen for å velge å beholde - jeg er imot abort sånn til opplysning, jeg kritiserer folk som blir gravide før de i det minste har kommet seg ut av andres hjem. Skal virkelig mamma og pappa ta vare på en voksen kvinne og hennes barn bare fordi hun ville ha en baby? Altså, ta vare på i den forstand at de skal bringe husvære, strøm, sørge for plass, gi opp sin egen frihet for nå kommer det baby i hus enten dere vil det eller ikke?? Virkelig?? Når man er godt over 20 år så synes jeg virkelig ikke man kan være så egoistisk. Når jeg trodde hun var 16 - 17 så syntes jeg det var trist at hun opplevde dette, når hun skrev at hun var 20+ så tenkte jeg bare "What?" og du velger å bli gravid når du bor hos din mor og far??" Hun vet da hvilken kultur de har også, hvorfor bli sjokkert når far da synes det er trist at hans datter nå venter barn uten å ha noe på stell, tror enhver forelder ville blitt fra seg da, de reagerer bare på ulike måter. Dette er hans, kunne nok løst det bedre, enig, men likevel er det HI sitt problem og hun bør finne en egen plass og vise hun er klar for dette. Han kommer til å løsne når barnebarnet er kommet.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

 

Kva i all verda er vitsen med å gnage om at det var dumt å bli gravid?  Vi kjenner ikkje til alle omstende rundt dette, og HI kan ikkje gjere noko med at ho er gravid no.  Det ho treng er hjelp og støtte til å komme seg vidare, og stå på eigne bein, ikkje besservissarar som legg enno meir stein til byrda.  Det er ikkje til å komme i frå at denne faren oppfører seg dårleg.

 

Eg kjenner ikkje systemet så godt, men tenkjer at ein eigen bustad må vere bra i dette tilfellet.  Har du hatt møte med NAV for å diskutere framtida for deg og barnet?  Det går an å søkje om kommunale bustader, og vil tru du oppfyller krav om dette.  Håpar at det ordnar seg med ein stad for deg å bu, og at du kan konsentrere deg om å førebu deg til babyen som kjem, og byrje å sjå fram til å få eit nytt lite menneske inn i livet ditt.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Betaler du noe hjemme da? Om jeg hadde bodd hjemme og blitt gravid, så ville jeg vist at jeg tar ansvar ved å f.eks. foreslå å betale en husleie og kanskje bli med på å betale for mat mens jeg leter etter min egen plass å bo. Jeg forstår at foreldre blir irriterte når ungene deres er så uansvarlige at de blir gravide uten å ha jobb, uten egen plass å bo, barnefar stikker av og plutselig så er det besteforeldrene som sitter igjen med alt ansvar. Jeg ville blitt forbannet dersom min datter viste så dårlig gangsyn. Han er nok skuffet og redd.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Jeg betaler husleie ja. Bidrar med 2500 kr i mnd pluss når jeg handler mat å lager en middag som jeg har lyst på så spiser alle andre fra den middagen. Derfor det er sårende for meg, jeg bidrar med det jeg kan. Og jeg kunne ikke spå at barnefar skulle gå fra meg og at jeg skulle bli boende hjemme hos mine foreldre. Barnefar gikk ikke fra meg med en gang heller, han gikk fra meg i uke 14, vi visste vi var gravide fra uke 3.

Var ikke slik jeg ønsket meg det skulle bli. Jeg hadde jobb før jeg ble gravid. Men ble sagt opp pga firma gikk konkurs. Og ingen vil ansette en gravid dame, jeg har prøvd. I tillegg så har jeg hadd en del komplikasjoner med svangerskapet, fikk beskjed om å sykemelde meg fra jobben.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

Likevel, du bor hjemme, så lenge du ikke bor for deg selv, har et hjem til deg og dine barn så kan du ikke bare bli gravid og forvente at foreldrene dine skal synes det er helt ok. Voksne ansvarfulle folk får ikke unger når livet er så usikkert. I det minste å ha et eget hjem.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Herregud!! Jeg tror ikke mine egne øyne!! Hvordan i alle dager kan du forsvare fars oppførsel og velge å rakke ned på HI for at hun velger å beholde dette barnet?!? Fars oppførsel er fullstendig uakseptabel!! Det er IKKE greit å behandle datteren sin på den måten bare fordi hun har tatt et valg han ikke er enig i! Greit å være skuffet, men på tide å legge det bak seg og se fremovervog støtte datterenog sitt ufødte barnebarn! Godt å høre at moren har litt mer omløp i skallen!!

Hun har valgt å ta ansvar for sitt ufødte barn! Og det står det respekt av!

 

HI: Det blir beintøft å skape seg et liv fra bar bakke med et barn alene. Serlig uten støtte fra familien. Men du klarer det hvis du vil. Det fins gode muligheter til å ta utdanning og få støtte til dette gjennom NAV som alenemor. Nå må du være smart og bruke den muligheten du får best mulig!

Lykke til med nytt liv og ny start! Faren din burde skamme seg! Gå med hodet høyt hevet, og skap det beste livet du kanfor deg og lille.

 

Jeg støtter ikke fars oppførsel. Jeg sier det er hun som må ta ansvar, å bli gravid før man har sin egen plass til seg selv og sitt barn er egoistisk, jeg sier at far sikkert er skuffet og redd. Det går helt sikkert over, men at hun kanskje kan forstå hun også. "Glad du ikke er moren min!" skriver hun? Hvilken 20+ kvinne skriver det? Særs umodent, jeg kan informere om at jeg ikke er gammel nok til å ha noen datter på 20+ år! Og jeg forventer faktisk mer fra folk som er uti 20-årene. Hun kan da få støtte fra familien uten å bo hjemme hos dem! Hun skal da få et barn å forsørge nå, på tide å ta ansvar? Noe hun forsåvidt skulle gjort før hun ble gravid før hun hadde en plass å bo, og jeg har da ikke kritisert noen for å velge å beholde - jeg er imot abort sånn til opplysning, jeg kritiserer folk som blir gravide før de i det minste har kommet seg ut av andres hjem. Skal virkelig mamma og pappa ta vare på en voksen kvinne og hennes barn bare fordi hun ville ha en baby? Altså, ta vare på i den forstand at de skal bringe husvære, strøm, sørge for plass, gi opp sin egen frihet for nå kommer det baby i hus enten dere vil det eller ikke?? Virkelig?? Når man er godt over 20 år så synes jeg virkelig ikke man kan være så egoistisk. Når jeg trodde hun var 16 - 17 så syntes jeg det var trist at hun opplevde dette, når hun skrev at hun var 20+ så tenkte jeg bare "What?" og du velger å bli gravid når du bor hos din mor og far??" Hun vet da hvilken kultur de har også, hvorfor bli sjokkert når far da synes det er trist at hans datter nå venter barn uten å ha noe på stell, tror enhver forelder ville blitt fra seg da, de reagerer bare på ulike måter. Dette er hans, kunne nok løst det bedre, enig, men likevel er det HI sitt problem og hun bør finne en egen plass og vise hun er klar for dette. Han kommer til å løsne når barnebarnet er kommet.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

 

Kva i all verda er vitsen med å gnage om at det var dumt å bli gravid?  Vi kjenner ikkje til alle omstende rundt dette, og HI kan ikkje gjere noko med at ho er gravid no.  Det ho treng er hjelp og støtte til å komme seg vidare, og stå på eigne bein, ikkje besservissarar som legg enno meir stein til byrda.  Det er ikkje til å komme i frå at denne faren oppfører seg dårleg.

 

Eg kjenner ikkje systemet så godt, men tenkjer at ein eigen bustad må vere bra i dette tilfellet.  Har du hatt møte med NAV for å diskutere framtida for deg og barnet?  Det går an å søkje om kommunale bustader, og vil tru du oppfyller krav om dette.  Håpar at det ordnar seg med ein stad for deg å bu, og at du kan konsentrere deg om å førebu deg til babyen som kjem, og byrje å sjå fram til å få eit nytt lite menneske inn i livet ditt.

 

Fordi jeg svarer alle umodne svar og hylekoret.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

[soleia]

 

 

 

 

 

 

Betaler du noe hjemme da? Om jeg hadde bodd hjemme og blitt gravid, så ville jeg vist at jeg tar ansvar ved å f.eks. foreslå å betale en husleie og kanskje bli med på å betale for mat mens jeg leter etter min egen plass å bo. Jeg forstår at foreldre blir irriterte når ungene deres er så uansvarlige at de blir gravide uten å ha jobb, uten egen plass å bo, barnefar stikker av og plutselig så er det besteforeldrene som sitter igjen med alt ansvar. Jeg ville blitt forbannet dersom min datter viste så dårlig gangsyn. Han er nok skuffet og redd.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Jeg betaler husleie ja. Bidrar med 2500 kr i mnd pluss når jeg handler mat å lager en middag som jeg har lyst på så spiser alle andre fra den middagen. Derfor det er sårende for meg, jeg bidrar med det jeg kan. Og jeg kunne ikke spå at barnefar skulle gå fra meg og at jeg skulle bli boende hjemme hos mine foreldre. Barnefar gikk ikke fra meg med en gang heller, han gikk fra meg i uke 14, vi visste vi var gravide fra uke 3.

Var ikke slik jeg ønsket meg det skulle bli. Jeg hadde jobb før jeg ble gravid. Men ble sagt opp pga firma gikk konkurs. Og ingen vil ansette en gravid dame, jeg har prøvd. I tillegg så har jeg hadd en del komplikasjoner med svangerskapet, fikk beskjed om å sykemelde meg fra jobben.

 

Anonymous poster hash: 2e3c3...3c5

Likevel, du bor hjemme, så lenge du ikke bor for deg selv, har et hjem til deg og dine barn så kan du ikke bare bli gravid og forvente at foreldrene dine skal synes det er helt ok. Voksne ansvarfulle folk får ikke unger når livet er så usikkert. I det minste å ha et eget hjem.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

Herregud!! Jeg tror ikke mine egne øyne!! Hvordan i alle dager kan du forsvare fars oppførsel og velge å rakke ned på HI for at hun velger å beholde dette barnet?!? Fars oppførsel er fullstendig uakseptabel!! Det er IKKE greit å behandle datteren sin på den måten bare fordi hun har tatt et valg han ikke er enig i! Greit å være skuffet, men på tide å legge det bak seg og se fremovervog støtte datterenog sitt ufødte barnebarn! Godt å høre at moren har litt mer omløp i skallen!!

Hun har valgt å ta ansvar for sitt ufødte barn! Og det står det respekt av!

 

HI: Det blir beintøft å skape seg et liv fra bar bakke med et barn alene. Serlig uten støtte fra familien. Men du klarer det hvis du vil. Det fins gode muligheter til å ta utdanning og få støtte til dette gjennom NAV som alenemor. Nå må du være smart og bruke den muligheten du får best mulig!

Lykke til med nytt liv og ny start! Faren din burde skamme seg! Gå med hodet høyt hevet, og skap det beste livet du kanfor deg og lille.

 

Jeg støtter ikke fars oppførsel. Jeg sier det er hun som må ta ansvar, å bli gravid før man har sin egen plass til seg selv og sitt barn er egoistisk, jeg sier at far sikkert er skuffet og redd. Det går helt sikkert over, men at hun kanskje kan forstå hun også. "Glad du ikke er moren min!" skriver hun? Hvilken 20+ kvinne skriver det? Særs umodent, jeg kan informere om at jeg ikke er gammel nok til å ha noen datter på 20+ år! Og jeg forventer faktisk mer fra folk som er uti 20-årene. Hun kan da få støtte fra familien uten å bo hjemme hos dem! Hun skal da få et barn å forsørge nå, på tide å ta ansvar? Noe hun forsåvidt skulle gjort før hun ble gravid før hun hadde en plass å bo, og jeg har da ikke kritisert noen for å velge å beholde - jeg er imot abort sånn til opplysning, jeg kritiserer folk som blir gravide før de i det minste har kommet seg ut av andres hjem. Skal virkelig mamma og pappa ta vare på en voksen kvinne og hennes barn bare fordi hun ville ha en baby? Altså, ta vare på i den forstand at de skal bringe husvære, strøm, sørge for plass, gi opp sin egen frihet for nå kommer det baby i hus enten dere vil det eller ikke?? Virkelig?? Når man er godt over 20 år så synes jeg virkelig ikke man kan være så egoistisk. Når jeg trodde hun var 16 - 17 så syntes jeg det var trist at hun opplevde dette, når hun skrev at hun var 20+ så tenkte jeg bare "What?" og du velger å bli gravid når du bor hos din mor og far??" Hun vet da hvilken kultur de har også, hvorfor bli sjokkert når far da synes det er trist at hans datter nå venter barn uten å ha noe på stell, tror enhver forelder ville blitt fra seg da, de reagerer bare på ulike måter. Dette er hans, kunne nok løst det bedre, enig, men likevel er det HI sitt problem og hun bør finne en egen plass og vise hun er klar for dette. Han kommer til å løsne når barnebarnet er kommet.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

 

Kva i all verda er vitsen med å gnage om at det var dumt å bli gravid?  Vi kjenner ikkje til alle omstende rundt dette, og HI kan ikkje gjere noko med at ho er gravid no.  Det ho treng er hjelp og støtte til å komme seg vidare, og stå på eigne bein, ikkje besservissarar som legg enno meir stein til byrda.  Det er ikkje til å komme i frå at denne faren oppfører seg dårleg.

 

Eg kjenner ikkje systemet så godt, men tenkjer at ein eigen bustad må vere bra i dette tilfellet.  Har du hatt møte med NAV for å diskutere framtida for deg og barnet?  Det går an å søkje om kommunale bustader, og vil tru du oppfyller krav om dette.  Håpar at det ordnar seg med ein stad for deg å bu, og at du kan konsentrere deg om å førebu deg til babyen som kjem, og byrje å sjå fram til å få eit nytt lite menneske inn i livet ditt.

 

Fordi jeg svarer alle umodne svar og hylekoret.

 

Anonymous poster hash: a9c67...b24

 

Så du sit der og trur at det du lirer av deg er modent?