Flere dagdrømmere her?!

[Anonym bruker]

Helt siden jeg var liten har jeg alltid vært utrolig drømmende. Både natt og dag. Dette er noe som har fulgt meg hele livet. Hver eneste dag kan jeg sitte å drømme deg helt bort. Faktisk er det så mye så det nesten er et problem for meg. Jeg blir helt fjern og kan bli vanskelig å få kontakt med. Plutselig kan jeg ha sittet på jobben å vært helt lost en halvtime. Er dette en diagnose av noe slag?! Flere som har det som meg???

 

Anonymous poster hash: a6298...8bd

[Anonym bruker]

Ja bortsett fra at jeg begrenser det til når jeg skal legge meg eller er passasjer i bilen. Om kvelden dagdrømmer jeg hver dag, ellers får jeg ikke sove. Da lever jeg et helt annet liv enn jeg gjør nå.

 

Dette har jeg gjort siden jeg var et lite barn. Er helt avhengigshetsskapende og har ingen planer om å slutte. Ofte begynner jeg historier en kveld, sovner midt i og fortsetter neste kveld osv

 

Anonymous poster hash: 0d902...7dd

[Anonym bruker]

Ja bortsett fra at jeg begrenser det til når jeg skal legge meg eller er passasjer i bilen. Om kvelden dagdrømmer jeg hver dag, ellers får jeg ikke sove. Da lever jeg et helt annet liv enn jeg gjør nå.

 

Dette har jeg gjort siden jeg var et lite barn. Er helt avhengigshetsskapende og har ingen planer om å slutte. Ofte begynner jeg historier en kveld, sovner midt i og fortsetter neste kveld osv

 

Anonymous poster hash: 0d902...7dd

 

Akkurat slik jeg har det også. Nå skal det sies at jeg skjerper meg selvfølgelig på jobben. Men det hender jo. Og jeg lager også historier som kan vare i flere dager. Kan gå litt tilbake i historien og forandre litt på den for å så drømme videre med en ny vri osv. Helt merkelig.

 

 

Anonymous poster hash: a6298...8bd

[Mumua]

Jeg er også en dagdrømmer. Det er helt herlig, kan drømme meg langt bort og få tiden til å fly Spesielt på lange bilturer bruker jeg å ha forskjellige temaer jeg dagdrømmer om, så tiden går fortere. Innimellom er det kjipt å komme frem dit jeg skal hvis jeg er midt i en bra drøm. Slår det av og på som jeg vil for det meste

[Anonym bruker]

 

Ja bortsett fra at jeg begrenser det til når jeg skal legge meg eller er passasjer i bilen. Om kvelden dagdrømmer jeg hver dag, ellers får jeg ikke sove. Da lever jeg et helt annet liv enn jeg gjør nå.

 

Dette har jeg gjort siden jeg var et lite barn. Er helt avhengigshetsskapende og har ingen planer om å slutte. Ofte begynner jeg historier en kveld, sovner midt i og fortsetter neste kveld osv

 

Anonymous poster hash: 0d902...7dd

Akkurat slik jeg har det også. Nå skal det sies at jeg skjerper meg selvfølgelig på jobben. Men det hender jo. Og jeg lager også historier som kan vare i flere dager. Kan gå litt tilbake i historien og forandre litt på den for å så drømme videre med en ny vri osv. Helt merkelig.

 

 

Anonymous poster hash: a6298...8bd

På jobben har jeg ikke sjans. Jobber på en travel sengepost så får jeg i det hele tatt tid til å spise, drikke og gå på do så er jeg heldig. Så dagdrømming er det ikke tid til 😀 men det er min lille greie hver kveld ☺

 

Anonymous poster hash: 0d902...7dd

[Førstemann]

Jeg også Gjør det så ofte jeg får sjansen, har gjort det siden jeg var barn.

[Anonym bruker]

Jepp, dagdrømmer store deler av dagen, og lager historier som kan vare flere måneder, og som personen over kan jeg ofte gå tilbake i historien og lage en ny vri.

Anonymous poster hash: 191e3...7f5

[IreneUtålmodig]

Har vært sånn selv helt sia jeg var liten, utrolig kjekt når jeg kjeder meg 😄

[Anonym bruker]

Før pleide jeg å skrive ned mange av dagdrømmene mine. egentlig litt synd at jeg ikke har tid til det lenger.

 

Anonymous poster hash: a6298...8bd

[Anonym bruker]

Jeg og, trodde nesten jeg var den eneste som gjorde dette. pleier og å begrense det tl når jeg er passasjer, og når jeg skal sove.. Drømmer noe, sovner, drømmer videre på det neste gang. Savner dagdrømme om morgenen og, men med 2 barn som våkner før meg er det ikke lett.. Lever og et helt annet liv i drømmene enn vrkeligheten.

 

 

Jeg føler ikke at det er noe i veien med dette, for jeg dagdrømmer aldri om dagen, og blir heller ikke helt lost i drømmene..

 

 

 

Anonymous poster hash: 845c5...ce9

[LillaGorilla♥♥]

Ja, jeg er sånn, og har alltid vært det. Drømmer meg bort til andre liv og har hele historier i hodet.

Jeg gjør det på bilturer, på bussen til og fra jobb, på kvelden osv- og jeg kan like godt gjøre det som å lese eller se på tv, er nesten mer moro det.

 

Jeg har dessuten svært livaktige nattdrømmer, og husker som regel alltid hva jeg har drømt om natten. Jehg kan til en viss grad kontrollere dem også, spesielt om morgenen når jeg er mellom søvn og våken tilstand. Da drømmer jeg som om jeg sover- dvs at det er like livaktig, der jeg kjenner berøringer, lukter, smaker etc, men jeg kan altså bestemme hva jeg vil drømme om. Jeg vet også veldig ofte at jeg drømmer, i form av at jeg ikke blir redd om jeg drømmer om skumle ting om natten, fordi jeg forteller meg selv at det bare er en drøm. Og så kan jeg liksom snu det og drømme om noe fint istedet. 

Det er egentlig snodig, jeg trodde jo veldig lenge at alle hadde det sånn, men jeg har skjønt at det kanskje ikke er tilfellet.

[Anonym bruker]

Jeg har det slik. Har alltid vært sånn. Hadde nok fyllt kriteriene for en ADD diagnose, men føler jeg kontrollerer det nogenlunde.

 

Anonymous poster hash: 4ef6b...e2d