Jeg blir gal! Påkledning av en trassig treåring

[Anonym bruker]

Jeg blir gal! Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre! Hjelp meg!

 

Treåringen min er svært bestemt og svært trassen. De mest brukte ordene hos oss for tiden er "vil ikke", "neineineineinei", "ikke sånn", "det er feil" blandet med en god porsjon hyling. Å kle på inneklær er greit, men hver gang vi skal ut starter marerittet. Skoa er feil, jakka er feil, lua er feil, vil ikke ha votter. Jeg tar på en sko med makt, mens jeg jobber med den andre sparkes den første av. Det er hyling, fekting med armer og bein, den lille kroppen står i bro, mer hyling, jeg kler på mens hun kler av. Hver bidige gang. Hun vinner aldri kampen, det er vinterjakke og vintersko som skal på når det snør, men det koster så uendelig mye tid og krefter å komme seg ut. Og det er så lite hyggelig. Men ut må vi jo, hver morgen, og det vet hun jo godt.

 

Jeg har forsøkt avledning, oppmuntring, tålmodighet, snakke fornuft, bli streng.. Ingen ting funker. Hjelper ikke å si at "greit, da blir vi inne" heller, for det er jo greit for henne. Men vi må kle på oss, vi må i bhg og på jobb. Selv om det er lite hyggelig å kle på med makt og bære henne under armen ut i bilen.

 

Hvordan klarer dere andre å kle på de små som ikke vil? Jeg er så vanvittig frustrert!!

 

Anonymous poster hash: 8eb61...48a

[Krumelur]

Har ingen råd, men vet hvordan du har det. Er det samme her, og bare med meg. Når faren skal kle på og levere går det helt fint...

[Lessismore]

Vi har en som er akkurat lik! Det eneste som funker hos oss er "førstemann!" Jeg pleier å gå fram på følgende måte:

Meg: Silje, er du klar?

Silje: Klar?

Meg: Ja, er du klar til........ førstemann!!

Silje: Jaaaaaaaa!!!

Meg: Nei, ikke så fort, da vinner jo du!

 

Funker hver gang!

[BareMas]

Her praktiserer vi "den som ikke vil, den skal!!", hører sikkert ikke inn i noen pedagogikk, men får jobben gjort.

Vi prøver alltid å ha god tid rundt påkledning, men noen ganger slår hun seg, som andre treåringer, totalt vrang. Da er valget å kle på seg, spørre om hjelp når det er noe hun ikke får til selv, eller at jeg kler på henne. Da oppstår det flere uheldige situasjoner for henne: 1. Det åpenbare, hun får ikke gjøre det selv

2. Hun får ikke bestemme hvilken rekkefølge klærne skal på

3. Det er ingen dikkedarier, lovord eller trivsel når jeg kler på henne

Etter et par slike runder med tvangspåkledning, har det blitt mindre trass i gangen her iallefall.

[Anonym bruker]

Her ender det alltid med tvangspåkledning. Hun vil jo ikke, og ser derfor ingen grunn til å gjøre det selv (selv om hun fint kan kle på en del selv). Førstemann har jeg ikke prøvd, det skal forsøkes i morgen!

 

Problemet med tvang er bare (i tillegg til at det er utmattende for oss begge) at det er forferdelig vanskelig når hun fekter med armer og bein og kler av mens jeg kler på.

 

Om vi skal kle på oss for å gjøre noe hun vil er det enklere, feks kan vi ikke dra til bestemor uten klær, eller hun får ikke være med mamma på butikken om hun ikke kler på seg (når pappa er hjemme). Men det går liksom ikke på morgenen når vi må i bhg og på jobb.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8eb61...48a

[BareMas]

Her ender det alltid med tvangspåkledning. Hun vil jo ikke, og ser derfor ingen grunn til å gjøre det selv (selv om hun fint kan kle på en del selv). Førstemann har jeg ikke prøvd, det skal forsøkes i morgen!

 

Problemet med tvang er bare (i tillegg til at det er utmattende for oss begge) at det er forferdelig vanskelig når hun fekter med armer og bein og kler av mens jeg kler på.

 

Om vi skal kle på oss for å gjøre noe hun vil er det enklere, feks kan vi ikke dra til bestemor uten klær, eller hun får ikke være med mamma på butikken om hun ikke kler på seg (når pappa er hjemme). Men det går liksom ikke på morgenen når vi må i bhg og på jobb.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8eb61...48a

Hmmm.. Ser at fektingen kan være et problem, den har ikke vi, bare et evinnelige hyl frem til det er over.

Hjelper det om hun får velge jakke, sko, lue selv? Klistermerkesystem? Ellers ville jeg begynt påkledningen tidligere for å kunne ta henne ut av situasjon om det eskalerer.

[håperpåvinterbarn]

Har ingen gode råd. Har det akkurat likt med vår unge. Hver eneste bidige dag!!! Jeg blir sprø! Føler meg som en ubrukelig mor hver gang. Og hun er like ille med inneklær!

[Anonym bruker]

Tror nok bare jeg hadde satt henne i bilen og bært henne inn i bhg. Et par ganger min gutt gjorde det i bhg da vi skulle hjem. Tok ham under armen og gikk ut.

Han sluttet fort med det tullet.

 

La barnet kjenne på at det er kaldt uten yttertøy på. Ta med klærne i en pose.

 

Anonymous poster hash: b92e1...fba

[Anonym bruker]

Normal samtale når vi skal ut:

 

Hei, nå skal vi gå ut og da må vi kle på oss hals, lue, votter, vintersko og kjeledress.

VIL IKKE!

Du må ha på deg disse klærne, for det er kaldt ute og du blir syk om du har for lite klær.

VIL IKKE!

Du kan velge om du vil kle på deg selv eller om jeg kler på deg.

VIL IKKE!

Ok, da må jeg kle på deg.

VIL IKKE! ... Kler på seg selv.

 

Anonymous poster hash: aa43d...34c

[Anonym bruker]

Klistremerker har jeg ikke prøvd, vi bruker det på en annen ting og det fungerer. Men er redd hun da begynner å kreve klistremerker for å kle på seg i bhg også, og vil jo ikke skape det problemet for dem. Det går bedre der da, der er det mest vottene som er problemet, om hun da ikke bare bestemmer seg for at hun ikke vil ut og nekter å ta på noe som helst. Hun er så opptatt av å bestemme selv. Men er det ok å belønne med klistremerker for noe det er en selvfølge at hun gjør? Som å ta på klær når det er kaldt ute.

 

Har prøvd å la henne velge selv, men om hun får valget mellom 2 vinterjakker er det samme balubaen for da skal hun jo ha regnjakka. Og skal vi vasse i snø til knærne er det ikke alle sko som egner seg. Mulig jeg er negativ nå altså, men frustrasjonen er stor.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8eb61...48a

[Anonym bruker]

Du velger klær, men hun får velge om hun skal kle seg selv eller om du skal kle henne

 

Anonymous poster hash: aa43d...34c

[Anonym bruker]

Du velger klær, men hun får velge om hun skal kle seg selv eller om du skal kle henne Anonymous poster hash: aa43d...34c

Hun velger hver dag at jeg gjør det for hun vil ikke, og så har vi det gående som beskrevet over.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8eb61...48a

[Anonym bruker]

Slutt å dill å dall. Du er voksen, du bestemmer. Hold fast og få på klærne dersom det er noe tull. Det går over etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 5578a...acf

[Anonym bruker]

Ja, jeg er voksen og jeg bestemmer. Derfor får jeg også på klærne og vi kommer oss ut hver morgen. Problemet er at det er lite hyggelig, koster mye energi og tid, og jeg skulle gjerne sett at vi kom oss ut døra på en hyggeligere måte. Det er frustrerende både for liten og stor med sånne økter. Både min og hennes dag blir bedre om vi løser dette på en bedre måte. Jeg vet bare ikke hva den måten er.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8eb61...48a

[Anonym bruker]

Treåringer er noe eget altså.😊

 

Jeg merker at det å få ut min treåring i tide til at vi rekker bussen, samtidig som babyen brått må ha mat igjen er mer utfordring enn jeg trenger om morgenen.

 

Dersom du kjører til barnehagen hadde jeg enkelte dager bare stappet ungen i bilen. Min er lettere å kle på ytterklær på parkeringsplassen enn hjemme. Men nå som vi tar bussen er jo det uaktuelt.

 

Jeg løser det med en blanding av lokking, konkurranse og tvang. Og trøster meg med av vi som foreldre visstnok har stor tabbekvote så lenge barna føler seg elsket. 😊 Men det er noe herk å måtte rekke den bussen altså, og i dag tror jeg at jeg nesten trasset mer enn treåringen.. .

 

Jeg har absolutt ingen råd, og ingen ideer. Jeg ville bare si at du ikke er alene med styret om morgenen. At jeg tror det gjelder de fleste av oss. Jeg tror ikke noen tror våre morgener er fæle når de ser den lykkelige ungen jeg leverer med et smil i barnehagen, de skulle bare sett oss 30 min før.... 😊

 

Og jeg velger å tenke som Gandalf i Ringenes Herre når det står på som verst :"this too shall pass". 😊

 

Anonymous poster hash: bf831...43f

[Anonym bruker]

Jeg har god erfaring med å la dem gå barbente og uten yttertøy en gang. Trengte bare gjøre det en gang med hver unge.

Det var ikke langt, men langt nok til at de fikk kjenne på hvor kalde de ble av å gå i snøen uten sko eller ytterklær.

Anonymous poster hash: 29372...dc2

[Anonym bruker]

Når mine har holdt på sånn har jeg ordnet meg selv tatt ungen under armen og gått ut med klærne i en pose. Eller satt de ut på trappa gir å kjenne hvor kaldt det er ut. Har hendt en gang med hver.

 

Anonymous poster hash: e8421...2d4

[Anonym bruker]

Når mine har holdt på sånn har jeg ordnet meg selv tatt ungen under armen og gått ut med klærne i en pose. Eller satt de ut på trappa gir å kjenne hvor kaldt det er ut. Har hendt en gang med hver.

 

Anonymous poster hash: e8421...2d4

[Anonym bruker]

La henne gjøre det selv!

 

Når ting blir så låst som dette overlater jeg alltid ansvaret for handlingen til barnet.

 

Så bruker jeg konkurranser. "Jeg teller til ti og så ser vi om du er ferdig før det" etc.

 

Anonymous poster hash: 8f270...ad4

[Mamma_til_2]

Hva med og la henne få valget den eller den, la henne kle seg selv, hun klare jo og ta på sko, jakke.ros henne når hun er flink og klarer Vær dær om hun trenger hjelp.

[Anonym bruker]

Klistremerker har jeg ikke prøvd, vi bruker det på en annen ting og det fungerer. Men er redd hun da begynner å kreve klistremerker for å kle på seg i bhg også, og vil jo ikke skape det problemet for dem. Det går bedre der da, der er det mest vottene som er problemet, om hun da ikke bare bestemmer seg for at hun ikke vil ut og nekter å ta på noe som helst. Hun er så opptatt av å bestemme selv. Men er det ok å belønne med klistremerker for noe det er en selvfølge at hun gjør? Som å ta på klær når det er kaldt ute.

Har prøvd å la henne velge selv, men om hun får valget mellom 2 vinterjakker er det samme balubaen for da skal hun jo ha regnjakka. Og skal vi vasse i snø til knærne er det ikke alle sko som egner seg. Mulig jeg er negativ nå altså, men frustrasjonen er stor.

HIAnonymous poster hash: 8eb61...48a

Ikke vær redd for at d "smitter" til bhg!! Dette er oppførsel KUN forbeholdt mor (og far)!!

I bhg gjør de fint som de andre

 

Ufattelig hvor utroooolig STERK en illsint treåring kan være!! Har ei jeg også

Rådet om "førstemann" er faktisk et godt råd! D viktige er å starte med d, ikke prøve ETTER ungen er sint...

Og når h*n (selvsagt) vinner, så er du OVER DEG av sjokk: "ER du SÅ flink?" "oi, så STOR du er" "mamma klarer ikke SÅ fort" etc.. Ungen eeeeelsker d!!

 

Anonymous poster hash: 4078c...4d1

[Anonym bruker]

Grip saken an før "trassen" begynner når dere f.eks skal ut. Bruk avledning og tøys litt, så går det som regel lettere. .

Ha små konkurranser - eks. Jeg tror ikke du klarer å kle på deg selv.... eller førstemann (som en annen også foreslo)

 

Anonymous poster hash: bebdf...b38

[Roheryn]

Upedagogisk som pokker: si "nei, men da går jeg! Hade!", for så å gå ut og starte bilen. De færreste treåringer liker tanken på å bli igjen alene hjemme.

 

Har ikke hatt problem med påkledning, men det var en stund forholdsvis håpløst å få henne med hjem fra barnehagen.

[Anonym bruker]

Her ble det tvangspåkledning for alle pengene fra han var 2 år, med klar beskjed om at han enten kunne kle på seg med min hjelp og en koselig stemning, eller bli tvangspåkledd uten koselig stemning, men yttertøy skulle på samme hva og det var hans valg som påvirket stemningen underveis, unde tvangspåkledning holdte jeg en neutral-morsk stil, ingen kjefting men ingen kos. Og ingen reaksjon unntatt når han slo meg med en sko eller bet meg, da fikk han klar beskjed om st han var gått over streken.

 

Positiv pedagogikk har aldri funket noe sørlig på barnet vårt, han bryr seg ikke lm hva andre synes om han og er uinteressert i ros (de finnes de også). I tillegg var det egentlig å gå i bhg han var imot, så å leke førstemann med klærne på bet han ikke på i det hele tatt.

 

Kampen varte så lenge han gikk i bhg (gikk over til mas og syting når han ble eldre) og ga seg etter flytting og skolestart i utlandet 3,5 år gammel.

 

 

Anonymous poster hash: f93f3...744

[Anonym bruker]

Her er det også tvang, og følgene av at jeg må tvinge på klær er at jeg blir sur og gretten. Min er snart fem år, og skjønner fordømt godt at klærne må på. Har prøvd mange ganger å la ham gå på butikken med meg i det HAN vil, og han fryser seg skakk hver eneste gang, men til neste dag er det glemt. Så ikke alt funker på alle unger.

Anonymous poster hash: d0c1d...42d