Egenmelding pga angst? Hva skjer med meg?

[Anonym bruker]

Det har blitt før tøft for meg. Ny jobb fra 01.01 tømmer meg for krefter, jeg er mentalt tom når jeg kommer hjem. Studerer fullt i tillegg for å øke muligheter for fast jobb, har deprimert mann, 4 barn, to verv og omtrent alt ansvar i hverdagen hviler på meg. Har også en liten helgejobb som sekretær for å øke inntektene.

 

Hele sist helg sov jeg knapt fordi jeg gruet meg til mandag. Jeg er konstant sliten. Hjertebank, kaldsvette. Fikk totalt skjelven på mandag og klarte ikke komme meg på jobb. Huperventilerte og skalv som besatt.

Jeg har nå tilbragt 2 dager i sofaen, sagt jeg er 'syk'.

 

Noen råd?

 

Jeg skal samle meg så jeg kommer meh på jobb de neste dagene. Jeg må klare det. Jeg har jobbet så hardt for å komme så langt.

 

Begynner å tro at jeg kjører meg selv for hardt. Men kan samtidig ikke kutte noe før i juni. Er litt redd. Har ikke hatt det slik siden jeg ble overfalt og voldtatt for 17 år siden.

 

Hjelp!?

 

Anonymous poster hash: 6e327...197

[Anonym bruker]

Ville faktisk lagt studering og verv til side til jeg hadde fått hodet over vann. 4 unger ??? Da bør mannen trå til -deprimert eller ikke! Ellers hadde iallfall jeg forlatt ham!

 

Viktigste er å komme deg på jobben for det er inntekt . Så får du ta d med ro og ta deg av ungene ellers . De fleste andre hadde også fått mer enn nok av det der. Er en like stor styrke å kunne se sine begrensninger.. Selvinnsikt kalles det ..

 

Anonymous poster hash: 19aca...618

[Anonym bruker]

Høres ut som du har kjørt deg alt for hardt! Gå til legen og få deg en sykemelding, du trenger en ordentlig pause. Skall deg samtidig hjelp hjemme og kutt ut alle unødvendige verv/forpliktelser.

 

For meg tok det ett år før jeg var tilbake etter en smell, og jeg sliter fortsatt med angsten. Håper det ikke er like ille for deg. God bedring!

 

Anonymous poster hash: 88a94...991

[Anonym bruker]

Ville faktisk lagt studering og verv til side til jeg hadde fått hodet over vann. 4 unger ??? Da bør mannen trå til -deprimert eller ikke! Ellers hadde iallfall jeg forlatt ham!

Viktigste er å komme deg på jobben for det er inntekt . Så får du ta d med ro og ta deg av ungene ellers . De fleste andre hadde også fått mer enn nok av det der. Er en like stor styrke å kunne se sine begrensninger.. Selvinnsikt kalles det .. Anonymous poster hash: 19aca...618

 

Enig i dette. Det er ikke jobben som er problemet, men alt utenom. Prioriter jobben, kutt ut verv og studier , og få mannen til å hjelpe til mer. Og skaff hjelp utenfra.

 

Anonymous poster hash: cc4cf...8ee

[Anonym bruker]

Det har blitt før tøft for meg. Ny jobb fra 01.01 tømmer meg for krefter, jeg er mentalt tom når jeg kommer hjem. Studerer fullt i tillegg for å øke muligheter for fast jobb, har deprimert mann, 4 barn, to verv og omtrent alt ansvar i hverdagen hviler på meg. Har også en liten helgejobb som sekretær for å øke inntektene.

Hele sist helg sov jeg knapt fordi jeg gruet meg til mandag. Jeg er konstant sliten. Hjertebank, kaldsvette. Fikk totalt skjelven på mandag og klarte ikke komme meg på jobb. Huperventilerte og skalv som besatt.

Jeg har nå tilbragt 2 dager i sofaen, sagt jeg er 'syk'.

Noen råd?

Jeg skal samle meg så jeg kommer meh på jobb de neste dagene. Jeg må klare det. Jeg har jobbet så hardt for å komme så langt.

Begynner å tro at jeg kjører meg selv for hardt. Men kan samtidig ikke kutte noe før i juni. Er litt redd. Har ikke hatt det slik siden jeg ble overfalt og voldtatt for 17 år siden.

Hjelp!?Anonymous poster hash: 6e327...197

Reduser det du har tatt på deg. Enten må du slutte å studere eller slutte å jobbe.

 

Anonymous poster hash: 6d5f0...a36

[Anonym bruker]

Jeg kan si opp sekretærjobben og det ene vervet.

Men resten må heg ta. Jobben jeg aharnå fikk jeg pga jeg tar studiene.

Kan ikke bare være student, da klarer vi ikke å beholde huset. Mannen får inn for lite penger til det. Jeg pleier ikke å ære den som møter veggen eller gir opp, men....

Alt føles veldig svart akkurat nå.

 

Hvor har jernbanen i meg tatt veien?

 

Anonymous poster hash: 6e327...197

[Anonym bruker]

Jeg kan si opp sekretærjobben og det ene vervet.

Men resten må heg ta. Jobben jeg aharnå fikk jeg pga jeg tar studiene.

Kan ikke bare være student, da klarer vi ikke å beholde huset. Mannen får inn for lite penger til det. Jeg pleier ikke å ære den som møter veggen eller gir opp, men....

Alt føles veldig svart akkurat nå.

 

Hvor har jernbanen i meg tatt veien?

 

Anonymous poster hash: 6e327...197

Jernbanen=jernkvinnen

 

Anonymous poster hash: 6e327...197

[Anonym bruker]

Ikke en gang "jernbaner" tåler alt, du er bare et menneske du også og døgnet har ikke mer enn 24 timer for deg heller, og selv jernbanekvinner (fantastisk uttrykk ) trenger et visst antall timer med søvn og hvile i døgnet for å holde seg frisk!

 

Nå har du tatt på deg for mye og må kutte ned. Prioriter! 

Jobben er viktigst, verv, ekstrajobber i helgene osv har du ikke kapasitet til akkurat nå. 

Spis sunt og godt, få nok søvn og hvile.

 

Kjører du deg helt i grøfta tar det årevis å komme seg opp igjen, det har du ikke lyst til å sløse bort mange år av ditt liv på. Bedre å ta tak nå.

Anonymous poster hash: b6526...24e

[Anonym bruker]

Du må iallefall lære deg ETT ord: "NEI!!"

Sykmld i en liten periode er nok helt på sin plass for deg! Kom deg til lege pronto!!

 

Og vanskelig, eller ei, mannen din må stramme seg opp på hjemmebane!

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: d9dde...38a