Er gift men ikke kommer over barnefar. Sliter meg i stykker..

[Anonym bruker]

Det er 3 år siden vi gikk fra hverandre etter 12 år sammen og kjent hverandre i 30 år. Vi var ikke gift men samboere. Årsaken til bruddet var at han fortalte meg at han hadde vært utro (ONS) et par år tidligere. Kunne ha tilgitt dette men han slet så mye i etterkant av utroskapen uten å fortelle meg hvorfor at det gikk veldig ut over meg psykisk sett. Jeg spurte ofte disse to årene hvorfor vi ikke hadde sex og vêr gang i vi prøvde så greide han ikke å gjennomføre. Selvtilliten min gikk rett til bunns.

 

Det var en lettelse å høre at dette var en reaksjon på utroskapen og ikke meg som kvinne. Vi flyttet midlertidig fra hverandre og begynte å gå til parterapaut. Terapeuten hadde god tro på at dette gikk bra. I mellomtiden så flyttet vi inn og ut av huset 50% mens barna våre bodde fast i huset. Så skjer det noe som gjør at vi bestemmer oss for å ende forholdet. Jeg tar han i å flørte via nettet med en kollega av han som han har vært sjef for i noen år og som jeg visste hvem var. Merket på tonen at flørtingen ikke var første gang. Et sjokk at han på samme dag som han satt hos terapeuten og fortalte at han ville ha meg og gjøre alt for å få meg tibake, så drar til sine foreldre og chatter med henne hvor de går over grensen

 

Jeg ble fly forbanna og konfronterte han. Det var så mye følelser her og vi bestemte at dette var kroken på døra.

 

4 mnd senere møtet jeg en fantastisk mann som jeg blir sammen med. Vi gifter oss etter 1,5 år og har det veldig fint. Barna elsker han og han forguder barna. Han har voksne barn og her er barna helt i fokus. Vi ønsker ingen felles barn.

 

Eksen har blitt sammen med denne kollegaen. Byttet jobb og så var det offisielt. Jeg er ikke så glad i henne og hun er snill med barna men bidrar ikke. Hun har ikke egne barn og gjør kun det hun ønsker selv. De har ikke flyttet sammen men hun bor så og si hele tiden hos eksen når barna ikke er der.

 

Har forstått nå at de ser på hus sammen i området. Jeg er knust. Skjønner ikke hvorfor. Jeg og eksen er ekstremt gode venner og prates ofte. Barna kan ikke skjønne at vi ikke er sammen siden vi er bestevenner. men jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke kan gi min fantastiske barndom videre til mine barn. Altså en trygg barndom med foreldre som bor sammen. Enda tenker jeg på at jeg vil tilbake til eksen og livet ville vært så mye enklere... Vet ikke om det er pga barna eller om jeg har mye følelser for han enda.. Han kommer helt sikkert til å få barn med denne dama siden hun ikke har noen fra før og det knuser meg. Også fordi barna våre må forholde seg til st pappa har en "egen" stabil familie og de flyttet ut og inn. Nettopp derfor jeg og mannen ikke vil ha felles barn.

 

Jeg knuses innvendig og jeg kan ikke si noe. Kan ikke fortelle mannen min at jeg tenker litt på eksen selv om jeg elsker mannen min. Og jeg kan ikke ødelegge noe for eksen min. Det er hans liv.. Men hvis de får barn sammen så er det definitivt kroken på døra at det engang kan bli oss igjen og komme tilbake til den gode trygge familien for barna våre.

 

Jeg sitter her alene og føles som jeg spises opp innvendig siden jeg ikke har noen å prate med. Mannen min jobber utenlands annenhver uke så har ikke hans trygghet her heller. Jeg vet jeg trenger et klapp i tryne.

 

Dette ble veldig langt men kjennes deilig å få lagt ord på noe jeg har tenke på lenge.. Kanskje noen til og med kan hjelpe meg å sortere litt eller evt gi meg et spark så jeg våkner opp.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

[Anonym bruker]

Det er 3 år siden vi gikk fra hverandre etter 12 år sammen og kjent hverandre i 30 år. Vi var ikke gift men samboere. Årsaken til bruddet var at han fortalte meg at han hadde vært utro (ONS) et par år tidligere. Kunne ha tilgitt dette men han slet så mye i etterkant av utroskapen uten å fortelle meg hvorfor at det gikk veldig ut over meg psykisk sett. Jeg spurte ofte disse to årene hvorfor vi ikke hadde sex og vêr gang i vi prøvde så greide han ikke å gjennomføre. Selvtilliten min gikk rett til bunns.

 

Det var en lettelse å høre at dette var en reaksjon på utroskapen og ikke meg som kvinne. Vi flyttet midlertidig fra hverandre og begynte å gå til parterapaut. Terapeuten hadde god tro på at dette gikk bra. I mellomtiden så flyttet vi inn og ut av huset 50% mens barna våre bodde fast i huset. Så skjer det noe som gjør at vi bestemmer oss for å ende forholdet. Jeg tar han i å flørte via nettet med en kollega av han som han har vært sjef for i noen år og som jeg visste hvem var. Merket på tonen at flørtingen ikke var første gang. Et sjokk at han på samme dag som han satt hos terapeuten og fortalte at han ville ha meg og gjøre alt for å få meg tibake, så drar til sine foreldre og chatter med henne hvor de går over grensen

 

Jeg ble fly forbanna og konfronterte han. Det var så mye følelser her og vi bestemte at dette var kroken på døra.

 

4 mnd senere møtet jeg en fantastisk mann som jeg blir sammen med. Vi gifter oss etter 1,5 år og har det veldig fint. Barna elsker han og han forguder barna. Han har voksne barn og her er barna helt i fokus. Vi ønsker ingen felles barn.

 

Eksen har blitt sammen med denne kollegaen. Byttet jobb og så var det offisielt. Jeg er ikke så glad i henne og hun er snill med barna men bidrar ikke. Hun har ikke egne barn og gjør kun det hun ønsker selv. De har ikke flyttet sammen men hun bor så og si hele tiden hos eksen når barna ikke er der.

 

Har forstått nå at de ser på hus sammen i området. Jeg er knust. Skjønner ikke hvorfor. Jeg og eksen er ekstremt gode venner og prates ofte. Barna kan ikke skjønne at vi ikke er sammen siden vi er bestevenner. men jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke kan gi min fantastiske barndom videre til mine barn. Altså en trygg barndom med foreldre som bor sammen. Enda tenker jeg på at jeg vil tilbake til eksen og livet ville vært så mye enklere... Vet ikke om det er pga barna eller om jeg har mye følelser for han enda.. Han kommer helt sikkert til å få barn med denne dama siden hun ikke har noen fra før og det knuser meg. Også fordi barna våre må forholde seg til st pappa har en "egen" stabil familie og de flyttet ut og inn. Nettopp derfor jeg og mannen ikke vil ha felles barn.

 

Jeg knuses innvendig og jeg kan ikke si noe. Kan ikke fortelle mannen min at jeg tenker litt på eksen selv om jeg elsker mannen min. Og jeg kan ikke ødelegge noe for eksen min. Det er hans liv.. Men hvis de får barn sammen så er det definitivt kroken på døra at det engang kan bli oss igjen og komme tilbake til den gode trygge familien for barna våre.

 

Jeg sitter her alene og føles som jeg spises opp innvendig siden jeg ikke har noen å prate med. Mannen min jobber utenlands annenhver uke så har ikke hans trygghet her heller. Jeg vet jeg trenger et klapp i tryne.

 

Dette ble veldig langt men kjennes deilig å få lagt ord på noe jeg har tenke på lenge.. Kanskje noen til og med kan hjelpe meg å sortere litt eller evt gi meg et spark så jeg våkner opp.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Det høres ut som om du har mange tanker å sortere. Har du prøvd terapi? Det er godt å ha noen å snakke med som kan hjelpe deg med noen knagger å henge alt dette på. Sortere litt følelser og finne ut av hva som egentlig henger sammen med hva. Når det er sagt, så høres eksen din ut som om han har sluppet billig unna hvis dere faktisk er bestevenner. Jeg hadde kunnet samarbeide om barna og vært høflig og vist han generell respekt, men jeg hadde nok alltid holdt en kjølig avstand, hvis jeg hadde blitt dolket i ryggen på den måten.

 

Anonymous poster hash: 795bf...81a

[Anonym bruker]

Hei:)

Man rår desverre ikke over sine følelser.

Men kunne du klart å ha tillit til han igjen? Å bli ført bak lyset slik tar all selvtillit. Jeg vet da exn flørtet på nettet og in real life, gang på gang.... Noen liker spenningen.

Har enda selv følelser for han, men vil aaldri ta noen sjanser mer.

 

Anonymous poster hash: b870f...459

[Anonym bruker]

Han ødela den trygge kjernefamilie oppveksten da han var utro! 

Du har allerede gifet deg med en annen mann. Barna dine er involvert i han. De er involvert i hans nye kjæreste. Vil du virkelig vise de mer vingling? 

 

Forholdet deres er over, det bare føles ekstra ille for deg når han går videre med sitt liv. Ikke tenk det er en uting at han finner en ny. Ikke angre på en ny mann som er en flott mann. La det gå.

Anonymous poster hash: 118e2...ca2

[Anonym bruker]

Takk jenter..

Terapi hadde kanskje ikke vært så dumt men vet ikke hvordan jeg skal forklare det til mannen min.

 

Jeg tror jeg hadde klart å ha tilitt til han igjen. Jeg så hvordan han slet i etterkant av utroskapen hans. Flørtingen, som den gang satt kroken på døra, var nok en måte å føle seg bedre på i en vanskelig situasjon. Han har vært veldig heldig i livet og med det så har han ikke så mye verktøy å bruke i vanskelige situasjoner. Da blir det ofte kjappe "løsninger", slik som å chatte litt med andre istedenfor å fokusere på den jævlige situasjonen man er i. Nå endte disse to å bli sammen da så gjør jo ting mer komplisert.

 

Angående vennskapet så vet jeg mange syns forholdet våres er rart. Men for meg virker det unaturlig å stoppe vennskapet som var der mange år før vi ble sammen. Vi er så naturlig avslappet overfor hverandre og har en lang og fin historie sammen. Greier ikke å sette en strek over det så enkelt...dessverre kanskje..

Men barna høster jo godt av vårt vennskap og jeg føler jeg kan tilby iallefall det nest beste til de, foreldre som er gode venner og samarbeider godt.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

[Twintipp og himmelblå]

Du husker nå den fine tiden.

Hvordan er det å leve et liv i usikkerhet?

[Anonym bruker]

Takk jenter..

Terapi hadde kanskje ikke vært så dumt men vet ikke hvordan jeg skal forklare det til mannen min.

 

Jeg tror jeg hadde klart å ha tilitt til han igjen. Jeg så hvordan han slet i etterkant av utroskapen hans. Flørtingen, som den gang satt kroken på døra, var nok en måte å føle seg bedre på i en vanskelig situasjon. Han har vært veldig heldig i livet og med det så har han ikke så mye verktøy å bruke i vanskelige situasjoner. Da blir det ofte kjappe "løsninger", slik som å chatte litt med andre istedenfor å fokusere på den jævlige situasjonen man er i. Nå endte disse to å bli sammen da så gjør jo ting mer komplisert.

 

Angående vennskapet så vet jeg mange syns forholdet våres er rart. Men for meg virker det unaturlig å stoppe vennskapet som var der mange år før vi ble sammen. Vi er så naturlig avslappet overfor hverandre og har en lang og fin historie sammen. Greier ikke å sette en strek over det så enkelt...dessverre kanskje..

Men barna høster jo godt av vårt vennskap og jeg føler jeg kan tilby iallefall det nest beste til de, foreldre som er gode venner og samarbeider godt.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Dette var HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

[Anonym bruker]

Du husker nå den fine tiden.

Hvordan er det å leve et liv i usikkerhet?

Alle årene våre har vært fine, rent bortsett fra den tunge tiden etter utroskapen.

Må et videre liv sammen være preget av usikkerhet?

Jeg vet ikke....jeg vil vel egentlig ikke være sammen med han nå heller. Men jeg vil at muligheten skal være der for oss en gang i fremtiden. Den blir borte hvis de får barn sammen.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

[Anonym bruker]

 

Takk jenter..

Terapi hadde kanskje ikke vært så dumt men vet ikke hvordan jeg skal forklare det til mannen min.

 

Jeg tror jeg hadde klart å ha tilitt til han igjen. Jeg så hvordan han slet i etterkant av utroskapen hans. Flørtingen, som den gang satt kroken på døra, var nok en måte å føle seg bedre på i en vanskelig situasjon. Han har vært veldig heldig i livet og med det så har han ikke så mye verktøy å bruke i vanskelige situasjoner. Da blir det ofte kjappe "løsninger", slik som å chatte litt med andre istedenfor å fokusere på den jævlige situasjonen man er i. Nå endte disse to å bli sammen da så gjør jo ting mer komplisert.

 

Angående vennskapet så vet jeg mange syns forholdet våres er rart. Men for meg virker det unaturlig å stoppe vennskapet som var der mange år før vi ble sammen. Vi er så naturlig avslappet overfor hverandre og har en lang og fin historie sammen. Greier ikke å sette en strek over det så enkelt...dessverre kanskje..

Men barna høster jo godt av vårt vennskap og jeg føler jeg kan tilby iallefall det nest beste til de, foreldre som er gode venner og samarbeider godt.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Dette var HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Jeg synes det høres MEST ut som du synes det er leit for barna at sjansen om å noensinne få tilbake mamma og pappa under samme tak, og en lykkelig familie går til dundas nå som han også blir "satt"...

Husk at de har det dog enda bedre om dere har det bra hver for dere og ikke lever i noe usikkert forhold. Flott at dere er så gode venner . Tror ikke barna kunne hatt det bedre mtp alt som har skjedd

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

[Anonym bruker]

Takk jenter..

Terapi hadde kanskje ikke vært så dumt men vet ikke hvordan jeg skal forklare det til mannen min.

 

Jeg tror jeg hadde klart å ha tilitt til han igjen. Jeg så hvordan han slet i etterkant av utroskapen hans. Flørtingen, som den gang satt kroken på døra, var nok en måte å føle seg bedre på i en vanskelig situasjon. Han har vært veldig heldig i livet og med det så har han ikke så mye verktøy å bruke i vanskelige situasjoner. Da blir det ofte kjappe "løsninger", slik som å chatte litt med andre istedenfor å fokusere på den jævlige situasjonen man er i. Nå endte disse to å bli sammen da så gjør jo ting mer komplisert.

 

Angående vennskapet så vet jeg mange syns forholdet våres er rart. Men for meg virker det unaturlig å stoppe vennskapet som var der mange år før vi ble sammen. Vi er så naturlig avslappet overfor hverandre og har en lang og fin historie sammen. Greier ikke å sette en strek over det så enkelt...dessverre kanskje..

Men barna høster jo godt av vårt vennskap og jeg føler jeg kan tilby iallefall det nest beste til de, foreldre som er gode venner og samarbeider godt.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

 

Du lurer deg selv! Han ble sammen med dama, ble han ikke? Han kunne kjempet for deg, men det gjorde han ikke. Han ble sammen med henne. Du har giftet deg. Dere har gått videre på hver deres kant og nå rosemaler du dritten. Dritten lukter ikke noe mindre dritt av den grunn.

Jeg sier det: Du lurer deg selv!

 

 

 

Anonymous poster hash: a04fd...bd6

[Anonym bruker]

Gå videre. Han er sammen med dama han chattet med/ var utro med. En ekte mann gjør ikke dette. Du er gift. Gå videre.

 

Anonymous poster hash: 08fac...be3

[Anonym bruker]

 

 

Takk jenter..

Terapi hadde kanskje ikke vært så dumt men vet ikke hvordan jeg skal forklare det til mannen min.

 

Jeg tror jeg hadde klart å ha tilitt til han igjen. Jeg så hvordan han slet i etterkant av utroskapen hans. Flørtingen, som den gang satt kroken på døra, var nok en måte å føle seg bedre på i en vanskelig situasjon. Han har vært veldig heldig i livet og med det så har han ikke så mye verktøy å bruke i vanskelige situasjoner. Da blir det ofte kjappe "løsninger", slik som å chatte litt med andre istedenfor å fokusere på den jævlige situasjonen man er i. Nå endte disse to å bli sammen da så gjør jo ting mer komplisert.

 

Angående vennskapet så vet jeg mange syns forholdet våres er rart. Men for meg virker det unaturlig å stoppe vennskapet som var der mange år før vi ble sammen. Vi er så naturlig avslappet overfor hverandre og har en lang og fin historie sammen. Greier ikke å sette en strek over det så enkelt...dessverre kanskje..

Men barna høster jo godt av vårt vennskap og jeg føler jeg kan tilby iallefall det nest beste til de, foreldre som er gode venner og samarbeider godt.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Dette var HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Jeg synes det høres MEST ut som du synes det er leit for barna at sjansen om å noensinne få tilbake mamma og pappa under samme tak, og en lykkelig familie går til dundas nå som han også blir "satt"...

Husk at de har det dog enda bedre om dere har det bra hver for dere og ikke lever i noe usikkert forhold. Flott at dere er så gode venner . Tror ikke barna kunne hatt det bedre mtp alt som har skjedd

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Takk, du er nok inne på noe der. Verken jeg eller eksen er vokst opp med skilte foreldre eller venner med skilte foreldre. Vi har vært veldig heldige og nokså beskyttet.

 

Men det har også med at jeg føler noen andre tar noe som er "mitt". Vi var bestevenner som kjærester og hadde det så gøy sammen. Alle vennene våre fikk sjokk da vi gikk fra hverandre. Fikk høre at andre ofte brukte oss som "referanse" på et perfekt forhold. Ingenting er perfekt, men følte vi var ment for hverandre..

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

[Anonym bruker]

 

 

 

Takk jenter..

Terapi hadde kanskje ikke vært så dumt men vet ikke hvordan jeg skal forklare det til mannen min.

 

Jeg tror jeg hadde klart å ha tilitt til han igjen. Jeg så hvordan han slet i etterkant av utroskapen hans. Flørtingen, som den gang satt kroken på døra, var nok en måte å føle seg bedre på i en vanskelig situasjon. Han har vært veldig heldig i livet og med det så har han ikke så mye verktøy å bruke i vanskelige situasjoner. Da blir det ofte kjappe "løsninger", slik som å chatte litt med andre istedenfor å fokusere på den jævlige situasjonen man er i. Nå endte disse to å bli sammen da så gjør jo ting mer komplisert.

 

Angående vennskapet så vet jeg mange syns forholdet våres er rart. Men for meg virker det unaturlig å stoppe vennskapet som var der mange år før vi ble sammen. Vi er så naturlig avslappet overfor hverandre og har en lang og fin historie sammen. Greier ikke å sette en strek over det så enkelt...dessverre kanskje..

Men barna høster jo godt av vårt vennskap og jeg føler jeg kan tilby iallefall det nest beste til de, foreldre som er gode venner og samarbeider godt.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Dette var HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Jeg synes det høres MEST ut som du synes det er leit for barna at sjansen om å noensinne få tilbake mamma og pappa under samme tak, og en lykkelig familie går til dundas nå som han også blir "satt"...

Husk at de har det dog enda bedre om dere har det bra hver for dere og ikke lever i noe usikkert forhold. Flott at dere er så gode venner . Tror ikke barna kunne hatt det bedre mtp alt som har skjedd

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Takk, du er nok inne på noe der. Verken jeg eller eksen er vokst opp med skilte foreldre eller venner med skilte foreldre. Vi har vært veldig heldige og nokså beskyttet.

 

Men det har også med at jeg føler noen andre tar noe som er "mitt". Vi var bestevenner som kjærester og hadde det så gøy sammen. Alle vennene våre fikk sjokk da vi gikk fra hverandre. Fikk høre at andre ofte brukte oss som "referanse" på et perfekt forhold. Ingenting er perfekt, men følte vi var ment for hverandre..

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Skjønner det! Men uansett så ødela han det... Du fortjener bedre -og hva hun dama som vet hva han er i stand til må gå å bekymre seg over, det vil jeg ikke tenke på !

Slipp denne mannen følelsesmessig helt vekk -så skal du se at du bare blir glad på hans vegne, litt trist på hennes vegne (en vet da aldri om han Er sånn mot henne og), også kommer du til å gi mannen din alle de 100% han fortjener !!! Det er han du valgte å gifte deg med. Det er han som er snill mot deg og fortjener deg

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Takk jenter..

Terapi hadde kanskje ikke vært så dumt men vet ikke hvordan jeg skal forklare det til mannen min.

 

Jeg tror jeg hadde klart å ha tilitt til han igjen. Jeg så hvordan han slet i etterkant av utroskapen hans. Flørtingen, som den gang satt kroken på døra, var nok en måte å føle seg bedre på i en vanskelig situasjon. Han har vært veldig heldig i livet og med det så har han ikke så mye verktøy å bruke i vanskelige situasjoner. Da blir det ofte kjappe "løsninger", slik som å chatte litt med andre istedenfor å fokusere på den jævlige situasjonen man er i. Nå endte disse to å bli sammen da så gjør jo ting mer komplisert.

 

Angående vennskapet så vet jeg mange syns forholdet våres er rart. Men for meg virker det unaturlig å stoppe vennskapet som var der mange år før vi ble sammen. Vi er så naturlig avslappet overfor hverandre og har en lang og fin historie sammen. Greier ikke å sette en strek over det så enkelt...dessverre kanskje..

Men barna høster jo godt av vårt vennskap og jeg føler jeg kan tilby iallefall det nest beste til de, foreldre som er gode venner og samarbeider godt.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Dette var HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Jeg synes det høres MEST ut som du synes det er leit for barna at sjansen om å noensinne få tilbake mamma og pappa under samme tak, og en lykkelig familie går til dundas nå som han også blir "satt"...

Husk at de har det dog enda bedre om dere har det bra hver for dere og ikke lever i noe usikkert forhold. Flott at dere er så gode venner . Tror ikke barna kunne hatt det bedre mtp alt som har skjedd

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Takk, du er nok inne på noe der. Verken jeg eller eksen er vokst opp med skilte foreldre eller venner med skilte foreldre. Vi har vært veldig heldige og nokså beskyttet.

 

Men det har også med at jeg føler noen andre tar noe som er "mitt". Vi var bestevenner som kjærester og hadde det så gøy sammen. Alle vennene våre fikk sjokk da vi gikk fra hverandre. Fikk høre at andre ofte brukte oss som "referanse" på et perfekt forhold. Ingenting er perfekt, men følte vi var ment for hverandre..

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Skjønner det! Men uansett så ødela han det... Du fortjener bedre -og hva hun dama som vet hva han er i stand til må gå å bekymre seg over, det vil jeg ikke tenke på !

Slipp denne mannen følelsesmessig helt vekk -så skal du se at du bare blir glad på hans vegne, litt trist på hennes vegne (en vet da aldri om han Er sånn mot henne og), også kommer du til å gi mannen din alle de 100% han fortjener !!! Det er han du valgte å gifte deg med. Det er han som er snill mot deg og fortjener deg

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Takk for gode ord. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg men sitter hjemme alene og gråter nå. Noe som brast ved å sette ord på dette og samtidig få hyggelige ord tilbake. Barna er hos eksen og mannen jobber i utlandet så kveldene kan bli litt ensomme.

 

Jeg føler ikke noen tristhet for den nye dama. Hun gikk bevisst inn i dette og hun var heller ikke singel da de chattet. Hun brøyt med sin samboer 3 mnd etter at jeg gjorde det helt slutt. I tillegg begynte hun chattingen som jeg så med å spørre hvordan parterapien hadde gått. Jeg er hyggelig mot henne men kommer nok aldri til å like henne 100% tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Takk jenter..

Terapi hadde kanskje ikke vært så dumt men vet ikke hvordan jeg skal forklare det til mannen min.

 

Jeg tror jeg hadde klart å ha tilitt til han igjen. Jeg så hvordan han slet i etterkant av utroskapen hans. Flørtingen, som den gang satt kroken på døra, var nok en måte å føle seg bedre på i en vanskelig situasjon. Han har vært veldig heldig i livet og med det så har han ikke så mye verktøy å bruke i vanskelige situasjoner. Da blir det ofte kjappe "løsninger", slik som å chatte litt med andre istedenfor å fokusere på den jævlige situasjonen man er i. Nå endte disse to å bli sammen da så gjør jo ting mer komplisert.

 

Angående vennskapet så vet jeg mange syns forholdet våres er rart. Men for meg virker det unaturlig å stoppe vennskapet som var der mange år før vi ble sammen. Vi er så naturlig avslappet overfor hverandre og har en lang og fin historie sammen. Greier ikke å sette en strek over det så enkelt...dessverre kanskje..

Men barna høster jo godt av vårt vennskap og jeg føler jeg kan tilby iallefall det nest beste til de, foreldre som er gode venner og samarbeider godt.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Dette var HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Jeg synes det høres MEST ut som du synes det er leit for barna at sjansen om å noensinne få tilbake mamma og pappa under samme tak, og en lykkelig familie går til dundas nå som han også blir "satt"...

Husk at de har det dog enda bedre om dere har det bra hver for dere og ikke lever i noe usikkert forhold. Flott at dere er så gode venner . Tror ikke barna kunne hatt det bedre mtp alt som har skjedd

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Takk, du er nok inne på noe der. Verken jeg eller eksen er vokst opp med skilte foreldre eller venner med skilte foreldre. Vi har vært veldig heldige og nokså beskyttet.

 

Men det har også med at jeg føler noen andre tar noe som er "mitt". Vi var bestevenner som kjærester og hadde det så gøy sammen. Alle vennene våre fikk sjokk da vi gikk fra hverandre. Fikk høre at andre ofte brukte oss som "referanse" på et perfekt forhold. Ingenting er perfekt, men følte vi var ment for hverandre..

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Skjønner det! Men uansett så ødela han det... Du fortjener bedre -og hva hun dama som vet hva han er i stand til må gå å bekymre seg over, det vil jeg ikke tenke på !

Slipp denne mannen følelsesmessig helt vekk -så skal du se at du bare blir glad på hans vegne, litt trist på hennes vegne (en vet da aldri om han Er sånn mot henne og), også kommer du til å gi mannen din alle de 100% han fortjener !!! Det er han du valgte å gifte deg med. Det er han som er snill mot deg og fortjener deg

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Takk for gode ord. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg men sitter hjemme alene og gråter nå. Noe som brast ved å sette ord på dette og samtidig få hyggelige ord tilbake. Barna er hos eksen og mannen jobber i utlandet så kveldene kan bli litt ensomme.

 

Jeg føler ikke noen tristhet for den nye dama. Hun gikk bevisst inn i dette og hun var heller ikke singel da de chattet. Hun brøyt med sin samboer 3 mnd etter at jeg gjorde det helt slutt. I tillegg begynte hun chattingen som jeg så med å spørre hvordan parterapien hadde gått. Jeg er hyggelig mot henne men kommer nok aldri til å like henne 100% tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Bare det er nok grunn til å synes synd på henne hev deg over det . Hev deg over han ! De har jo antakelig helt andre holdninger overfor utroskap enn det de fleste andre har..

Mulighet for å ringe mannen din i utlandet ?

Du føler deg nok ensom nå som barna er hos faren, mannen er utenlands.. Kanskje du bare har et savn og ikke helt forstår hvorfor ! Jeg ville forsøkt å ringe mannen min -bare sagt jeg savna han. Gråt om du vil det . Skal vedde på at han vil få deg til å føle deg bedre etterpå -og sikkert banka litt vett i toppen din uten at han engang vet det

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Takk jenter..

Terapi hadde kanskje ikke vært så dumt men vet ikke hvordan jeg skal forklare det til mannen min.

 

Jeg tror jeg hadde klart å ha tilitt til han igjen. Jeg så hvordan han slet i etterkant av utroskapen hans. Flørtingen, som den gang satt kroken på døra, var nok en måte å føle seg bedre på i en vanskelig situasjon. Han har vært veldig heldig i livet og med det så har han ikke så mye verktøy å bruke i vanskelige situasjoner. Da blir det ofte kjappe "løsninger", slik som å chatte litt med andre istedenfor å fokusere på den jævlige situasjonen man er i. Nå endte disse to å bli sammen da så gjør jo ting mer komplisert.

 

Angående vennskapet så vet jeg mange syns forholdet våres er rart. Men for meg virker det unaturlig å stoppe vennskapet som var der mange år før vi ble sammen. Vi er så naturlig avslappet overfor hverandre og har en lang og fin historie sammen. Greier ikke å sette en strek over det så enkelt...dessverre kanskje..

Men barna høster jo godt av vårt vennskap og jeg føler jeg kan tilby iallefall det nest beste til de, foreldre som er gode venner og samarbeider godt.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Dette var HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Jeg synes det høres MEST ut som du synes det er leit for barna at sjansen om å noensinne få tilbake mamma og pappa under samme tak, og en lykkelig familie går til dundas nå som han også blir "satt"...

Husk at de har det dog enda bedre om dere har det bra hver for dere og ikke lever i noe usikkert forhold. Flott at dere er så gode venner . Tror ikke barna kunne hatt det bedre mtp alt som har skjedd

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Takk, du er nok inne på noe der. Verken jeg eller eksen er vokst opp med skilte foreldre eller venner med skilte foreldre. Vi har vært veldig heldige og nokså beskyttet.

 

Men det har også med at jeg føler noen andre tar noe som er "mitt". Vi var bestevenner som kjærester og hadde det så gøy sammen. Alle vennene våre fikk sjokk da vi gikk fra hverandre. Fikk høre at andre ofte brukte oss som "referanse" på et perfekt forhold. Ingenting er perfekt, men følte vi var ment for hverandre..

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Skjønner det! Men uansett så ødela han det... Du fortjener bedre -og hva hun dama som vet hva han er i stand til må gå å bekymre seg over, det vil jeg ikke tenke på !

Slipp denne mannen følelsesmessig helt vekk -så skal du se at du bare blir glad på hans vegne, litt trist på hennes vegne (en vet da aldri om han Er sånn mot henne og), også kommer du til å gi mannen din alle de 100% han fortjener !!! Det er han du valgte å gifte deg med. Det er han som er snill mot deg og fortjener deg

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Takk for gode ord. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg men sitter hjemme alene og gråter nå. Noe som brast ved å sette ord på dette og samtidig få hyggelige ord tilbake. Barna er hos eksen og mannen jobber i utlandet så kveldene kan bli litt ensomme.

 

Jeg føler ikke noen tristhet for den nye dama. Hun gikk bevisst inn i dette og hun var heller ikke singel da de chattet. Hun brøyt med sin samboer 3 mnd etter at jeg gjorde det helt slutt. I tillegg begynte hun chattingen som jeg så med å spørre hvordan parterapien hadde gått. Jeg er hyggelig mot henne men kommer nok aldri til å like henne 100% tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Bare det er nok grunn til å synes synd på henne hev deg over det . Hev deg over han ! De har jo antakelig helt andre holdninger overfor utroskap enn det de fleste andre har..

Mulighet for å ringe mannen din i utlandet ?

Du føler deg nok ensom nå som barna er hos faren, mannen er utenlands.. Kanskje du bare har et savn og ikke helt forstår hvorfor ! Jeg ville forsøkt å ringe mannen min -bare sagt jeg savna han. Gråt om du vil det . Skal vedde på at han vil få deg til å føle deg bedre etterpå -og sikkert banka litt vett i toppen din uten at han engang vet det

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Dere er gift vet du, og han er garantert der for deg når du trenger han! Uansett tidsforskjell

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Takk jenter..

Terapi hadde kanskje ikke vært så dumt men vet ikke hvordan jeg skal forklare det til mannen min.

 

Jeg tror jeg hadde klart å ha tilitt til han igjen. Jeg så hvordan han slet i etterkant av utroskapen hans. Flørtingen, som den gang satt kroken på døra, var nok en måte å føle seg bedre på i en vanskelig situasjon. Han har vært veldig heldig i livet og med det så har han ikke så mye verktøy å bruke i vanskelige situasjoner. Da blir det ofte kjappe "løsninger", slik som å chatte litt med andre istedenfor å fokusere på den jævlige situasjonen man er i. Nå endte disse to å bli sammen da så gjør jo ting mer komplisert.

 

Angående vennskapet så vet jeg mange syns forholdet våres er rart. Men for meg virker det unaturlig å stoppe vennskapet som var der mange år før vi ble sammen. Vi er så naturlig avslappet overfor hverandre og har en lang og fin historie sammen. Greier ikke å sette en strek over det så enkelt...dessverre kanskje..

Men barna høster jo godt av vårt vennskap og jeg føler jeg kan tilby iallefall det nest beste til de, foreldre som er gode venner og samarbeider godt.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Dette var HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Jeg synes det høres MEST ut som du synes det er leit for barna at sjansen om å noensinne få tilbake mamma og pappa under samme tak, og en lykkelig familie går til dundas nå som han også blir "satt"...

Husk at de har det dog enda bedre om dere har det bra hver for dere og ikke lever i noe usikkert forhold. Flott at dere er så gode venner . Tror ikke barna kunne hatt det bedre mtp alt som har skjedd

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Takk, du er nok inne på noe der. Verken jeg eller eksen er vokst opp med skilte foreldre eller venner med skilte foreldre. Vi har vært veldig heldige og nokså beskyttet.

 

Men det har også med at jeg føler noen andre tar noe som er "mitt". Vi var bestevenner som kjærester og hadde det så gøy sammen. Alle vennene våre fikk sjokk da vi gikk fra hverandre. Fikk høre at andre ofte brukte oss som "referanse" på et perfekt forhold. Ingenting er perfekt, men følte vi var ment for hverandre..

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Skjønner det! Men uansett så ødela han det... Du fortjener bedre -og hva hun dama som vet hva han er i stand til må gå å bekymre seg over, det vil jeg ikke tenke på !

Slipp denne mannen følelsesmessig helt vekk -så skal du se at du bare blir glad på hans vegne, litt trist på hennes vegne (en vet da aldri om han Er sånn mot henne og), også kommer du til å gi mannen din alle de 100% han fortjener !!! Det er han du valgte å gifte deg med. Det er han som er snill mot deg og fortjener deg

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Takk for gode ord. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg men sitter hjemme alene og gråter nå. Noe som brast ved å sette ord på dette og samtidig få hyggelige ord tilbake. Barna er hos eksen og mannen jobber i utlandet så kveldene kan bli litt ensomme.

 

Jeg føler ikke noen tristhet for den nye dama. Hun gikk bevisst inn i dette og hun var heller ikke singel da de chattet. Hun brøyt med sin samboer 3 mnd etter at jeg gjorde det helt slutt. I tillegg begynte hun chattingen som jeg så med å spørre hvordan parterapien hadde gått. Jeg er hyggelig mot henne men kommer nok aldri til å like henne 100% tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Bare det er nok grunn til å synes synd på henne hev deg over det . Hev deg over han ! De har jo antakelig helt andre holdninger overfor utroskap enn det de fleste andre har..

Mulighet for å ringe mannen din i utlandet ?

Du føler deg nok ensom nå som barna er hos faren, mannen er utenlands.. Kanskje du bare har et savn og ikke helt forstår hvorfor ! Jeg ville forsøkt å ringe mannen min -bare sagt jeg savna han. Gråt om du vil det . Skal vedde på at han vil få deg til å føle deg bedre etterpå -og sikkert banka litt vett i toppen din uten at han engang vet det

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Dere er gift vet du, og han er garantert der for deg når du trenger han! Uansett tidsforskjell

 

Anonymous poster hash: 90c61...8f2

Takk :-) Jeg Vet at hvis jeg ringer så kanskje føler jeg med bedre men han føler seg grusom. Nettopp fordi han ikke er her og han vet jeg er ensom. Jobben hans sliter han innvendig pga reisene men han har ikke noe valg. Jeg ønsker ikke å gjøre den byrden tyngre for han kun så jeg skal føle meg bedre.

 

Men jeg føler meg bedre allerede etter de fine tilbakemeldingene deres. DIB på sitt beste. :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

[Anonym bruker]

Føler meg bedre i dag når det er lyst ute og humøret blir bedre. Men eksen var innom her i dag morres da sønnen vår ikke er i form og han måtte på jobb. Sto i gangen og pratet i 20 min før han dro. Er som i gamle dager.. Men vet jo at han har videre planer med dama si. Er trist på barna sine vegne. Må forholde seg til halvsøsken 50% av tiden og en stemamma som for meg virker som kun aksepterer de og ikke elsker de. Sønnen min sa i dag at hun aldri er med på legging eller kommer inn på rommet og sier natta. Hun sier natta fra sofaen uten å gi en kos eller noe. Det hadde vært helt utenkelig for min mann som elsker de som sine egne.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

[Fandens Oldemor]

Føler meg bedre i dag når det er lyst ute og humøret blir bedre. Men eksen var innom her i dag morres da sønnen vår ikke er i form og han måtte på jobb. Sto i gangen og pratet i 20 min før han dro. Er som i gamle dager.. Men vet jo at han har videre planer med dama si. Er trist på barna sine vegne. Må forholde seg til halvsøsken 50% av tiden og en stemamma som for meg virker som kun aksepterer de og ikke elsker de. Sønnen min sa i dag at hun aldri er med på legging eller kommer inn på rommet og sier natta. Hun sier natta fra sofaen uten å gi en kos eller noe. Det hadde vært helt utenkelig for min mann som elsker de som sine egne.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Det at det blir vanskelig for barna er igjen hans feil. Hans ONS, hans chatting, hans valg å bli sammen med henne, hans valg å få barn med henne. Han har VALGT alt dette, mer eller mindre bevisst. Du må slutte med å glorifisere det som kunne ha blitt - om ikke for egen del, så for din mann (høres ut som en mann som mange kunne gitt mye for!) og for dine barn. De fortjener at du lever i nuet og gjør det beste ut av situasjonen nå.

 

Synes det høres ut som du trenger en avslutning med eksen; en god, gammeldags closure. Det er for mye som gnager deg til at du kan la være å tenke på han, men jeg tror det handler mer om frustrasjon og svik enn at du så gjerne vil ha han tilbake. Du kunne sikkert ha hatt godt av å få sagt hvor mye han har såret deg, slik at du kan begynne å se framover.

[Anonym bruker]

 

Føler meg bedre i dag når det er lyst ute og humøret blir bedre. Men eksen var innom her i dag morres da sønnen vår ikke er i form og han måtte på jobb. Sto i gangen og pratet i 20 min før han dro. Er som i gamle dager.. Men vet jo at han har videre planer med dama si. Er trist på barna sine vegne. Må forholde seg til halvsøsken 50% av tiden og en stemamma som for meg virker som kun aksepterer de og ikke elsker de. Sønnen min sa i dag at hun aldri er med på legging eller kommer inn på rommet og sier natta. Hun sier natta fra sofaen uten å gi en kos eller noe. Det hadde vært helt utenkelig for min mann som elsker de som sine egne.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853

Det at det blir vanskelig for barna er igjen hans feil. Hans ONS, hans chatting, hans valg å bli sammen med henne, hans valg å få barn med henne. Han har VALGT alt dette, mer eller mindre bevisst. Du må slutte med å glorifisere det som kunne ha blitt - om ikke for egen del, så for din mann (høres ut som en mann som mange kunne gitt mye for!) og for dine barn. De fortjener at du lever i nuet og gjør det beste ut av situasjonen nå.

 

Synes det høres ut som du trenger en avslutning med eksen; en god, gammeldags closure. Det er for mye som gnager deg til at du kan la være å tenke på han, men jeg tror det handler mer om frustrasjon og svik enn at du så gjerne vil ha han tilbake. Du kunne sikkert ha hatt godt av å få sagt hvor mye han har såret deg, slik at du kan begynne å se framover.

Du har helt rett. Vet bare ikke hvordan jeg skal starte den samtalen for det kommer til å prege det gode forholdet.

 

Og ja, mannen min fortjener det beste og er helt unik ❤️ Jeg er en veldig veldig jente som har han i mitt liv og det vet jeg. Han er helt fantastisk og forguder barna. Kjører og leverer på aktiviteter, leker på gulvet med de i timesvis, bruker masse penger på de, lager frokost og matpakker til de hver eneste morgen de er hjemme, sitter på sengekanten og prater med de hver kveld ved sengetid. Barna mine kunne ikke fått en bedre bonuspappa :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 08b2d...853