Inne i mitt 3. hyperemesis sv.sk. sliter med motivasjonen

[Anonym bruker]

Noen som kan hjelpe meg med å tenke positive tanker og holde motivasjonen oppe nå som kvalmen og spyinga har kommet for fult i 3. svangerskap. Jeg trodde virkelig kanskje jeg skulle være heldig å slippe unna denne gangen. Nå greier jeg liksom ikke se hvordan jeg skal holde ut til rundt uke 25-30 da jeg ble bedre de to forrige gangene. Jeg vet jo at premien er bra, når babyen kommer. Men nå tenker jeg liksom, jeg har jo to alt, hva skal jeg med en til liksom.. og tenker nesten jeg vil ta abort. Kjenner ikke meg selv igjen!

 

Matlysta er jo helt borte og det er en kamp med mat og drikke. Hater denne tilstanden!

Anonymous poster hash: 567a5...4cc

[Anonym bruker]

Dytt

 

Anonymous poster hash: 567a5...4cc

[Anonym bruker]

Hehe sorry at jeg ler men kjenner tankegangen ! Det er helt jævlig og jeg har dessverre ingen tips men vil ønske deg god bedring og lykke til

 

Anonymous poster hash: 586f0...8b8

[Anonym bruker]

Jeg stoppet på to. Hadde virkelig ikke klart enda ett med ekstremkvalme. Jeg var syk hele svangerskapene og var rimelig kvalm men god stund etter også. Ble også veldig bilsyk hele det første året etter fødslene.

 

Du tenkte kanskje gjennom dette før du ble gravid?

Anonymous poster hash: 332cf...94f

[Anonym bruker]

Men hva har du prøvd av ting som kan hjelpe. Jeg har hatt det i begge svangerskap, og har måtte bli lagt inn, for jeg kaster opp kronisk. Men da jeg ble lagt inn første gang, prøvde de medisinen esucos, og den hjalp. Jeg var fortsatt kvalm, men jeg kunne spise, og det hjalp gjerne å spise. Og jeg kastet opp lite. Og dette fikk jeg da tidligere i andre svangerskap. Men denne medisinen eksisterer ikke lenger, men de har jo sikkert noe tilsvarende. Eller hva med akupunktur, eller andre ting. Er du plaget så lenge, så ville jeg nok ha prøvd alt. 

Anonymous poster hash: 3dccf...75e

[Anonym bruker]

Stor sympatiklem fra meg! Jeg ga meg på to, du er knalltøff som gjør det for tredje gang! Jeg var på sykehuset begge gangene. Det eneste jeg anbefaler er å prøve medisiner, det var det eneste som hjalp for meg. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 25627...1c6

[Anonym bruker]

Er inne i svangerskap nr 2 med HG nå. Skjønner godt tankegangen din. Vet ikke om jeg har så mange råd. Selv sliter jeg med dårlig samvittighet overfor barnet jeg allerede har. Mine evner som omsorgsgiver er forsvunnet for tiden.

 

Anonymous poster hash: 9ffdb...45c

[Flate pupper]

Kjenner meg igjen, også jeg stoppet på to... Andre gangen var litt bedre, men jeg er overbevist om at det var fordi jeg brukte seaband. Eller, det gjorde jeg ikke, men jeg laget meg mitt eget som funket på samme måte. Når jeg ble ekstra kvalm trykket jeg litt hardere på kulen og da roet magen seg ned. Jeg akupunktur, men kun en gang da jeg var mye på reisefot, og det hjalp ikke i det hele tatt. Hun anbefalte meg å supe farris blandet med eplejuice (50/50), vet ikke om det hjalp, men det kan jo tenkles at det hjalp på deg. Seaband er nå uansett storfavoritten. Lykke til, jeg vet hvilke tanker du sliter med og hvor ille du har det, men det er bare å bite det i seg. Hver dag gått er en dag mindre

Klem

[Anonym bruker]

Jeg er nesten i mål med nr 3 nå. 2 uker igjen i dag og ser endelig lyset i enden av tunnelen. 2 uker igjen av helvete og så skal jeg ALDRI gjøre dette igjen. Da er familien komplett, jeg har fått 3 nydelige barn og gått gjennom noe jeg ikke unner min verste fiende.

Skjønner uendelig godt tankegangen din, tenkte det samme om og om igjen når det sto på som verst, men tok en dag av gangen og prøvde bare å tenke at det går over. Før eller siden så går det over og kvalmen blir borte. Du kommer aldri til å angre hvis du bare lider deg gjennom disse mnd når du får barnet ditt, men tar du abort så vet du ikke hva du tenker etter det er gjort. Du har gjort det før og du klarer det igjen!! Heier på deg:)

Du har sikkert prøvd alt mot kvalmen, men har du prøvd B vitaminer? Legen min tipset om det og det lettet faktisk litt.

Ellers var det eneste jeg fikk i meg hjemmelaget smoothie. Friskt og kaldt som lindret halsen (fikk åpne sår i halsen av spyingen).

 

 

Anonymous poster hash: 2598a...2e5

[Anonym bruker]

Har du prøvd zofran? Eneste som gav meg noen gode dager.

 

Anonymous poster hash: 17d05...9dd

[Anonym bruker]

Hehe sorry at jeg ler men kjenner tankegangen ! Det er helt jævlig og jeg har dessverre ingen tips men vil ønske deg god bedring og lykke til

 

Anonymous poster hash: 586f0...8b8

Takk:)

 

Anonymous poster hash: 567a5...4cc

[Anonym bruker]

 

Jeg stoppet på to. Hadde virkelig ikke klart enda ett med ekstremkvalme. Jeg var syk hele svangerskapene og var rimelig kvalm men god stund etter også. Ble også veldig bilsyk hele det første året etter fødslene.

 

Du tenkte kanskje gjennom dette før du ble gravid?

 

Anonymous poster hash: 332cf...94f

 

Kvalmen min ble heldigvis borte i det barna ble født, og (dessverre) også glemt like fort. Jeg husker at når jeg gikk gravid med nummer to så ba jeg alle rundt meg minne meg på hvor jævlig det var og minne meg på det om jeg begynte å snakke om en baby til når andre var født. Vurderte også å sterilisere meg så jeg ikke skulle få sjansen til å bli gravid igjen om jeg fikk lyst. Og jeg fikk jo lyst... det ble tenkt mye på, og jeg husker jo at det var fælt, men en kjenner det liksom først på kroppen igjen når man begynner å spy. 

 

Tror en er laget slik, ellers hadde det vel vært mye enebarn... Men jeg tenker jo hardt på det nå, at HADDE IKKE TO VÆRT NOK??? Hehe... men prøver å fokusere på tiden etter svangerskapet og hvor koselig det blir da, etterhvert:)

 

Anonymous poster hash: 567a5...4cc

[Anonym bruker]

 

Men hva har du prøvd av ting som kan hjelpe. Jeg har hatt det i begge svangerskap, og har måtte bli lagt inn, for jeg kaster opp kronisk. Men da jeg ble lagt inn første gang, prøvde de medisinen esucos, og den hjalp. Jeg var fortsatt kvalm, men jeg kunne spise, og det hjalp gjerne å spise. Og jeg kastet opp lite. Og dette fikk jeg da tidligere i andre svangerskap. Men denne medisinen eksisterer ikke lenger, men de har jo sikkert noe tilsvarende. Eller hva med akupunktur, eller andre ting. Er du plaget så lenge, så ville jeg nok ha prøvd alt. 

 

Anonymous poster hash: 3dccf...75e

 

Har prøvd detox kur før jeg ble gravid, B6 vitamin, Magnesium, seabands, akupunktur, afipran, foreløpig. Noe hjelper litt, men fra forrige gangene er jeg fortsatt ikke i verste fasen. Så jeg holder pusten, og håper den perioden ikke kommer nå...

 

Anonymous poster hash: 567a5...4cc

[Anonym bruker]

Stor sympatiklem fra meg! Jeg ga meg på to, du er knalltøff som gjør det for tredje gang! Jeg var på sykehuset begge gangene. Det eneste jeg anbefaler er å prøve medisiner, det var det eneste som hjalp for meg. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 25627...1c6

Takk:) Hvilke medisiner prøvde du? Jeg har bare prøvd Afipran. Men er så redd medisinene skal skade ungen...

 

Anonymous poster hash: 567a5...4cc

[Anonym bruker]

Er inne i svangerskap nr 2 med HG nå. Skjønner godt tankegangen din. Vet ikke om jeg har så mange råd. Selv sliter jeg med dårlig samvittighet overfor barnet jeg allerede har. Mine evner som omsorgsgiver er forsvunnet for tiden.

 

Anonymous poster hash: 9ffdb...45c

Dårli samvittighet ja, jeg har jo to fra før! Så den er dobblet fra sist gang. Stakars mannen som får all jobb alene. Heldigvis er han verdens beste da:)

 

Lykke til! Håper du blir bedre snart! Hva har du prøvd som hjelp?

 

Anonymous poster hash: 567a5...4cc

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen, også jeg stoppet på to... Andre gangen var litt bedre, men jeg er overbevist om at det var fordi jeg brukte seaband. Eller, det gjorde jeg ikke, men jeg laget meg mitt eget som funket på samme måte. Når jeg ble ekstra kvalm trykket jeg litt hardere på kulen og da roet magen seg ned. Jeg akupunktur, men kun en gang da jeg var mye på reisefot, og det hjalp ikke i det hele tatt. Hun anbefalte meg å supe farris blandet med eplejuice (50/50), vet ikke om det hjalp, men det kan jo tenkles at det hjalp på deg. Seaband er nå uansett storfavoritten. Lykke til, jeg vet hvilke tanker du sliter med og hvor ille du har det, men det er bare å bite det i seg. Hver dag gått er en dag mindre

Klem

Jeg er ganske (veldig) sta, og har alltid ønsket meg tre barn. Ville liksom ikke la HGen ødelegge det for meg, ville ta kontrollen tilbake, eller noe sånt. Men jeg angrer hver dag, det er ikke noe gøy å være oppi det, men så må jeg prøve å tenke at dette jo er bra! Jeg får jo en baby! En skal ikke ta det for gitt heller:)

 

Anonymous poster hash: 567a5...4cc

[Anonym bruker]

Jeg er nesten i mål med nr 3 nå. 2 uker igjen i dag og ser endelig lyset i enden av tunnelen. 2 uker igjen av helvete og så skal jeg ALDRI gjøre dette igjen. Da er familien komplett, jeg har fått 3 nydelige barn og gått gjennom noe jeg ikke unner min verste fiende.

Skjønner uendelig godt tankegangen din, tenkte det samme om og om igjen når det sto på som verst, men tok en dag av gangen og prøvde bare å tenke at det går over. Før eller siden så går det over og kvalmen blir borte. Du kommer aldri til å angre hvis du bare lider deg gjennom disse mnd når du får barnet ditt, men tar du abort så vet du ikke hva du tenker etter det er gjort. Du har gjort det før og du klarer det igjen!! Heier på deg:)

Du har sikkert prøvd alt mot kvalmen, men har du prøvd B vitaminer? Legen min tipset om det og det lettet faktisk litt.

Ellers var det eneste jeg fikk i meg hjemmelaget smoothie. Friskt og kaldt som lindret halsen (fikk åpne sår i halsen av spyingen).

 

 

Anonymous poster hash: 2598a...2e5

Takk for oppmuntrende ord, det varmer:) Så flink du er som har holdt ut igjen! Fikk du mye hjelp? Hvor mye B6 bør man ta, er det skadelig å ta for mye? Jeg har prøvd, men tror jeg har alt for liten dose... Legen turte ikke si noe siden han ikke visste om det kunne skade eller ikke. Liten hjelp å få der...

 

Anonymous poster hash: 567a5...4cc

[Anonym bruker]

Har du prøvd zofran? Eneste som gav meg noen gode dager.

 

Anonymous poster hash: 17d05...9dd

Nei, men har hørt flere si det har hjulpet. Vet de at det ikke er skadelig for fosteret? Fikk du bivirkninger? Har hørt de kan være ille...

 

Anonymous poster hash: 567a5...4cc

[Anonym bruker]

 

 

Stor sympatiklem fra meg! Jeg ga meg på to, du er knalltøff som gjør det for tredje gang! Jeg var på sykehuset begge gangene. Det eneste jeg anbefaler er å prøve medisiner, det var det eneste som hjalp for meg. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 25627...1c6

Takk:) Hvilke medisiner prøvde du? Jeg har bare prøvd Afipran. Men er så redd medisinene skal skade ungen...

 

Anonymous poster hash: 567a5...4cc

Jeg har fått lagactil, Zofran og et par til som jeg ikke husker navnet på. Sterke medisiner som terminale kreftpasienter får mot kvalme. Afipran er ikke sterkt nok, det hjalp ikke i det hele tatt. Jeg vurderte også abort, men er sjeleglad for at jeg klarte å holde ut likevel:-)

 

Jeg var også bekymret for bivirkninger, men, som legen sa: vårt fokus er å redde deg å få deg gjennom dette. Jeg har to friske, smarte og glade barn i dag til tross for kraftig medisinering i månedsvis:-)

 

Lykke til, dette klarer du:-)

 

 

Anonymous poster hash: 25627...1c6

[Kanutten83]

Da jeg var gravid med nr 2 ble jeg lagt inn i uke 12 for intravenøst. Tingen er også at om kommer salt og væskebalansen i kroppen så i ulage som den gjør ved hyperemesis så blir den forsterket... Jeg ble bedre etter å ha fått 1,5 liter intravenøst da jeg ikke kunne ta en ts vann uten å kaste opp... Etter den første posen sluttet jeg å kaste opp de ts med vann jeg prøvde meg på. Og for å få bukt med kvalmen og brekningene fikk jeg 2 postafen og 1 phenergan om dagen i 2 uker før jeg kunne trappe ned. I uke 16-17 mener jeg å huske at jeg var nesten helt fin igjen

 

Masse lykke til, det er helt jævelig når det står på! Jeg trodde faktisk jeg ikke kom til å våkne om jeg faktisk skulle klare å sovne (da ble jeg lagt inn).

 

Og gratulerer med lille på vei!

[Anonym bruker]

Og bare krev og bli lagt inn tidlig, hvis det er for ille. Jeg ringte bare sykehuset direkte og ba om å bli lagt inn i uke 5, de trodde ikke på meg, men jeg fikk komme inn, og ble lagt inn og, da jeg var helt dehydrert. Og jeg ringte direkte, for i første svangerskap trygla jeg legen min om å bli lagt inn, han nektet. Dagen etter ringte jeg sykehuset direkte, og ble lagt inn. De lurte på hvorfor jeg ikke var blitt lagt inn før, for en dag til, så hadde antageligvis ikke jeg vært i live. 

Anonymous poster hash: 3dccf...75e