Har dere tid til egne hobbyer/egentid?

[Anonym bruker]

mellom barn og jobb?

 

Jeg har begynt å jobbe litt nå etter en fleksibel studenttid, og jeg sliter litt med å ikke få tid til mine egne hobbyer.

 

De dagene jeg jobber er det jo bare jobb, hente barn, lage mat, rydde og legge seg. Jeg skjønner ikke hvor man får tid til seg selv oppi dette? Hvordan takler dere dette? Kjenner jeg blir litt deprimert , er det slik det skal være?

Anonymous poster hash: c6035...df9

[Anonym bruker]

Har "egentid" noen timer annenhver helg, da går jeg på kafé med venninner.

Ellers har husarbeid blitt hobbyen min, har ikke ork til noe ekstra med barn, studier, jobb og bolig.

 

Anonymous poster hash: 5c5bc...e6c

[smiia]

Har ikke sjans til egentid, har ikke tid til å rekke over alt av plikter engang...

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, yngste går siste året i barnehagen og eldste går første året på ungdomsskolen.

 

Jeg velger å tenke at livet går i faser, akkurat nå er vi i den travleste fasen når det gjelder å følge opp barn, barnas lekser, fritidsaktiviteter osv så da er det ikke mye tid igjen til mine ting. Det er helt greit, jeg kan ikke sett meg ned å deppe over det, jeg har valgt å stifte en familie og visste da at i perioder tar barn og familien så mye tid. Det er en tid for alt, og plutselig er barna så store at de ikke gidder tilbringe tid med oss lenger om ettermiddagene og da har vi allverdens tid til oss selv igjen. Se litt stort på det, fra du er 20 til du er 60 år bruker du kanskje 10 år på å følge opp barna på ettermiddagen, det er ikke en veldig stor del av voksenlivet ditt.... Ingenting å bli deprimert over ihvertfall.

 

Du kan jo lage noen avtaler med mannen din også, at dere f.eks har en ettermiddag hver i uken hvor den ene tar alt på hjemmebane mens den andre har fri til å trene, besøke en venn e.l. Eller du kan jogge deg en tur etter at barna er lagt. Livet er hva du gjør det til, og din innstilling har utrolig mye å si for hvordan du takler de forskjellige fasene av det.

 

 

Anonymous poster hash: 61723...ad9

[Gjest Sekretøsa]

Nå som jeg har vært mye alene med 3 barn, full jobb og fulle studier så har det ikke vært så mye tid. Begynte å trene 5 ganger i uka i sommer, men det var litt i overkant.. Nå er jeg snart ferdig med studiene så da skal jeg ta opp treninga litt. Tidsmessig var det mer slit med et barn i barnehage enn det er med et barn i barnehage og to på skolen. Man blir flinkere etterhvert! :-)

[Anonym bruker]

Nei, det har jeg ikke tid til.

Min mann riser utrolig mye med jobben så jeg er muenig aleine med barna. Derfor brukes barnevakt til foreldremøter, jobb møter og ellers ting jeg må på fritiden.

 

Men jeg har funnet meg andre hobbyer som kan gjøres hjemme etter at barna er lagt.

 

Det hender at jeg fikser barnevakt og ber mine venninner med ut å spise, de har full forståelse for at jeg er så låst og de som kan stiller 😉

Jeg har en jobb jeg trives utrolig godt i, hvor jeg får dekket "det sosiale" med gode kollegaer.

 

Det hender jeg savner å ha bedre tid til mine interesser men jeg tenker også at det blir tid seinere. Akkurat nå i småbarns fasen er det barna som har fullt fokus.

og jeg trives med det.

 

 

Anonymous poster hash: 0453e...f4a

[Anonym bruker]

Vi har to barn og det blir ikke så mye alenetid. Det gjelder å utnytte de små åpningene som er. Jeg har i mange år hatt avtale om at søndag morgen, fra 08.00 til ca 10.30 er min tid. Da er jeg ute og løper eller går på ski med en venninne mens mann og barn spiser frokost og har en rolig morgen. De timene er gull verdt. Da får jeg både vært sosial, vært ute og fått trent.

Nå går ungene på skolen. Dermed er det også litt kjøring og henting på aktiviteter. Noen ganger lar det seg gjøre å bruke den lille timen de trener til noe som er bare mitt, det være seg en løpetur, et cafebesøk eller en tur på bibiloteket.

 

Samkjøring med andre og ukeshandling er også gull verdt. Det frigjør mye tid til morsommere ting.

 

Ellers tror jeg nok vi må innse at det ikke blir så mye tid til egentid og egne aktiviteter som vi var vant med fra før vi fikk barn. Det gode er at etter hvert bilr gjerne barnas aktiviteter også litt våre egne. Det er sossialt å være med på dugnader, vi treffer hyggelige mennesker når vi ser på barn som trener eller går på barnas konserter. Livet blir anerledes, men det skjer fortsatt mye gøy.

Anonymous poster hash: f128b...4f9

[Anonym bruker]

Blir lite tid til fritidsinteresser. Jeg hadde drivhus som jeg storkoste meg i. Da var jeg ute og kunne følge med ungene samtidig som jeg fikk koblet med mine ting. Jeg kunne kose meg der med kaffekanna og radio, ungene styrer seg selv men liker å ha meg i nærheten. Nå står bare ramma igjen desverre, da en storm ødela platene. I vår skal meg og mannen ha ett prosjekt om å få bygget nytt, som tåler skikkelig vind. Han mener jeg har godt av å koble av der ute, han så også hvor mye jeg koste meg der samtidig som det havnet ting inn på kjøkkenbenken han likte. Da jeg fikk til meloner gikk nemlig hans interesse for drivhus litt mer opp, da begynte han å vanne av fri vilje mår jeg ikke var hjemme. Men får ikke den interessen alene, for to av ungene grodde nesten fast i drivhuset. Hun ene flyttet masse leker inn der, før plantene var så store at de måtte få all plassen. Hun andre gikk ut der for å være alene. Tok med seg en bok, teppe og koste seg der ute i stillheten.

 

Vi har ett hobbyrom, men får lite tid til å være der. Fiffen til å gå ned dit er borte for tiden, for vi rekker å begynne med ting før vi må gjøre andre ting. Unger hit og dit, middag, klesvask og alt mulig som skjer i en familie.

 

Anonymous poster hash: 10811...54f

[Anonym bruker]

Når minstemann begynner i barnehage skal jeg prioritere en kveld til meg selv i uka med en hobby jeg har drømt om å begynne med lenge. Jeg kjenner nesten ingen her jeg bor, eller jeg er på hils med mange, men har ingen venner ut over familien og felles venner med mannen. Håpet er at å begynne på en sånn aktivitet kan gjøre at jeg kan få venner på egenhånd, eller i det minste litt sosial tid i løpet av uka. Mannen har en aktivitet i uka som han går på, så det er bare rett og rimelig at jeg også har en Men ut over det er det barn det går i, ja. Jobb, barn, middag, legging og husarbeid. 

Anonymous poster hash: 24ec4...0a4

[DramaMama]

Jeg har en hobby som tar mye tid, 2-3 timer 5 dager i uka. I sommerhalvåret bruker jeg ofte tiden etter ungene er i seng. I tillegg har jeg egentid hos frisør og hudpleier med jevne mellomrom, og en sjelden gang treffer jeg venninner uten barn på slep.

 

Jeg ser at jeg har mye egentid sammenlignet med venninner med barn, men en annen forskjell er at jeg har en fantastisk mann som elsker rollen som familiefar. Derfor er ikke dette noe problem hos oss.

[Anonym bruker]

 

mellom barn og jobb?

 

Jeg har begynt å jobbe litt nå etter en fleksibel studenttid, og jeg sliter litt med å ikke få tid til mine egne hobbyer.

 

De dagene jeg jobber er det jo bare jobb, hente barn, lage mat, rydde og legge seg. Jeg skjønner ikke hvor man får tid til seg selv oppi dette? Hvordan takler dere dette? Kjenner jeg blir litt deprimert , er det slik det skal være?

 

Anonymous poster hash: c6035...df9

 

Har ingen hobbyer jeg. Men beste tiden i livet mitt hver dag er tiden hvor jeg er sammen med barna. Så egentid er ikke viktig for meg, viktigere å få nok tid med barna.

 

Anonymous poster hash: d7e8c...4a0

[Anonym bruker]

Jeg har en hobby som tar mye tid, 2-3 timer 5 dager i uka. I sommerhalvåret bruker jeg ofte tiden etter ungene er i seng. I tillegg har jeg egentid hos frisør og hudpleier med jevne mellomrom, og en sjelden gang treffer jeg venninner uten barn på slep.

 

Jeg ser at jeg har mye egentid sammenlignet med venninner med barn, men en annen forskjell er at jeg har en fantastisk mann som elsker rollen som familiefar. Derfor er ikke dette noe problem hos oss.

Kan jeg spørre hva? Det var ganske mye tid... Fint du får det til da:)

 

Anonymous poster hash: d7e8c...4a0

[DramaMama]

 

 

Jeg har en hobby som tar mye tid, 2-3 timer 5 dager i uka. I sommerhalvåret bruker jeg ofte tiden etter ungene er i seng. I tillegg har jeg egentid hos frisør og hudpleier med jevne mellomrom, og en sjelden gang treffer jeg venninner uten barn på slep.

 

Jeg ser at jeg har mye egentid sammenlignet med venninner med barn, men en annen forskjell er at jeg har en fantastisk mann som elsker rollen som familiefar. Derfor er ikke dette noe problem hos oss.

Kan jeg spørre hva? Det var ganske mye tid... Fint du får det til da:)

 

Anonymous poster hash: d7e8c...4a0

Jeg har hest, og er aktiv i konkurranser.

Trening og stell tar mye tid.

[Anonym bruker]

Nå har ikke jeg hobbyer, men er veldig heldig med barn som legger seg kl.7, så her er det egentid på kveldene. prøver å ut å trene\gå tur med venninner en gang i uka, ellers er jeg mye inne og ser tv osv.. men det er jo og alenetid. På våren og sommeren er jeg mye mer ute om kveldene.. Da er jeg og venninner ute å bader, går turer osv. 2-3ganger i uka.

 

 

 

Blir nok mindre tid når ungene blir eldre og er lengre oppe. Nå merker jo ikke de at jeg er ute engang.

Anonymous poster hash: b6b94...b92

[Anonym bruker]

Jeg driver med alpint og både står på ski alene og med mann og barn. Drar med jevne mellomrom på helgetur eller dagstur alene så jeg får dekket både behovet for egentid og stått på ski. Men det er også kjekt å stå på ski sammen, gutten er blitt ganske flink (mannen trives bedre foran peisen). Om sommeren går jeg på fjellturer, men det blir det samme, noen ganger drar jeg alene og noen ganger drar vi sammen.

 

Jeg har ellers et stort behov for egen tid. Det er ikke snakk om å være egoist, men av mental helse. Jeg fikk en alvorlig barseldepresjon som ble bedre først når jeg klarte å sette av tid alene, og noen år senere havnet jeg i samme fella og ble utbrent og sykemeldt i 4 mndr. Derfor passer jeg på å ha litt tid hver dag, ikke nødvendigvis for å gjøre noe spennende, men bare for å være alene.

 

Anonymous poster hash: 76466...af9