Anonym bruker Skrevet 18. januar 2015 #1 Skrevet 18. januar 2015 ...snakker med ungene på! Han må alltid glefse og kjefte! Er ikke snakk om å snakke med de om ting og veilede om de gjør noe feil, det er glefsing med en gang! De kan ikke glemme å lukke døra en gang, da får de kjeft! Prøver de å spørre om noe får de kjeft før de er ferdig å snakke fordi han tror de skal si noe annet en det de hadde tenkt til! Og så får de høre at "de alltid gjør sånn og sånn", feks om en av de bråker litt får han slengt etter seg at han alltid skal bråke hele tiden! Han ser aldri når de gjør noe bra, er bare fokusert på (i hans øyne) dårlig oppførsel! Og han tåler ikke at jeg sier fra! Gir jeg de en beskjed må han gjenta beskjeden etterpå på en kjeftete måte, og slenger på HØRER DU? HÆ? HÆ? De hører alltid på meg første gangen og vi får løst opp i det uten dårlig stemning og barn som gråter! Men kun når vi er alene uten ham! Hva kan jeg gjøre? Jeg gikk i fra ham en gang fordi jeg fikk nok av kjettingen! Han lovde å bedre seg, men nå er det tilbake med full styrke og vel så det. Kan ikke gå fra han igjen, det blir for ustabilt for ungene, så hva kan jeg gjøre? Virker som om han tror det er sånn man oppdrar unger, men de blir usikre og tør aldri å spørre han om hjelp eller noe som helst. Føler meg som en alenemamma for jeg hjelper med alt så vi slipper kjefting! Anonymous poster hash: c43eb...4cc
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2015 #2 Skrevet 18. januar 2015 Snakk med en nøytral tredjepart, trekk frem at han lovte å endre seg. Funker ikke det ville jeg gått fra han på mytt .... Anonymous poster hash: 9d893...d2d
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2015 #3 Skrevet 18. januar 2015 Sett deg ned med han i kveld, si at i morgen bestiller du time hos familievernkontoret for nå er han tilbake i det mønsteret som gjorde at du gikk fra han sist og dere trenger hjelp. Fortell at du er forberedt på å gå fra han på nytt om det ikke skjer en forandring, ingen barn skal vokse opp med å bli kjeftet på og kritisert for alt de gjør. Er du heldig skjønner han at du mener alvor, siden du faktisk gikk fra han sist gang og er villig til å prøve en gang til å skjerpe seg. Om ikke ville jeg gått fra han igjen. Anonymous poster hash: 16629...80e
soleia Skrevet 18. januar 2015 #4 Skrevet 18. januar 2015 Sett deg ned med han i kveld, si at i morgen bestiller du time hos familievernkontoret for nå er han tilbake i det mønsteret som gjorde at du gikk fra han sist og dere trenger hjelp. Fortell at du er forberedt på å gå fra han på nytt om det ikke skjer en forandring, ingen barn skal vokse opp med å bli kjeftet på og kritisert for alt de gjør. Er du heldig skjønner han at du mener alvor, siden du faktisk gikk fra han sist gang og er villig til å prøve en gang til å skjerpe seg. Om ikke ville jeg gått fra han igjen. Anonymous poster hash: 16629...80e Einig. Det er ikkje kjekt med skilde foreldre, men er likevel betre enn å vekse opp i ei slik armosfære. Finnes mange ungar som ynskjer at foreldra skal gå frå kvarandre. Men det beste er sjølvsagt at mannen innser at han har eit problem, og er open for å få rettleiing til å bli ein betre far.
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2015 #5 Skrevet 18. januar 2015 Dette er er av hans grunnleggende personlighetstrekk og dermed svært vanskelig å endre. Det er mest sannsynlig slik han er oppdratt selv, derfor ligger det i ryggmargsrefleksen. Beklager å si det, men jeg er svært pessimistisk når det gjelder å snu dette. Hvis det skal være mulig må han selv ha er sterkt ønske om endring, samt profesjonell hjelp utenfra. Anonymous poster hash: 7dc04...fba
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2015 #6 Skrevet 18. januar 2015 Her må du bare begynne å reagere kraftig hver gang han svarer barna på denne måten. For du vil ikke at barna skal bli utsatt for eller lære seg sånn oppførsel. Men for all del, ikke kjeft tilbake på samme måte foran barna. Men å irrettesette ham på en skikkelig måte foran barna går bra. Gå rett inn i situasjonen og si at sånn snakker han ikke til dine/sine barn. Det er helt uakseptabelt. Og sånn får du bare holde på til han får det inn i hodet, og begynner å tenke seg om før han svarer barna. Når han skjønner at du reagerer hver gang han kjefter, kommer han til slutt til å tenke seg godt om hver gang han har et krasst svar som vil ut. Begynner han å kjefte på deg også når du reagerer, så får du sende han et oppgitt blikk, si at du er skuffet over han og snu ryggen til han og forlate rommet. Det får ham gjerne til å begynne å tenke litt. Anonymous poster hash: 459ac...fc2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå