Er det meg eller er det dagens samfunn?

[Anonym bruker]

Tidligere hadde jeg mange venninner. Men en vanskelig periode gjorde at jeg mistet kontakten med de fleste. Enten fordi vi "gled fra hverandre" (tror jeg) eller fordi jeg ble skuffet over at noen ikke stilte opp for meg - og jeg brøt kontakten. 

Livet mitt er nå fantastisk i forhold til de tidligere år. Har et vidunderlig barn som jeg elsker over alt annet og en trygg (?) samboer. Mye annet har også blitt mye bedre.

Men jeg savner venninner å snakke med - og har få. Har noen som jeg en sjelden gang har kontakt med og en som bor langt unna. Jeg har travle dager med barn og mye mer. Men savner venninner altså. 

Og jeg får det tydeligvis ikke till! Jeg skiver julekort - og får ingen respons. Jeg tar kontakt (og de også iblant, men mest jeg ) og får ofte sent svar. Er det jeg som venter meg for mye? I dag sendte jeg sms på dagtid til to personer, ingen har svart ennå. Den ene sendt jeg julemail til - uten svar, den andre sendte jeg nyttårs sms til - uten svar. Tenkte derfor jeg kunne sende dem noe i dag. Men ennå ikke svar - og det er kanskje svar nok? Eller har man det bare travelt? Synes også det er uhøflig å ikke svare når man får en mail eller sms, men det er kanskje mer og mer vanlig? Har i det siste sendt et par til stedet jeg studerer med spørsmål om fag etc, men ikke svar. Lurer på hva jeg gjør feil - hvis jeg gjør feil. 

Anonymous poster hash: 0b4b7...8b8

[Anonym bruker]

Hva med å ringe?

 

Anonymous poster hash: a94e0...bfc

[Anonym bruker]

Sender deg en klem. Jg har også hatt en del AHA opplevelser i det siste. Noen er bare ikke verdt det!

Anonymous poster hash: 8972f...8ef

[Anonym bruker]

Jeg har også ei venninne som svarer ca 1/3 av gangene jeg sender sms om å finne på noe. De gangene jeg får svar kan det ta 2-3 dager fra jeg sender den til jeg hører noe. Hun tar aldri initiativ til kontakt. Sist sendt jeg en åpen invitasjon om kontakt og har ikke tenkt til å sende noen ny sms nå før hun tar kontakt selv eventuelt (har ikke fått svar).

 

Jeg synes å ikke svare er frekt, og tar det som en indikasjon på at de ikke ønsker vennskap når det i tilegg kun er énveis. Må jo være det det er. Derfor er det også værre når det er familie som ikke svarer, for det er det nemlig en del av her.

 

Anonymous poster hash: 75db2...0d9