Forventninger til venninner

[Anonym bruker]

Hva forventer du at dine venner husker om deg?

 

Jeg har en venninne som jeg har kjent i 3 år. Vi møtes fast en gang i måneden ca. hvor vi er totalt 3 stk som tar med hver vår middagsrett når vi møtes.

 

Her om dagen sa hun at hun trodde jeg og samboer hadde bil, til tross for at jeg har fortalt henne flere ganger tidligere at vi ikke har bil, samt har jeg fortalt at vi handler på matbutikk og tar med oss en svær tursekk for å få med alle varene. Er det ikke merkelig at hun ikke husker dette?

 

I løpet av de siste 6 mnd. har hun snakket om erter 3 ganger, pga hun elsker erter. Jeg tåler ikke erter og spiser det ikke. Har sagt det til henne 3 ganger, men virker ikke som hun har husket/fått det med seg. Da vi møttes sist, sa hun at hun hadde tenkt å ta med en rett med erter, men at hun ombestemte seg. Da sa jeg at det var bra, siden jeg ikke tåler erter og dermed ikke spiser det. Da ble hun helt stille. Hvordan skal jeg oppfatte det? Hvis noen hadde sagt til meg at de ikke tåler en matvare, ville jeg svart noe sånn som "Okei, skjønner".

 

Vi snakket om søsteren til samboeren min, jeg nevnte navnet hennes og da spurte venninna mi "Hvem er det?" Da sa jeg at det er søsteren til samboeren min. Etter noen minutter ble det snakk om søsteren til samboeren min (navnet hennes), da sa venninna mi "Hvem er det?" Da måtte jeg på nytt fortelle at det er søsteren til samboeren min.

 

Er venninna mi helt fjern/husker dårlig? Når sant skal sies, har hun en svær venneflokk og mange kunder på jobb, så kanskje det er årsaken?

Anonymous poster hash: 53f80...799

[Anonym bruker]

Tja... Hun høres distré ut. Men man føler seg ikke særlig viktig da!

 

Anonymous poster hash: ed36b...537

[Anonym bruker]

Tja... Hun høres distré ut. Men man føler seg ikke særlig viktig da!

 

Anonymous poster hash: ed36b...537

Du har ett viktig poeng der!

 

Anonymous poster hash: 53f80...799

[Anonym bruker]

Jeg er fæl på å ikke huske navn... Men husker ganske godt allergier og slikt, men for min del forholder jeg meg til såpass mange mennekser i løpet av en uke at det i perioder hvor jeg er sliten kan gå litt i ball...

 

Så lenge man ellers er gode venninner så får man prøve å ha litt takhøyde for "glemsomhet" tenker jeg.. Tenk for heldig du er som har en venninne, og at dette er alt! Jeg har mange venninner/bekjente, men ingen nære og gode venninner. Dette savner jeg.

 

Er nok bare jeg som er sær, bare så det er sagt;) Like ikke å "slarve", liker å være aktiv, tenker nok litt som enn mann også er jeg nok litt naiv osv... Til nå har jeg ikke funnet mange likesinnende, men har mange fine "venninner" fordi. Har lært å sette pris på ulike ting med de ulike venninnene selvom jeg savner "den ene" som jeg kan prate med

Anonymous poster hash: 91306...746