Anonym bruker Skrevet 17. januar 2015 #1 Skrevet 17. januar 2015 Mannen og jeg har akkurat blitt enige om å bo fra hverandre en stund. Jeg syns det er så vondt!! Har sånn katastrofefølelse inni meg hele tida, sover dårlig, spiser dårlig og selv om jeg ikke tenker på det så kjenner jeg det allikevel i kroppen, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg har mest lyst til å si at jeg angrer, for da går jo dette vonde over.... Har mange venninner og familie som står parate til å rykke ut så fort jeg ber om det, de sender meldinger og ringer mye. Men på en måte vil jeg bare være alene også, med den lille. Vet ikke hva jeg vil med dette, bare gråte litt kanskje... Anonymous poster hash: ad101...624
¤Hippie¤ Skrevet 17. januar 2015 #2 Skrevet 17. januar 2015 Er i nesten samme situasjon, skriv til meg hvis du trenger det 😊
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2015 #3 Skrevet 17. januar 2015 Trøsteklem, er kjempe vont. Men tror det er lurt å ta en pause om orda først er sagt. Ellers vil man angre og få mange tanker . Blir som å bo i et vakuum. Sånn var det her iallefall, vi avventet og det ble bare værre. Men å bo fra hverandre bør ikke være slutten, det dere kommer tilbake til kan være mye bedre Lykke til Anonymous poster hash: 91ea1...d05
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2015 #4 Skrevet 17. januar 2015 Ja, slikt er veldig vondt. Lene ditt hode stille mot mitt. Anonymous poster hash: 211ee...de7
Hønemor30 Skrevet 17. januar 2015 #5 Skrevet 17. januar 2015 Får lyst til å holde rundt deg! Jeg håper dere finner ut hva som er best for dere. God klem til deg.
Super-woman Skrevet 18. januar 2015 #6 Skrevet 18. januar 2015 Mannen og jeg har akkurat blitt enige om å bo fra hverandre en stund. Jeg syns det er så vondt!! Har sånn katastrofefølelse inni meg hele tida, sover dårlig, spiser dårlig og selv om jeg ikke tenker på det så kjenner jeg det allikevel i kroppen, hvis dere skjønner hva jeg mener. Jeg har mest lyst til å si at jeg angrer, for da går jo dette vonde over.... Har mange venninner og familie som står parate til å rykke ut så fort jeg ber om det, de sender meldinger og ringer mye. Men på en måte vil jeg bare være alene også, med den lille. Vet ikke hva jeg vil med dette, bare gråte litt kanskje... Anonymous poster hash: ad101...624 Ikke gi opp håpet, 2mars 2013 satte jeg i samme situasjon som deg. vi brukte det året på å bli bedre kjent med hverandre. Å vi gifta oss i går den 16 januar 2015 <3 Det kan ordne seg ennå. Bare ikke gi opp håpet
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2015 #7 Skrevet 18. januar 2015 Tusen takk, alle sammen jeg liker å høre at det har gått bra for andre, det er jo det jeg ønsker! Anonymous poster hash: ad101...624
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå