Jeg bryr meg så lite om hva andre mener...

[Anonym bruker]

Jeg får inntrykk, både her inne og IRL, om at folk flest bryr seg veldig om andres meninger om hvordan de går kledd, har håret sitt, kler eller klipper barna, har det hjemme hos seg selv osv. Jeg er på min måte opptatt av både utseende mitt og interiør, men for meg er alt utelukkende basert på egen smak og komfort. F.eks. synes jeg svarte tights med støvletter og lang litt kroppsnær tunika er veldig pent på meg fordi jeg har en timeglassformet figur som kler slike plagg, men jeg vet at mange her inne synes det er harry. Ungene mine får kle seg selv med mindre vi skal i fint besøk, og det blir ofte helt krasj med farger og tekstiler. Men det bryr meg midt bak. Hvorfor skal det matche? De er barn, de skal finne sin egen stil. Osv. Når jeg leser innlegg om folk som skriver: "Jeg lurer på om folk ser selv hvor harry det er...", så lurer jeg i mitt stille sinn på hvordan det er mulig å bry seg om sånne ting? Er det ikke bare fint at folk er ulike og har sin egen smak da?

Anonymous poster hash: 23f90...e6e

[Anonym bruker]

Jeg bryr meg heller ikke om hva andre mener. Så lenge jeg er fornøyd, det er det viktigste. :-)

 

Anonymous poster hash: c1e81...d03

[Anonym bruker]

Bryr meg heller ikke hva andre måtte mene om meg. Jeg lever for MEG og ikke for ANDRE!

 

Anonymous poster hash: ec0c4...e70

[*Nøtta*]

Jeg er helt enig med deg.

Og jeg er SÅ GLAD for at jeg har selvtillit nok til å være sånn.

 

Jeg har venninner som bryr seg om alt hva andre måtte mene, og jeg synest synd i de, for de går til tider glipp av å bare kunne kose seg og være seg selv uten å måtte bekymre seg for hva menneskene på nabobordet måtte mene om de.

[Mandala]

Jeg er lik. Det skal være veldig ekstremt før jeg legger merke til hva andre har på seg, hvordan de ser ut på håret, hva slags klær barn går i. Det betyr meg bare virkelig ikke. Dermed glemmer jeg at andre faktisk bryr seg mye om sånt. Det faller meg sjelden inn at noen skal mene noe som helst om megeller mine ting utover personligheten min. Barna mine får gå i det de vil så fremt det ikke er helt fillete og de får bestemme håret i stor grad. Gutten her har ganske langt hår, jenta går bare i jumpsuit. Med kjole over i bursdag. Ikke like pent som matchende kjole, strømpebukse, sko, fletter og kjede, men hun føler seg kjempefin! Bortkastet tid å bry seg med andre eller lure på hva andre mener om en selv.

[Luksusdyret]

Det må være slitsomt å hele tiden tilpasse seg etter andre folks meninger. Jeg var sånn før, men måtte slutte med det for å ikke ødelegge meg selv. Uansett hva du gjør er det noen som aldri blir fornøyd. Hvis jeg kledde meg pent så ble det sagt at jeg kler meg horete. Kledde jeg meg mer nedtonet var jeg en sjuske. Folk kommenterte at huset mitt ikke var nyvaska og nyrydda 24/7 (med 3 barn inkludert kolossalt rotete toåring er det ikke så rart), at jeg sminker meg enten for mye eller for lite. At jeg er for tynn eller for tjukk. Til slutt blir man paranoid. Nå bryr jeg meg ikke om hva andre mener og lever for meg selv og barna. Så lenge vi er fornøyd så har vi det bra.

[Englenemine]

Bryr meg ingenting om hva andre folk mener, aldri gjort selv som barn . Alltid vært litt sær sånn.

[Anonym bruker]

Jeg sluttet å bry meg i 20 åra en plass. Ser på slikt som umodent, uten at jeg selv er så veldig moden

Nå nærmer jeg meg 40 snart, og har min egen stil, og legger aldri merke til verken klær eller vesker hos andre. Alle er jo så kjedelige, de går i ett.

Jeg går daglig i kjoler/skjørt m tights under og høye støvletter. Særegent, ja, men jeg skiller meg ut fra mengden og får skryt

 

Anonymous poster hash: 9ae94...8c3

[Anonym bruker]

Er fantastisk og ha det sånn. Er sånn jeg og. Kunne ikke brydd meg mindre om, hva alle andre mener og tenker.

Anonymous poster hash: cc91c...979

[Anonym bruker]

Jeg sluttet å bry meg i 20 åra en plass. Ser på slikt som umodent, uten at jeg selv er så veldig moden

Nå nærmer jeg meg 40 snart, og har min egen stil, og legger aldri merke til verken klær eller vesker hos andre. Alle er jo så kjedelige, de går i ett.

Jeg går daglig i kjoler/skjørt m tights under og høye støvletter. Særegent, ja, men jeg skiller meg ut fra mengden og får skryt

 

Anonymous poster hash: 9ae94...8c3

Du virker jo kjempehyggelig. "Alle andre er så kjedelige, de går i ett. Jeg derimot, er særegen og skiller meg ut og får masse skryt". Når ble det særegent å gå i kjole, tights og støveletter? da er 70 % av damene på min arbeidsplass særegne, gitt Sorry, men jeg liker ikke selvskryt.

 

Anonymous poster hash: 91878...5d3