Når melde fra til barnevernet?

[Anonym bruker]

Jeg har bare en følelse om at alt ikke er som det skal være hos en familie.

Jeg misstenker at det er mye krangling mellom foreldrene. Sønnen på 6 år for lov til å vandre rundt som han vil, går hjem alene en strekning på 500-600 meter i mørket. Kan godt komme på besøk tidlig på morgenen for å dra hjem sent på kvelden, kommer kl ti og har fått beskjed om at han må være hjemme kl 19...uten å ha avtalt med oss på forhånd ( vi følger selvfølgelig, men tror ikke foreldrene synes det er noen vits).

 

Foreldrene deler litt for mye på facebook, at de ikke har det bra osv. Barna er rene og pene og virker snille og greie. De har nok klær og får mat osv. Tror absolutt ikke at det er noe fysisk mishandling, men mer at de er vitne til at mor og far krangler og at de muligens får en del kjeft selv + det at de får vandre rundt om kring i så ung alder.

Anonymous poster hash: 1eed2...963

[beibilykke]

Er du oppriktig bekymret for barna og at de ikke har det bra. JA da skal du melde i fra!!!enkelt og greit

[Anonym bruker]

Altså du MISTENKER at det er krangling mellom foreldre?

 

Nei vettu meg hva... Utenfra hos oss høres det også ut som vi kjefter og bråker, men innenfor så leker vi faktisk! Ting er faktisk ikke alltid som man TROR. 

 

Du kan jo holde et ekstra øye med denne familien, men meld ikke fra før du har noe konkret å gå etter. Dette er ikke nok, det er å kaste bort barnevernets ressurser. 

 

 

Anonymous poster hash: e0597...bd6

[Anonym bruker]

Hva konkret er du bekymret for?

At barnet får gå alene? At foreldrene kanskje krangler? At foreldrene skriver ukritisk på facebook? At han har innetid kl 19? At han får gå ut kl 10? At ungene blir irettesatt?

 

Her er det vanlig at 6 åringene går alene når det er mørkt. Skoleveien er bl.a 2 km! 

 

I vårt hus er barna vitne til at vi krangler av og til. Vi skriker ikke til hverandre eller sloss, men vi diskuterer og er irriterte på hverandre. Dette får jo barna med seg. Er i mot at barn skal skjermes for sånn. Hvordan skal de ellers lære seg konflikthåndtering? De vet jo at vi kommer til en løsning og at vi blir "venner" igjen. De blir dermed ikke redd. De lærer!

Må understreke at ikke alt egner seg å diskutere foran barna selvfølgelig.

 

50% av foreldrene jeg har på facebook er hakket for privat og ukritisk etter mitt syn. Har ikke tenkt tanken på å ringe barnevernet av den grunn.

 

Her vi bor er det helt vanlig at barna fra de er ca 5 år renner ned dørene til hverandre uten at vi foreldre er involvert i planleggingen. Innetid er kl 18 -19 for de fleste. Da sendes de hjem. Kommer et barn kl 10 og fremdeles er her ved middagstider sender jeg enten barnet hjem eller sender en meld til foreldrene om at barnet spiser hos oss.

Hva er problemet? Jeg har ofte barn her fra tidlig til sent uten at det er avtalt. Jeg vet jo hvor barnet bor og hvem foreldrene er. Regner med de etterlyser hvis det er helt nødvendig at barnet må komme hjem. På samme måte kan mitt barn være hos naboen fra tidlig til sent uten at jeg etterlyser. Regner da med at de har det så kjekt og at han dermed spiser der. Samtidig regner jeg med at foreldrene sender min sønn hjem, eller sender de bort til oss, hvis de "får nok".

 

Mine unger får også kjeft. I perioder mye, i perioder lite. Men de får sikkert 10 ganger så mye ros som kjeft.

 

 

 

Anonymous poster hash: 902d0...9bc

[Anonym bruker]

Det er vel egentlig hva de skriver på facebook, det virker som om de er deprimerte begge to. Og jeg synes vel ikke at det er riktig (for meg ihvertfall) å sende ut et barn på 6 år ut kl 10 på morgenen med beskjed om å være hjemme kl 19...uten å ha en avtale med noen om hvor han skal. Altså, de vet ikke hvor barnet er.

 

Barna mine kan også være hos naboen hele dagen, men da er det avtalt og jeg vet hvor de er. Samtidig jeg er i kontakt med foreldrene i løpet av dagen sånn i forhold til mat osv

Anonymous poster hash: 1eed2...963

[Anonym bruker]

Ring BV og luft tankene dine. De vet som regel hva som er best å gjøre  

Anonymous poster hash: 6ed74...473

[Anonym bruker]

Om DU er bekymret for et barn så melder du fra.

 

Anonymous poster hash: be048...e34

[Anonym bruker]

 

Det er vel egentlig hva de skriver på facebook, det virker som om de er deprimerte begge to. Og jeg synes vel ikke at det er riktig (for meg ihvertfall) å sende ut et barn på 6 år ut kl 10 på morgenen med beskjed om å være hjemme kl 19...uten å ha en avtale med noen om hvor han skal. Altså, de vet ikke hvor barnet er.

 

Barna mine kan også være hos naboen hele dagen, men da er det avtalt og jeg vet hvor de er. Samtidig jeg er i kontakt med foreldrene i løpet av dagen sånn i forhold til mat osv

 

Anonymous poster hash: 1eed2...963

 

Men om sommeren da? Her har ikke seksåringene mobiltelefoner, så vi vet jo nesten aldri hvor de er. Klasselisten er flittig brukt, da vi og de andre foreldrene støtt og stadig må ta ringerunden Her er de mye ute og rundt om kring og vi vet dermed ikke hvor barna våre er til en hver tid. 

Skjønner jo at det er ulik praksis, alt etter hvor og hvordan man bor

 

Er ikke sikkert de er deprimerte. Åpenlys deprimert på facebook = oppmerksomhetssyk, fiske etter sympati og komplimentsyndromet

 

Uansett deprimert eller ikke, så er det ikke sikkert det går direkte utover barna altså. Det går helt fint an å ta seg sammen foran barna så fremt man ikke er alvorlig deprimert. 

 

Jeg hadde nok ikke ringt til barnevernet i dette tilfelle. I så fall måtte jeg ha ringt inn bekymringsmeldig på 90 prosent av klassen og halve nabolaget. Men jeg har ikke sett og opplevd foreldrene med egne øyne. Har du en dårlig magefølelse som gnager, så ringer du selvfølgelig barnevernet. Fortell om dine mistanker så er det opp til dem å undersøke saken videre.

 

Anonymous poster hash: 902d0...9bc

[Hjertefru]

Hadde ikke ringt bv basert kun på det du beskriver her.

Det neste jeg virkelig reagerer på, er at det ser ut til at de bruker dere som barnevakt. Så lange besøk i den alderen bør avtales mener jeg.

Så akkurat det skjønner jeg at du reagerer på .

Har ville snakket med foreldrene om dette lenge før jeg har ringt bv.

[Anonym bruker]

Så det at de ikke bryr seg om hvor gutten er mellom kl 10 og 19 er helt ok altså? Er jeg helt hysterisk? Om barna mine på den alderen skal på besøk, så gjør jeg avtale med foreldrene først. Ihvertfal om de bor et godt stykke unna. Greit nok at de kan løpe mellom husene i nabolaget, men å gå vekk hvor jeg ikke kan rope på de synes jeg ikke noe om. 

 

Det er magefølelsen min som sier meg noe, og jeg skjønner at jeg ikke kan forklare den her. Men jeg føler at det er noe som ikke stemmer.

Anonymous poster hash: 1eed2...963

[Anonym bruker]

 

Så det at de ikke bryr seg om hvor gutten er mellom kl 10 og 19 er helt ok altså? Er jeg helt hysterisk? Om barna mine på den alderen skal på besøk, så gjør jeg avtale med foreldrene først. Ihvertfal om de bor et godt stykke unna. Greit nok at de kan løpe mellom husene i nabolaget, men å gå vekk hvor jeg ikke kan rope på de synes jeg ikke noe om. 

 

Det er magefølelsen min som sier meg noe, og jeg skjønner at jeg ikke kan forklare den her. Men jeg føler at det er noe som ikke stemmer.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...963

 

De vet jo at gutten er hos deg! Han har vel sagt at det er dit han skal før han drar hjemmefra.

Som sagt. Er vel forskjellig fra hvor man bor, men her går ungene alene til skolen. 2 km. Fra de er 6 år.

 

Når det er sagt har jeg også hatt dårlig magefølelse uten at det er noe konkret og sette fingeren på. Jeg har opplevd at det jeg tenkte var riktig, men har også opplevd at det har vært ubegrunnet. Hvorfor snakker du ikke med moren til barnet? 

Jeg hadde definitivt gjort det først, før jeg hadde kontaktet barnevernet. 

 

Anonymous poster hash: 902d0...9bc

[Anonym bruker]

 

 

Så det at de ikke bryr seg om hvor gutten er mellom kl 10 og 19 er helt ok altså? Er jeg helt hysterisk? Om barna mine på den alderen skal på besøk, så gjør jeg avtale med foreldrene først. Ihvertfal om de bor et godt stykke unna. Greit nok at de kan løpe mellom husene i nabolaget, men å gå vekk hvor jeg ikke kan rope på de synes jeg ikke noe om. 

 

Det er magefølelsen min som sier meg noe, og jeg skjønner at jeg ikke kan forklare den her. Men jeg føler at det er noe som ikke stemmer.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...963

 

De vet jo at gutten er hos deg! Han har vel sagt at det er dit han skal før han drar hjemmefra.

Som sagt. Er vel forskjellig fra hvor man bor, men her går ungene alene til skolen. 2 km. Fra de er 6 år.

 

Når det er sagt har jeg også hatt dårlig magefølelse uten at det er noe konkret og sette fingeren på. Jeg har opplevd at det jeg tenkte var riktig, men har også opplevd at det har vært ubegrunnet. Hvorfor snakker du ikke med moren til barnet? 

Jeg hadde definitivt gjort det først, før jeg hadde kontaktet barnevernet. 

 

Anonymous poster hash: 902d0...9bc

 

 

Nei, det er jo det som er poenget mitt. Ungen blir sendt ut  og får kun beskjed om å være hjemme kl 19. Foreldrene har ikke peiling på hvor han befinner seg!

 

Anonymous poster hash: 1eed2...963

[Anonym bruker]

Vet ikke helt om barnevernet stresser veldig når de får en telefon om en magefølelse. Hold nå heller et ekstra øye med dem, eller spør mora til barnet om de ikke vil lage avtale beste gang barnet kommer.

 

Anonymous poster hash: 0ad4b...456

[Honningmelon]

Neste gang han kom ville jeg etter hvert ringt til mor og far og spurt om de vet at gutten er hos dere. Så hører du litt hvordan de reagerer på det.

[HvittHus]

Ja dette er helt klart en sak for BV. Foreldrene trenger opplagt veiledning og hjelp, og det vil de får av BV.

[Anonym bruker]

Min 6-åring hadde da aldri fått lov til å være borte i 9 timer uten at jeg vet hvor han er. Det høres ikke bra ut. Mulig de trenger tiltak og veiledning.

Jeg hadde meldt fra slik at barna forhåpentligvis får et bedre hjem.

 

Anonymous poster hash: 2422d...b95

[Gjest 5 andre]

Jeg hadde ringt barnevernet. Hvis man har en nagende følelse, mener jeg det er bedre å ringe en gang for mye enn for lite. Er det ikke noe å hefte seg ved, vil jo det komme fort fram. Var jeg deg hadde jeg tatt screenshot av de meldingen du reagerer på, så får bv vurdere dem selv. Hvis foreldrene overdriver bare for å få oppmerksomheet, ber de jo om det selv. Voksne mennesker bør jo skjønne at ting har konsekvelser.

 

Kanskje er jeg hønemor, men jeg slipper absolutt ikke ut barna mine på måfå. De er absolutt ikke borte i så mange timer uten at jeg vet det på forhånd, eller at det har blitt avtalt underveis. De reker ikke gatelangs i mørket på kvelden, selv om de går til og fra skolen i mørket. Jeg forventer ikke at andre skal fore ungene mine, eller håper på at de ble fulgt hjem. 

 

Hvis dette skjer ofte, synes jeg ungen virker noe neglisjert, og at det hadde vært greit med litt veiledning....

[Anonym bruker]

 

Jeg har bare en følelse om at alt ikke er som det skal være hos en familie.

Jeg misstenker at det er mye krangling mellom foreldrene. Sønnen på 6 år for lov til å vandre rundt som han vil, går hjem alene en strekning på 500-600 meter i mørket. Kan godt komme på besøk tidlig på morgenen for å dra hjem sent på kvelden, kommer kl ti og har fått beskjed om at han må være hjemme kl 19...uten å ha avtalt med oss på forhånd ( vi følger selvfølgelig, men tror ikke foreldrene synes det er noen vits).

 

Foreldrene deler litt for mye på facebook, at de ikke har det bra osv. Barna er rene og pene og virker snille og greie. De har nok klær og får mat osv. Tror absolutt ikke at det er noe fysisk mishandling, men mer at de er vitne til at mor og far krangler og at de muligens får en del kjeft selv + det at de får vandre rundt om kring i så ung alder.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...963

 

 

Har du forsøkt å snakke med gutten selv?

 

Her hadde jeg tenkt at en samtale med foreldrene om bekymringen hadde vært på sin plass, og eventuelt et hint om å oppsøke familievernkontoret. Det er godt mulig de har en krise akkurat nå, f.eks. er i skilsmisse, og dermed har litt ekstra behov for andres støtte og avlastning akkurat nå. Hvis ikke det kommer noe godt ut av å snakke med dem og skjer en endring, så ville jeg kontaktet barnevernet.

 

Anonymous poster hash: cd0c6...da0

[Anonym bruker]

Jeg hadde ringt barnevernet. Hvis man har en nagende følelse, mener jeg det er bedre å ringe en gang for mye enn for lite. Er det ikke noe å hefte seg ved, vil jo det komme fort fram. Var jeg deg hadde jeg tatt screenshot av de meldingen du reagerer på, så får bv vurdere dem selv. Hvis foreldrene overdriver bare for å få oppmerksomheet, ber de jo om det selv. Voksne mennesker bør jo skjønne at ting har konsekvelser.

 

Kanskje er jeg hønemor, men jeg slipper absolutt ikke ut barna mine på måfå. De er absolutt ikke borte i så mange timer uten at jeg vet det på forhånd, eller at det har blitt avtalt underveis. De reker ikke gatelangs i mørket på kvelden, selv om de går til og fra skolen i mørket. Jeg forventer ikke at andre skal fore ungene mine, eller håper på at de ble fulgt hjem. 

 

Hvis dette skjer ofte, synes jeg ungen virker noe neglisjert, og at det hadde vært greit med litt veiledning....

 

Så hvis du og mannen din er nær skilsmisse, og det derfor er mye gråt og krangling hjemme for tiden, så tenker du at veiledning er en god ide?

 

 

Anonymous poster hash: cd0c6...da0

[Anonym bruker]

 

 

 

Så det at de ikke bryr seg om hvor gutten er mellom kl 10 og 19 er helt ok altså? Er jeg helt hysterisk? Om barna mine på den alderen skal på besøk, så gjør jeg avtale med foreldrene først. Ihvertfal om de bor et godt stykke unna. Greit nok at de kan løpe mellom husene i nabolaget, men å gå vekk hvor jeg ikke kan rope på de synes jeg ikke noe om. 

 

Det er magefølelsen min som sier meg noe, og jeg skjønner at jeg ikke kan forklare den her. Men jeg føler at det er noe som ikke stemmer.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...963

 

De vet jo at gutten er hos deg! Han har vel sagt at det er dit han skal før han drar hjemmefra.

Som sagt. Er vel forskjellig fra hvor man bor, men her går ungene alene til skolen. 2 km. Fra de er 6 år.

 

Når det er sagt har jeg også hatt dårlig magefølelse uten at det er noe konkret og sette fingeren på. Jeg har opplevd at det jeg tenkte var riktig, men har også opplevd at det har vært ubegrunnet. Hvorfor snakker du ikke med moren til barnet? 

Jeg hadde definitivt gjort det først, før jeg hadde kontaktet barnevernet. 

 

Anonymous poster hash: 902d0...9bc

 

 

Nei, det er jo det som er poenget mitt. Ungen blir sendt ut  og får kun beskjed om å være hjemme kl 19. Foreldrene har ikke peiling på hvor han befinner seg!

 

Anonymous poster hash: 1eed2...963

 

 

Hvordan vet du at ikke 6- åringen har fått beskjed om at han skal komme rett hjem dersom han ikke er hos dere?

Og har du aldri selv sendt melding til foreldrene, siden du spør?

 

Anonymous poster hash: cd0c6...da0

[Anonym bruker]

 

 

Så det at de ikke bryr seg om hvor gutten er mellom kl 10 og 19 er helt ok altså? Er jeg helt hysterisk? Om barna mine på den alderen skal på besøk, så gjør jeg avtale med foreldrene først. Ihvertfal om de bor et godt stykke unna. Greit nok at de kan løpe mellom husene i nabolaget, men å gå vekk hvor jeg ikke kan rope på de synes jeg ikke noe om. 

 

Det er magefølelsen min som sier meg noe, og jeg skjønner at jeg ikke kan forklare den her. Men jeg føler at det er noe som ikke stemmer.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...963

 

De vet jo at gutten er hos deg! Han har vel sagt at det er dit han skal før han drar hjemmefra.

Som sagt. Er vel forskjellig fra hvor man bor, men her går ungene alene til skolen. 2 km. Fra de er 6 år.

 

Når det er sagt har jeg også hatt dårlig magefølelse uten at det er noe konkret og sette fingeren på. Jeg har opplevd at det jeg tenkte var riktig, men har også opplevd at det har vært ubegrunnet. Hvorfor snakker du ikke med moren til barnet? 

Jeg hadde definitivt gjort det først, før jeg hadde kontaktet barnevernet. 

 

Anonymous poster hash: 902d0...9bc

 

 

Godt sagt.

Og jeg synes også at det å gå 5- 600 meter som 6- åring høres fullstendig normalt ut.

 

Anonymous poster hash: cd0c6...da0

[Gjest 5 andre]

 

Jeg hadde ringt barnevernet. Hvis man har en nagende følelse, mener jeg det er bedre å ringe en gang for mye enn for lite. Er det ikke noe å hefte seg ved, vil jo det komme fort fram. Var jeg deg hadde jeg tatt screenshot av de meldingen du reagerer på, så får bv vurdere dem selv. Hvis foreldrene overdriver bare for å få oppmerksomheet, ber de jo om det selv. Voksne mennesker bør jo skjønne at ting har konsekvelser.

 

Kanskje er jeg hønemor, men jeg slipper absolutt ikke ut barna mine på måfå. De er absolutt ikke borte i så mange timer uten at jeg vet det på forhånd, eller at det har blitt avtalt underveis. De reker ikke gatelangs i mørket på kvelden, selv om de går til og fra skolen i mørket. Jeg forventer ikke at andre skal fore ungene mine, eller håper på at de ble fulgt hjem. 

 

Hvis dette skjer ofte, synes jeg ungen virker noe neglisjert, og at det hadde vært greit med litt veiledning....

 

Så hvis du og mannen din er nær skilsmisse, og det derfor er mye gråt og krangling hjemme for tiden, så tenker du at veiledning er en god ide?

 

 

Anonymous poster hash: cd0c6...da0

 

Ja. Hvis det er mye gråt og krangling foran barna, absolutt. De kan godt lære at voksne ikke alltid er enige, og at de diskuterer men kommer til en løsning. Men de skal slippe høylytt krangling og gråt. Barn er eksperter på å føle ansvar og skyld, og tror ofte slike ting er deres feil. Hvis foreldrene er oppslukt i seg selv og ikke kan ta hensyn til barna, trenger de veiledning, Veiledning om at de kan bruke familievernkontoret, veiledning til hvordan man håndterer kriser rundt barna osv. Et brudd er minst like traumatisk for et barn, og de blir ofte ikke hørt i slike situasjoner. Hvis ikke foreldrene klarer å sette barnet først, må jo noen veilede dem. 

 

En vet jo faktisk ikke at det er en skilsmisse på gang, før en undersøker saken - og hvis barnevernet ser at den foregår på en ryddig måte som ikke skader barnet, så blir jo ingen sak ut av det. 

[Gjest 5 andre]

 

 

 

 

Så det at de ikke bryr seg om hvor gutten er mellom kl 10 og 19 er helt ok altså? Er jeg helt hysterisk? Om barna mine på den alderen skal på besøk, så gjør jeg avtale med foreldrene først. Ihvertfal om de bor et godt stykke unna. Greit nok at de kan løpe mellom husene i nabolaget, men å gå vekk hvor jeg ikke kan rope på de synes jeg ikke noe om. 

 

Det er magefølelsen min som sier meg noe, og jeg skjønner at jeg ikke kan forklare den her. Men jeg føler at det er noe som ikke stemmer.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...963

 

De vet jo at gutten er hos deg! Han har vel sagt at det er dit han skal før han drar hjemmefra.

Som sagt. Er vel forskjellig fra hvor man bor, men her går ungene alene til skolen. 2 km. Fra de er 6 år.

 

Når det er sagt har jeg også hatt dårlig magefølelse uten at det er noe konkret og sette fingeren på. Jeg har opplevd at det jeg tenkte var riktig, men har også opplevd at det har vært ubegrunnet. Hvorfor snakker du ikke med moren til barnet? 

Jeg hadde definitivt gjort det først, før jeg hadde kontaktet barnevernet. 

 

Anonymous poster hash: 902d0...9bc

 

 

Nei, det er jo det som er poenget mitt. Ungen blir sendt ut  og får kun beskjed om å være hjemme kl 19. Foreldrene har ikke peiling på hvor han befinner seg!

 

Anonymous poster hash: 1eed2...963

 

 

Hvordan vet du at ikke 6- åringen har fått beskjed om at han skal komme rett hjem dersom han ikke er hos dere?

Og har du aldri selv sendt melding til foreldrene, siden du spør?

 

Anonymous poster hash: cd0c6...da0

 

Men har ikke foreldrene til barnet som stikker på besøk litt større ansvar mtp å avtale med andre foreldre hvilke kjøreregler de har. Jeg hadde aldri sendt ut mine unger til folk jeg ikke hadde hatt en grei dialog/avtale med på forhånd. Det kan jo få folk til å stusse og føle at det er uansvarlig. 

[Anonym bruker]

 

Så det at de ikke bryr seg om hvor gutten er mellom kl 10 og 19 er helt ok altså? Er jeg helt hysterisk? Om barna mine på den alderen skal på besøk, så gjør jeg avtale med foreldrene først. Ihvertfal om de bor et godt stykke unna. Greit nok at de kan løpe mellom husene i nabolaget, men å gå vekk hvor jeg ikke kan rope på de synes jeg ikke noe om.

 

Det er magefølelsen min som sier meg noe, og jeg skjønner at jeg ikke kan forklare den her. Men jeg føler at det er noe som ikke stemmer.

 

Anonymous poster hash: 1eed2...963

Syns vel mest det høres ut som om det er moralen din som krenger seg. Du misbilligere at den familien tilhører et annet samfunnslag enn du og at de har en annen "parenting style" enn du, og det syns du det bør bli en slutt på.

 

Her i bygda kan unger også gå en kilometer eller to til skolen eller kompiser. Det er mørkt store deler av deres våkne dag nå om vinteren, så hvis de ikke fikk være ute etter mørkets frambrudd ville jeg ha måttet ta dem inn kl 1500 i dag.

 

Mine går også til kompiser og blir i flere timer. De sier hvor de skal, og jeg sier at hvis de går til en annen fordi ingen er hjemme eller de ombestemmer seg underveis, så må de ringe. Men ingen vet at jeg har sagt det, bare gutten selv, og han er flink til å holde det.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3b267...384

[Anonym bruker]

(Og de kompisene bor ikke i rope-avstand, nei. Det bor ingen i samme aldersgruppe så nært her.)

 

Anonymous poster hash: 3b267...384