Karrieremamma og hjemmepappa

[Anonym bruker]

Hvorfor blir mange så provoserte og oppgitt når mor velger å jobbe og ha en karriere, mens far er hjemmeværende med begge barna? Hvorfor er det så feil?

Her jobber jeg i en hektisk og tidkrevende jobb. Jeg elsker jobben min, men ja jeg elsker barna mine mer. Jeg er ikke skapt til å være hjemme. Min mann er hjemmeværende med to barn på 5 og 8 år. Fatter ikke hvorfor dette skal være så galt.

 

Anonymous poster hash: 9ac61...e56

[Anonym bruker]

Syns det er rart at en av dere må være hjemmeværende for barn på 5 og 8 år! Men det er meg da! Ellers så syns jeg det høres helt supert ut. Her er det jeg som er karrieremammaen, istedet for å støtte meg slik at jeg kunne vokse valgte han å være wannabe og ha en masse meningsløse prosjekt og i tillegg få seg et rusproblem. Nå er jeg alene med 3 barn og sjonglerer så godt jeg kan, men det sykeste er at det er lettere med han enn uten. Du er heldig som har en mann som slipper seg deg fri!

 

Anonymous poster hash: 69776...361

[Anonym bruker]

Syns det er rart at en av dere må være hjemmeværende for barn på 5 og 8 år! Men det er meg da! Ellers så syns jeg det høres helt supert ut. Her er det jeg som er karrieremammaen, istedet for å støtte meg slik at jeg kunne vokse valgte han å være wannabe og ha en masse meningsløse prosjekt og i tillegg få seg et rusproblem. Nå er jeg alene med 3 barn og sjonglerer så godt jeg kan, men det sykeste er at det er lettere med han enn uten. Du er heldig som har en mann som slipper seg deg fri!

 

Anonymous poster hash: 69776...361

Høres veldig kjent ut, minus rusproblemene og skilsmissen... Veldig frustrerende. Pengene jeg tjener er visst helt ok, men det skal ikke snakkes høyt om at det er jeg som tjener dem og ikke ham... 

 

Anonymous poster hash: a7f45...9c5

[Anonym bruker]

Noen blir meningsløst provosert, inkludert mine svigerforeldrene. Mannen min har hatt større deler av foreldrepermisjonene, og etter det tatt en lavere stilling for å ordne og sysle i hjemmet. Han er en usedvanlig flink pappa og elsker rollen som "husfar", han er mye flinkere enn meg!

 

Til tross for at både jeg, mannen og barna trivest slik vi har det så blander svigerfamilien seg inn. De mener jeg er lat og undertrykker mannen min, og det selfølgelig er min rolle å gå hjemme (Uansett om jeg tjener nesten tre ganger så mye som han!). Jeg tror de er så snevre at de faktisk ikke forstår at alle ikke behøver og gjøre det samme for å få det til å fungere. Jeg tror de mener at slik de har levd, skal alle leve.

 

Anonymous poster hash: e4eed...00e

[Anonym bruker]

Nordmenn blir alltid provosert av dem som velger annerledes.

 

Anonymous poster hash: 7f851...b24

[Anonym bruker]

Hjemmeværende pappa med barn under 4år syns jeg er helt greit, og veldig bra at vi har kommet så langt..

 

Hjemmeværende med barn på 5 og 8år har jeg mer problemer med.. Er ikke barna på skole? Sitter han hjemme på ræva mens ungene er på skolen?! Hadde det ikke vært med nyttig om han jobbet redusert..

Anonymous poster hash: e33c2...cb9

[Anonym bruker]

Jeg føler at mange reagerer på at jeg prioriterer karrieren, og mye blir sagt bak min rygg. "Hun tenker bare på penger" osv.. Ja, jeg er karrierekvinne med små barn, jeg elsker utfordringen i jobben min og ville ikke gitt den opp. Noen baksider er det, jeg kan ikke være borte med sykt barn f.eks, mannen er alltid hjemme med de da. Tenker at så lenge det fungerer for oss, så hva er problemet? Jeg elsker såklart barna mine mer enn jobben, men skulle jeg sluttet i denne jobben ville vi ikke hatt i nærheten så godt og lett liv spesielt økonomisk. Det betyr mye det og. Jobber dessuten bare 8.30-15 mandag til fredag, så har alltid ettermiddagen og helgene med de, samt alle ferier.

 

Enig med den over her i at nordmenn tolererer dårlig folk som velger annerledes enn normalen. Slikt blir det fort prat av.

 

Anonymous poster hash: 2e349...90e

[Anonym bruker]

Jeg føler at mange reagerer på at jeg prioriterer karrieren, og mye blir sagt bak min rygg. "Hun tenker bare på penger" osv.. Ja, jeg er karrierekvinne med små barn, jeg elsker utfordringen i jobben min og ville ikke gitt den opp. Noen baksider er det, jeg kan ikke være borte med sykt barn f.eks, mannen er alltid hjemme med de da. Tenker at så lenge det fungerer for oss, så hva er problemet? Jeg elsker såklart barna mine mer enn jobben, men skulle jeg sluttet i denne jobben ville vi ikke hatt i nærheten så godt og lett liv spesielt økonomisk. Det betyr mye det og. Jobber dessuten bare 8.30-15 mandag til fredag, så har alltid ettermiddagen og helgene med de, samt alle ferier.

Enig med den over her i at nordmenn tolererer dårlig folk som velger annerledes enn normalen. Slikt blir det fort prat av. Anonymous poster hash: 2e349...90e

Hæ, du mener du er hektisk karrierekvinne når du jobber 8.30-15 og ikke helger?! Tenker bare på penger?! Er spent på hvor lav standard din omgangskrets har!

 

Anonymous poster hash: 2a6aa...1b8

[Anonym bruker]

 

Jeg føler at mange reagerer på at jeg prioriterer karrieren, og mye blir sagt bak min rygg. "Hun tenker bare på penger" osv.. Ja, jeg er karrierekvinne med små barn, jeg elsker utfordringen i jobben min og ville ikke gitt den opp. Noen baksider er det, jeg kan ikke være borte med sykt barn f.eks, mannen er alltid hjemme med de da. Tenker at så lenge det fungerer for oss, så hva er problemet? Jeg elsker såklart barna mine mer enn jobben, men skulle jeg sluttet i denne jobben ville vi ikke hatt i nærheten så godt og lett liv spesielt økonomisk. Det betyr mye det og. Jobber dessuten bare 8.30-15 mandag til fredag, så har alltid ettermiddagen og helgene med de, samt alle ferier.

Enig med den over her i at nordmenn tolererer dårlig folk som velger annerledes enn normalen. Slikt blir det fort prat av. Anonymous poster hash: 2e349...90e

Hæ, du mener du er hektisk karrierekvinne når du jobber 8.30-15 og ikke helger?! Tenker bare på penger?! Er spent på hvor lav standard din omgangskrets har!Anonymous poster hash: 2a6aa...1b8

Ja, det kan du si! Det er mest det at jeg tjener mye, ikke er borte fra jobben med barna når de er syke osv som folk reagerer på. Og muligens en smule sjalusi. Jeg syns det var sårende da jeg fikk høre denne kommentaren bak min rygg, og vedkommende som sa akkurat dette er forøvrig ikke en del av omgangskretsen min lenger.

 

Anonymous poster hash: 2e349...90e

[Anonym bruker]

Hvis du alltid jobber 8.30-15 og aldri trenger å ta med jobb hjem eller jobbe overtid, vil jeg nok heller ikke tenke på deg som en strebersk karrierekvinne. Men om du tjener veldig bra med den arbeidstida, synes jeg du er kjempeheldig

 

Anonymous poster hash: 15109...a0b

[Anonym bruker]

For øvrig stusser jeg over at det er nødvendig at en av de voksne er hjemmeværende med barn på 5 og 8. Vi, og flere i vår omgangskrets, har like gamle barn, men alle jeg kjenner har to karrierer. Riktignok har en del skaffet seg vaskehjelp, men ellers får folk det til å gå rundt.

 

Anonymous poster hash: 15109...a0b

[Anonym bruker]

Har på en måte samme problemet her. Jobber 100% og mannen jobber 50%. Han tar derfor største delen av lasset hjemme. Jeg gjør masse jeg også, han gjør ikke alt. Det som blir gjort når vi begge er hjemme gjør vi sammen, men han gjør mest siden han gjør en god del når jeg er på jobb. Han tar også det meste med barna, da det som gjøres mens jeg er på jobb. Dette er en ordning vi er fornøyd med og trives med både økonomisk og ellers.

 

Men jeg er da lat og udugelig. Bryr meg ikke om barna våre og mannen gjør alt alene. Dette i følge slekninger. Antagelig så skuøøe jeg jobbet 100% og tatt alt med hus og barn alene for å være bra nok.

 

Anonymous poster hash: 74d25...ff0

[Anonym bruker]

Hvis du alltid jobber 8.30-15 og aldri trenger å ta med jobb hjem eller jobbe overtid, vil jeg nok heller ikke tenke på deg som en strebersk karrierekvinne. Men om du tjener veldig bra med den arbeidstida, synes jeg du er kjempeheldig

 

Anonymous poster hash: 15109...a0b

 

Jeg jobber 8-15:30, noen ganger overtid med hjem, noen ganger reise. Kan ikke betegne meg selv som strebersk. Har fått lønnsforhøyelse uoppfordret under forrige graviditet, og tilbud om høyere lønn og ny tittel under denne graviditeten, også uoppfordret. Har aldri fremsatt noen krav i lønnsforhandlinger eller bedt om noe. Men jeg har evne til å jobbe raskt, overholde frister og si "ja" når arbeidsgiver spør om jeg kan ta den og den oppgaven. Har veldig god utdanning, snakker flere språk som er relevante for stillinger og har noen tilleggskvalifikasjoner.

 

Merker sjalusi i venninnegjengen likevel. Særlig fra dem som ikke har giddet å avslutte videregående eller bevisst valgt utdanning som fører til lavtlønnede yrker, pluss at de ikke ønsker å jobbe fullt mens barna er små. Har flere ganger fått høre: "hvorfor kjøper du det og det", "kan ikke mannen betale, det ser litt bedre ut sånn?" osv. Mannen tjener mindre enn meg, men har nå fått ny jobb og kommer kanskje over min lønn.

 

Har inntrykk av at hvis man ikke er a4 her til lands så blir man uglesett. Ikke at jeg bryr meg veldig om det...

 

Anonymous poster hash: 68402...9b6

[Anonym bruker]

For øvrig stusser jeg over at det er nødvendig at en av de voksne er hjemmeværende med barn på 5 og 8. Vi, og flere i vår omgangskrets, har like gamle barn, men alle jeg kjenner har to karrierer. Riktignok har en del skaffet seg vaskehjelp, men ellers får folk det til å gå rundt.

 

Anonymous poster hash: 15109...a0b

Han VIL være hjemme. Hvorfor er det så galt? Vi klarer oss helt fint på bare min lønn så hvorfor skal han jobbe når han ikke har lyst til det? Hvorfor må alt være så forbanna firkanta her i landet? Så fort man ikke har en 8-16 jobb begge to, bor i liten leilighet i byen, har stasjonsvogn, 2 barn og en hund så blir man uglesett! Forbanna møkkafolk som skal presse alle inn i den samme boksen!!!! Hi.

 

Anonymous poster hash: 9ac61...e56

[Anonym bruker]

Enkel løsning; ta lang fart og DRIT i hva andre synes. Lev deres liv og vær lykkelige!

 

Egentlig like merkelig at man er så opptatt av hva andre synes? Klart, får man masse kommentarer er det jo irriterende, men prøv å svare litt tilbake neste gang så folk holder kjeft.

 

Anonymous poster hash: 4ed04...a44

[Anonym bruker]

Blir ikke provosert. Her er det omvendt. Jeg er hjemme og far jobber , men våre barn er under skolealder begge to da. Jeg skal jobbe litt når minste starter bhg.

 

Anonymous poster hash: dcde8...247

[Luksusdyret]

 

For øvrig stusser jeg over at det er nødvendig at en av de voksne er hjemmeværende med barn på 5 og 8. Vi, og flere i vår omgangskrets, har like gamle barn, men alle jeg kjenner har to karrierer. Riktignok har en del skaffet seg vaskehjelp, men ellers får folk det til å gå rundt.

 

Anonymous poster hash: 15109...a0b

Han VIL være hjemme. Hvorfor er det så galt? Vi klarer oss helt fint på bare min lønn så hvorfor skal han jobbe når han ikke har lyst til det? Hvorfor må alt være så forbanna firkanta her i landet? Så fort man ikke har en 8-16 jobb begge to, bor i liten leilighet i byen, har stasjonsvogn, 2 barn og en hund så blir man uglesett! Forbanna møkkafolk som skal presse alle inn i den samme boksen!!!! Hi.

 

Anonymous poster hash: 9ac61...e56

 

 

 

Fordi voksne bør bidra i hvert fall LITT i dette samfunnet. Jeg hadde forstått hvis det var små barn under skolepliktig alder, men skoleunger? Slik at man later seg på sofaen mens barna er på skolen? INGEN bruker 6 timer på husarbeid hver dag, altså den tiden de fleste barn er på skolen. Og ja, selvfølgelig vil ha være hjemme, slappe av og leve på din lønn - hvorfor skulle han ikke

[Chl85]

Ser absolutt INGEN problem med en slik ordning jeg da Her hadde gubben glatt vært husfar hadde jeg hatt en inntekt som tilsvarer 2 årsinntekter Han hadde nok vært en bedre husfar enn jeg er husmor for å si det sånn, he he.

 

Eneste er at skulle min ha vært hjemme imens unga er på bhg eller skole, så skulle det blitt gjort en del husarbeid for å si det sånn(ikke alt selvfølgelig), men nok at til at han har en "jobb" hjemme

 

Syns det høres herlig ut! Så deilig for barna å ha en FORELDER hjemme når de kommer hjem fra skolen Samme hvem av dere det er vel. 

 

Sikkert bare dårlig skjult misunnelse som er ute å går

 

 

[Anonym bruker]

 

 

For øvrig stusser jeg over at det er nødvendig at en av de voksne er hjemmeværende med barn på 5 og 8. Vi, og flere i vår omgangskrets, har like gamle barn, men alle jeg kjenner har to karrierer. Riktignok har en del skaffet seg vaskehjelp, men ellers får folk det til å gå rundt.Anonymous poster hash: 15109...a0b

 

Han VIL være hjemme. Hvorfor er det så galt? Vi klarer oss helt fint på bare min lønn så hvorfor skal han jobbe når han ikke har lyst til det? Hvorfor må alt være så forbanna firkanta her i landet? Så fort man ikke har en 8-16 jobb begge to, bor i liten leilighet i byen, har stasjonsvogn, 2 barn og en hund så blir man uglesett! Forbanna møkkafolk som skal presse alle inn i den samme boksen!!!! Hi.Anonymous poster hash: 9ac61...e56

 

 

Fordi voksne bør bidra i hvert fall LITT i dette samfunnet. Jeg hadde forstått hvis det var små barn under skolepliktig alder, men skoleunger? Slik at man later seg på sofaen mens barna er på skolen? INGEN bruker 6 timer på husarbeid hver dag, altså den tiden de fleste barn er på skolen. Og ja, selvfølgelig vil ha være hjemme, slappe av og leve på din lønn - hvorfor skulle han ikke

Begge tjener faktisk på det, og det er ikke sikkert det er så dunt det heller. Jeg har faktisk prøvd alle 3 scenariene:

 

Full karriere og mannen hjemme i ulønnet perm (riktignok med barn under skolealder). Fungerte utmerket, han fikset huset jeg fikset jobben og vi hadde begge to fritid både sammen og her for oss. Han nøt den eksta tiden han fikk med gutten og jeg fikk jobbe så mye jeg trengte uten dårlig samvittighet (ca. 50 timer/uke pluss jobbreiser).

 

Full karriere på begge med barn i bhg. Begge med behov for en del overtid og jobbreiser. Vi jobbet hele tiden, enten det var hjemme eller på jobb, vi gikk med konstant dårlig samvittighet ift jobb og barnet, vi hadde null sosialt liv, null egen tid og null kjærestetid og alt dreide seg om å få nok søvn til å klare neste økt med jobb og stress. Sykt barn betød at jeg måtte jobbe etter legging, jeg hadde lederstilling og ingen gjorde jobben min om jeg var borte. Samme for mannen, ingen som dekket for han om han var hjemme med sykt barn. Det endte dårlig, jeg ble sykemeldt pga utbrenthet og forholdet hadde det heller ikke så bra. Gutten var sliten og trassete pga lange dager i bhg og stresset vi opplevde smittet over han. Han var mye syk, det var vi også.

 

Full karriere for mannen og jeg hjemme uten noe som helst offentlig støtte (vi bor midlertidig i utlandet). Barn på skolen. Om jeg hadde jobb kunne ikke mannen gjort jobben sin, han er avhengig av å kunne jobbe lange dager og reiser gjerne på kort varsel. Ingen mulighet til å ta fri med sykt barn heller eller hente på sfo kl. 17.30. Han kan levere noen dager i uken. Jeg har plenty å gjøre, ikke alt er like spennende men dagene går fort og jeg har forholdsvis lite fri. Gutten får en roligere hverdag, han får sove så lenge han trenger (så lenge han rekke skolen før 09.00) og må ikke være på sfo om han ikke vil. Han hentes som regel 16.00. Ingen sykedager siden skolestart i august. Jeg følger opp lekser og aktiviteter. Det totalte stessnivået er mye lavere for alle. Intellektuell utfordring finner jeg i studier og lesing, til en viss grad får jeg mer stimuli enn før, eller i hvert fall mer variert siden jeg ikke er 110% konsentrert i jobben min og kan heve blikket.

 

Det er helt klart at "jobben min" ikke er veldig spennende, og jeg ville heller vært tilbake i lederstillingen min med hjemmeværende mann. Men to stykker med krevende jobber (uten au pair eller støtte fra familien) var veldig krevende og ga oss lite tilfredsstillelse i hverdagen, utenom høy lønn. Totalen ift bidrag til samfunnet er nokså lik i vårt tilfelle, siden 2008 har vi ligget på rundt 1,6 MNOK uavhengig av hvem som jobber. En del skatt blir det, samme hva, og det spares i hvert fall gjennom færre sykedager på alle og et generelt sunnere liv.

 

 

Anonymous poster hash: 2b5b4...9b7

[Anonym bruker]

Mannen min hadde likt å være husfar, flink hadde han vært også! Mye flinkere en meg. Jeg hater husarbeid og blir ekstremt lat hvis jeg er hjemme over lengre tid. Det hadde vært en drøm å kunne jobbe når det trengs uten å bekymre meg for barna, å komme hjem fra jobb til middag på bordet, ryddig hus osv. Vi ønsker å ha så god økonomi som mulig, derfor jobber vi begge to. Vi ser på det som en investering i barnas framtid, da vi vil ha økonomi nok til å hjelpe dem når de trenger det senere i livet.

Anonymous poster hash: c1cca...bae

[Anonym bruker]

 

Hvis du alltid jobber 8.30-15 og aldri trenger å ta med jobb hjem eller jobbe overtid, vil jeg nok heller ikke tenke på deg som en strebersk karrierekvinne. Men om du tjener veldig bra med den arbeidstida, synes jeg du er kjempeheldigAnonymous poster hash: 15109...a0b

 Jeg jobber 8-15:30, noen ganger overtid med hjem, noen ganger reise. Kan ikke betegne meg selv som strebersk. Har fått lønnsforhøyelse uoppfordret under forrige graviditet, og tilbud om høyere lønn og ny tittel under denne graviditeten, også uoppfordret. Har aldri fremsatt noen krav i lønnsforhandlinger eller bedt om noe. Men jeg har evne til å jobbe raskt, overholde frister og si "ja" når arbeidsgiver spør om jeg kan ta den og den oppgaven. Har veldig god utdanning, snakker flere språk som er relevante for stillinger og har noen tilleggskvalifikasjoner. Merker sjalusi i venninnegjengen likevel. Særlig fra dem som ikke har giddet å avslutte videregående eller bevisst valgt utdanning som fører til lavtlønnede yrker, pluss at de ikke ønsker å jobbe fullt mens barna er små. Har flere ganger fått høre: "hvorfor kjøper du det og det", "kan ikke mannen betale, det ser litt bedre ut sånn?" osv. Mannen tjener mindre enn meg, men har nå fått ny jobb og kommer kanskje over min lønn. Har inntrykk av at hvis man ikke er a4 her til lands så blir man uglesett. Ikke at jeg bryr meg veldig om det... Anonymous poster hash: 68402...9b6

eh, jeg er høyskoleutdannet og har valgt et yrke som jeg selv ser på lavtlønnet, nermlig sykepleier. De eneste jeg misunner er de som kommer rett fra VGS og kan tjene opp mot 1 mill i året, men noen er heldige og bar flau her i livet da!

 

Anonymous poster hash: a3178...993