Hvordan er den kommende far i sv. Skapet?

[Anonym bruker]

Hvordan er mannen deres i svangerskapet? Lurer litt på hva som er vanlig ... :-/

 

Er han støttende er dere to om det meste?

 

Spør for jeg føler meg så ensom ...

 

Anonymous poster hash: 6d56d...bba

 

 

 

Anonymous poster hash: 1b86c...7bb

[Anonym bruker]

Han dumpet meg så fort han hørte ordet gravid.

 

Anonymous poster hash: 13d77...f3c

[Anonym bruker]

Næsh... Er støttende, men ikke superinteressert. Vil helst ikke være med på kontroller osv, men lytter når jeg prater om barnet i magen. Slik var han med førstemann også. Tror det blir for abstrakt for han. Tvert førstemann var ute tok han 100% ansvar. Mistenker at han ikke knyttet seg til babyen før det hadde gått 6-8 mnd, men det kunne han ikke noe for. Vi har tross alt et "forsprang" vi damer mtp at vi bærer babyen i ni mnd først☺😊

 

Anonymous poster hash: e97a7...4c5

[Anonym bruker]

Nå er jeg ikke mer enn 17 uker på vei, og det har ikke helt gått opp for noen av oss enda, selv om at vi var på ul i uke 12 og fikk se en liten minibaby som vinket til oss ;)men han kommer av og til bort til meg og stryker på magen som har poppet ut, og i det siste begynt å snakke litt til den siden babyen kan oppfatte lyder nå nå skal vi på oul neste uke, og vi vil gjerne vite kjønnet,det går gjerne mer opp for oss etter dette men ja, ha er støttende i den grad han kan

har du tatt dette opp med partneren din,at du føler deg ensom? Tror det er mange menn som ikke skjønner dette uten at de får beskjed, som med andre ting i hverdagen ellers! Det er viktig å kunne snakke med partneren sin og føle seg ivaretatt under svangerskapet!

 

Anonymous poster hash: 42218...e9f

[Anonym bruker]

Næsh... Er støttende, men ikke superinteressert. Vil helst ikke være med på kontroller osv, men lytter når jeg prater om barnet i magen. Slik var han med førstemann også. Tror det blir for abstrakt for han. Tvert førstemann var ute tok han 100% ansvar. Mistenker at han ikke knyttet seg til babyen før det hadde gått 6-8 mnd, men det kunne han ikke noe for. Vi har tross alt et "forsprang" vi damer mtp at vi bærer babyen i ni mnd først☺😊

 

Anonymous poster hash: e97a7...4c5

Veldig likt her. Superpappa ble han først når det ble litt størrelse på babyen.

 

Anonymous poster hash: 15cb8...b2e

[Anonym bruker]

Støttende og lyttende. Fordi han er livredd for at jeg går hvis han oppfører seg slik som sist gang, og så tror jeg at han har forstått at det å gå gravid er faktisk ingen dans på roser (har alvorlig kronisk sykdom som forverrer seg veldig i svangerskapet, i tillegg til andre plager). Som dag og natt i forhold til svangerskap nr 1, der det eneste han brydde seg om var seg selv, kompisene sine og moro han kunne finne på med dem, samt flørting med andre damer.

Anonymous poster hash: a4f40...311

[Anonym bruker]

Venter vårt tredje barn sammen, og han er nå som de andre gangene, holder seg mer på avstand, rører minst mulig på meg, og synes det er uvirkelig.

Han har også litt vanskelig for å forstå mine utfordringer, at ting er tungt og formen ikke er på topp, men støtter meg og "hjelper" meg om jeg trenger det.

Han jobber på Nordsjøen da, så jeg må klare meg mest selv.

Men han er en super pappa fra første dag, og ser hvor mye han setter pris på barna.

 

Anonymous poster hash: 7b5e7...039

[Anonym bruker]

Helt fantastisk!! Stryker på magen og gir meg litt massasje hver kveld :-) han er med på UL så ofte han kan. Var kanskje enda mer opptatt av å snakke og synge til magen sist, men da hadde vi bedre tid og det var mindre stress. Har kanskje noe mindre forståelse for at jeg ikke klarer så mye denne gangen, vant til at jeg løfter og styrer men kan ikke det nå. Fantastisk pappa som elsker barn :-) det skal han ha!

 

Anonymous poster hash: 2dbae...4da

[Anonym bruker]

Han VAR apatisk, tror ikke han helt skjønte hva som foregikk. Han tok det som det kom, var generelt veldig lite interessert i både ultralyd og innkjøp.. Da babyen ble født var det samme leksa, om ikke verre. Men det bedret seg etter halvannet år. Noen menn takler ikke svangerskap/baby så godt og skjønner seg ikke på sånt

 

Anonymous poster hash: fc72c...ec6

[Anonym bruker]

Helt fantastisk. Er med på alle kontroller, kjører til og fra sykehuset når jeg skal dit, stiller opp og gjør ting hjemme som jeg ikke får til, svinger vaskekosten og rydder stua, mens jeg får beskjed om å ligge på sofaen og slappe av. 

Plages av kraftig bekkenløsning og har pga diverse tilstander fått beskjed om å ta det helt med ro, så jeg har ikke så altfor dårlig samvittighet over å ligge på sofaen innimellom. 

Anonymous poster hash: 390a0...d08

[Anonym bruker]

Han er helt utrolig denne gangen også Han sier god morgen og god natt til babyen i magen, kysser den og snakker til den. Jeg blir behandla som en dronning. Får massasje hvor og tid jeg måtte ønske. Han er med på alt av kontroller som han får lov til (legen vil jeg ha for meg selv..). Og han er en fantastisk pappa også når barnet blir født! Nå er han hjemme i ulønnet permisjon for å ta seg av barnet vi har fra før, og han elsker det. Han har vært med på alle kontroller hos helsesøster og hos legen med den lille vi har. Han er virkelig en pappa som ikke vil gå glipp av noe i livet til barna våre

Anonymous poster hash: 8f124...5b9