Gud bedre, jeg har blitt et monster!!!

[Anonym bruker]

Før var jeg lot jeg meg bli kjørt litt over, turte ikke å si ifra til tross for at jeg er veldig utadvent bare ikke når noen tråkket meg på tærne og når noen krenket meg så bare godtok jeg det.

Hvis jeg skulle klage på noe godtok jeg at de satte skylden over på meg såkalt brukerfeil,  manglende tilbakebetaling, har endt opp med å gjøre jobben for andre, godtok at lønna ble feil,  ja listen er rett å slett lang og skamfull.

Jeg lot meg rett å slett bli herset med og det til tross for at jeg har alltid blitt sett på som ei utadvent dame med bein i nesa!

 

Nå har jeg tonet ned utadvent delen av meg, orker ikke å forholde meg til folk bare for å please dem og det koster meg ingenting å si ifra hva jeg mener til dem. Hvis jeg skal klage på noe så holder jeg meg saklig, men jeg får alltid gjennomslag på klagen min, selv når det er imot firmaets retningslinjer. Jeg gir meg rett å slett ikke, påpeker feil i alt fra kontrakter til kundebehandling, regner med at det går vandrehistorier om meg snart, den grusomme kunden, selv om jeg har rett. Jeg har hatt en sak med skolen til barnet mitt i noen år og har alltid blitt vennlig avfeid med ting som " Det er stor forskjell på erting og mobbing, dette er erting og det kan vi ikke ta tak i fordi det er jo ikke mobbing", nå sier de ikke det lenger. Nå har de tatt tak i forholdene på hele skolen fordi jeg åpnet helvetes porter.

Jeg fikk igjen pengene og et nytt skipar på sportsbutikken for de hadde gjort en feil, fikk 5 måneders gratis abonnement for at linjen var nede,  fått satt på dekkene på bilen fordi de hadde gjort en feil, blitt løst fra kontrakter, sluppet å betale og mye mye mer.

 

Jeg går jo ikke rundt å oppsøker situasjoner, men når ting oppstår så sier jeg ifra på en sånn måte at de det gjelder legger seg langflate og tilbyr erstatning.

Jeg kjefter ikke, hever ikke stemmen og er ikke ufin, men er saklig og jeg gir meg ikke hvis jeg vet jeg har rett. På en måte er det fantastisk jeg blir ikke tråkket på lenger, men på den annen side så er det jo helt forferdelig at ingen tørr å stå imot meg så jeg får viljen min uansett!

 

Andre som opplever forandring i personlighet ettersom de blir eldre?

Jeg lurer på om jeg skal godta hele denne nye delen av meg uten bånd og restriksjoner eller sette på tøyler på monstret? Hva ville du ha gjort?

 

 

Anonymous poster hash: dca99...7fa

[Anonym bruker]

Synes det høres bra ut jeg. Fortsett slik. Høres ut som din personlighet har endret seg noe etter hvert som du har fått mer erfaring og blitt mer moden.

Anonymous poster hash: b3996...75b