Om trass og 4-åringer

[Anonym bruker]

Min 4-åring er en stor utfordring for tiden. Jeg lurer på hvordan dere ville taklet dette:

 

1. Hun setter oss foreldre opp mot hverandre. Sier til den ene at hun er mere glad i den andre. At mamma sier at noe er lov som pappa sier nei til osv. Hittil har vi ignorert dette, venter liksom på at det skal gå over. Men bør vi ta tak i det og gi henne feedback?

 

2. Hun oppfører seg som en hormonell tenåring omtrent hver dag. Begynner å gråte og sutre og noen ganger skrike dersom bagateller ikke går hennes vei. Feks at vi har gått tom for kaviar og hun ikke kan få det på skiva. Da er det sure miner og sutring umiddelbart. Marsjerer avgårde og sier at hun aldri blir venn med oss igjen etc. Til nå har jeg stort sett bare ignorert denne type oppførsel. Bortsett fra en gang jeg var temmelig lei, og svarte at da var ikke jeg venn med henne heller (barnslig, jeg vet).

 

Bare to eksempler av uttallige situasjoner daglig. Det er kanskje mere mengden som frustrerer meg mest, ikke nødvendigvis hver enkelt episode.

Hva gjør dere med denne type trass?

Hvordan får jeg henne til å bli mere fornøyd og unngå en del av dette -UTEN å dermed måtte finne meg i alle nykkene hennes? Jeg kjenner at tålmodigheten på dette er i ferd med å bli tynnslitt.

 

Anonymous poster hash: aa1b3...0c8

[Chl85]

Tja Har ikke noe fasit gitt....

 

Dersom min blir furt eller dramatisk fordi vi ikke har et pålegg så ignorerer jeg det glatt. Og vil hun ikke ha noe av det vi har får hun gå sulten. Eskalerer hun å begynner å vræle, så sier jeg at det er greit å bli sint/lei seg, men at alle vi andre ikke orker å høre på det, så da får hun gå et annet sted... For vi vil ikke få vondt i ørene våres. He he.

 

Jeg prøver å ikke eskalere situasjonen, anerkjenner at hun blir skuffet eller sint... Men lar hun ikke styre på til ubehag for alle andre. Må gjerne føle det hun føler og gi uttrykk for det. Men jeg sitter ikke å hører på vrælinga hennes fordi jeg har delt brødskiven i 2. Enten fjerner jeg meg fra rommet eller hun.

[Anonym bruker]

1. Dette vel prøver vel alle barn innimellom.. jeg tenker at det viktigste er å både vise og si tydelig at det ikke funker - ferdig med det!

 

2. hormonell tenåring? jepp.. i know - har en i hus selv, hun er også 4!!

Vi ignorerer det som regel.. gir henne beskjed om at det ikke funker! enten får hun velge et pålegg vi faktisk har, eller så blir det ikke mat! hvis hun sier veldig 'stygge' ting får hun beskjed om at vi ikke godtar sånt, og at hvis hun skal oppføre seg sånn kan hun gå opp på rommet sitt!!

 

Ellers,

massevis av ros når hun oppfører seg bra! Massevis av positiv oppmerksomhet! 

Anonymous poster hash: f8bc1...971

[Anonym bruker]

At de sier at de er mer glad i feks pappa er vel ganske vanlig, det har jeg aldri brydd meg om, svarer bare " ja vel".

 

Ellers synes jeg vel også at de andre eksemplene var litt bagateller som jeg bare ville ignorert. Så det er kanskje som du selv sier, mengden som er problemet. Mine barn har gjort sånn innimellom, men ikke flere ganger om dagen. Jeg ignorer det som regel. Så lenge oppførselen deres ikke går ut over andre gir jeg dem litt spillerom til å utforske reaksjonsmønstre.

 

Anonymous poster hash: 9e918...a22

[Anonym bruker]

Bare ignorer det. La henne hyle og surmule i et annet rom. Det er lov å være sur, men vi andre skal slippe å høre på tullet.

Anonymous poster hash: 8e598...88e

[Anonym bruker]

Har en 4-åring som ikke skal be meg i bursdagen sin opp til flere ganger daglig 😂

 

Anonymous poster hash: 95acb...ffd