Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #1 Skrevet 12. januar 2015 Jeg klarer ikke tenke klart. Sikkert formulerer meg dårlig nå her på mobil også Jeg er så deprimert. Så sliten av ingenting? Alt? Har 2 skolebarn. Alene men en kjæreste. Går på aap men jobbet litt utenom. Finner ikke ny jobb, og orker ikke søke. Står opp 6.30 hver morgen. Sender barn til skolen 7.30. Sover stort sett halve dagen og så sitter jeg i sofaen /husarbeid til 16.00. Da henter jeg barn. Er så deprimert at jeg orker ikke mer tror jeg... Ingen glede i noe...sint og liten tolmodighet. Går til psykolog. Sliter med bulimi også ( iallefall når jeg er deprimert). Blæ. Eneste jeg tenker på er å sove og er helt utslitt etter middag; 1 time med lekser og fritidsaktiviteter 1 kveld. Huff hater meg selv for jeg er en stygt menneske som ikke blir bedre for barnas skyld. Når far har barna vil jeg bare sove.... Jeg finner ikke glede i at jeg har ok økonomi, eier svær leilighet, har kjæreste eller noe. Gruer meg til hver dag og hver time. Å dusje gjør jeg med stor anstrengelse men er opptatt av fasade så alltid ren når jeg går ut. Barna er rene, har nye klær og mat i magen, men føler meg fraværende...som en slags slitrn robot?! I dag er tankene tunge å vurderer slå opp med kjæreste gjennom halvannet år pga jeg har ingenting å gi han stakkars. Hvem vil ha en deprimert trist lei og ustabil kjæreste... Huff sikkert ingen som gidder lese dette Anonymous poster hash: 75db8...5ea
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #2 Skrevet 12. januar 2015 Nå har jeg sagt jeg trenger litt tid..trekke meg litt vekk...sendte sms til kjæresten. Han spurte hva det betydde? Jeg orker ikke svare. Huff har nok med meg selv. Hi Anonymous poster hash: 75db8...5ea
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #3 Skrevet 12. januar 2015 Tror du ikke at han er sammen med deg fordi det er det han selv ønsker? Vet ingenting om dere, men det høres ikke ut som en god ide å trekke seg unna og bare sitte for seg selv. Hva sier psykologen om dette? Anonymous poster hash: 26011...5a3
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #4 Skrevet 12. januar 2015 Har ikke sagt dette til psykologen. Han bryr seg nok om han men VET han blir sliten av min ustabilitet og depresjon. Gjør det for å beskytte han. Det er jævlig men har det jo jævlig fra før av. Har kun energi til meg og såvidt mine barn Hi Anonymous poster hash: 75db8...5ea
¤Hippie¤ Skrevet 12. januar 2015 #5 Skrevet 12. januar 2015 Gå til legen å spør om du kan få efexor. Den reddet meg for andre gang da jeg fikk fødselsdepresjon. Send meg pm om du vil skrive litt 😊
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #6 Skrevet 12. januar 2015 Vær åpen med kjæresten din og la han ta det valget. Hvis han ønsker å stå sammen med deg i dette bør du ta imot støtten hans, uten å bruke han som søppelbøtte for vonde tanker. Går du på medisiner? Kognitiv terapi? Det finnes hjelp ut av depresjonen. Har selv gått til forskjellige psykologer før det har løsnet for meg Lykke til Anonymous poster hash: 38a45...482
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #7 Skrevet 12. januar 2015 Du må bare holde ut. Det blir bedre. Prøv å ikke lag drama med kjæresten oppi alt dette nå. Bare si det som det er ; du er litt deprimert. Det går seg til! Hilsen aap- deppa-bekkenløsning-samme båt Anonymous poster hash: eb97e...6b5
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #8 Skrevet 12. januar 2015 Han vet om alt. Står ved min side, men har vært mye ustabil mot han...mye rare tanker, angst osv...veldig krevende å får aldri nok oppmerksomhet (lavt selvbilde). Han har det bedre uten meg... Hi Anonymous poster hash: 75db8...5ea
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #9 Skrevet 12. januar 2015 Efexor? Bra den? birvirkninger? Anonymous poster hash: 75db8...5ea
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #10 Skrevet 12. januar 2015 Jeg støtter dem som sier du bør medisineres. I første omgang for å komme deg såpass at du klarer hverdagen. Samtidig bør du være åpen med psykolog og kjæreste. La kjæresten din velge selv, men vær ærlig om situasjonen og si hva du trenger og ikke trenger (alenetid, støtte, ingen masing osv). Sett deg mål for dagen og gjennomfør. Det kan være enkle ting som sette på en klesdrakt, gå en tur, ta en viktig telefon osv. Viktig at du prøver å være fysisk aktiv, det hjelper mer enn du tror! Kjenner meg veldig godt igjen i situasjonen di. Og jeg vet av erfaring at det går over. Det gjelder bare å holde ut mens det står på. Anonymous poster hash: ef83c...70f
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #11 Skrevet 12. januar 2015 Han vet om alt. Står ved min side, men har vært mye ustabil mot han...mye rare tanker, angst osv...veldig krevende å får aldri nok oppmerksomhet (lavt selvbilde). Han har det bedre uten meg... Hi Anonymous poster hash: 75db8...5ea Men da har han valgt det, og da må du prøve å lytte til han og ikke til de depressive tankene. Jeg vet det ikke er lett, jeg har vært der selv og ville skåne mannen min fra meg selv. Han ønsket ikke det selv, og har tatt alt veldig pent når vi har vært åpne med hverandre. Jeg trengte samtaleterapi og antidepressiva for å komme meg igjen. Er man så langt nede kan det være greit å vurdere medisiner med legen for å komme seg til et sted hvor det er lettere å jobbe. Jeg har god erfaring med Zoloft. Av bivirkninger er jeg bare litt småkvalm og trøtt periodevis gjennom dagen. Helt overkommelig. Men slikt reagerer man forskjellig på, du må høre med legen. Håper det ordner seg for deg. At du føler skyld og selvforakt er vanlig ved depresjon, det kan du bli kvitt Anonymous poster hash: 38a45...482
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #12 Skrevet 12. januar 2015 Takk.. Skal prøve å komme meg "ut" i morgen.hi Anonymous poster hash: 75db8...5ea
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #13 Skrevet 12. januar 2015 Anbefaler også at du tar en prat med legen ang medikamentell behandling som kan hjelpe deg ut av dette. For meg har det vært redningen flere ganger over en 7 års periode. Bivirkninger varierer veldig fra person til person, men uansett er de for de aller fleste så milde at de er verdt det når man oppnår ønsket effekt. Lykke til! Anonymous poster hash: 05e24...828
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #14 Skrevet 12. januar 2015 Prøvde en type. Fluextin eller noe. Funket ikke. Men ja vurderer en prat med doktor snart...huff.. Hi Anonymous poster hash: 75db8...5ea
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #15 Skrevet 12. januar 2015 Anbefaler deg boken hammerkoden.... Klem. Anonymous poster hash: fbe86...d07
¤Hippie¤ Skrevet 12. januar 2015 #16 Skrevet 12. januar 2015 Efexor? Bra den? birvirkninger? Anonymous poster hash: 75db8...5ea Ja jeg har god effekt. Noen bivirkninger er det, men det er verdt det😊 jeg svettet MYE den første måneden, men det var også på grunn av hormonene etter fødselen. Husker ikke helt om det var fler, men uansett så er det bagateller i forhold til å være deprimert. Den kan du også bruke i "det uendelige", den er ikke farlig på noen måte, men blir du gravid kan det skade fosteret. Jeg anbefaler den på det sterkeste, jeg gikk fra å være helt på bunn til å bli nesten normal 😊
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #17 Skrevet 12. januar 2015 Takk for tips. Anonymous poster hash: 75db8...5ea
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #18 Skrevet 12. januar 2015 Jeg klarer ikke tenke klart. Sikkert formulerer meg dårlig nå her på mobil også Jeg er så deprimert. Så sliten av ingenting? Alt? Har 2 skolebarn. Alene men en kjæreste. Går på aap men jobbet litt utenom. Finner ikke ny jobb, og orker ikke søke. Står opp 6.30 hver morgen. Sender barn til skolen 7.30. Sover stort sett halve dagen og så sitter jeg i sofaen /husarbeid til 16.00. Da henter jeg barn. Er så deprimert at jeg orker ikke mer tror jeg... Ingen glede i noe...sint og liten tolmodighet. Går til psykolog. Sliter med bulimi også ( iallefall når jeg er deprimert). Blæ. Eneste jeg tenker på er å sove og er helt utslitt etter middag; 1 time med lekser og fritidsaktiviteter 1 kveld. Huff hater meg selv for jeg er en stygt menneske som ikke blir bedre for barnas skyld. Når far har barna vil jeg bare sove.... Jeg finner ikke glede i at jeg har ok økonomi, eier svær leilighet, har kjæreste eller noe. Gruer meg til hver dag og hver time. Å dusje gjør jeg med stor anstrengelse men er opptatt av fasade så alltid ren når jeg går ut. Barna er rene, har nye klær og mat i magen, men føler meg fraværende...som en slags slitrn robot?! I dag er tankene tunge å vurderer slå opp med kjæreste gjennom halvannet år pga jeg har ingenting å gi han stakkars. Hvem vil ha en deprimert trist lei og ustabil kjæreste... Huff sikkert ingen som gidder lese dette Anonymous poster hash: 75db8...5ea En god klem til deg, forstår hvordan du har det . Er noe deprimert selv om dagen, og sliter også litt med å tenke klart og formulere meg. Husk at det vil kjennes mye bedre ut etter hvert! Anonymous poster hash: 27046...177
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #19 Skrevet 12. januar 2015 Nå har jeg sagt jeg trenger litt tid..trekke meg litt vekk...sendte sms til kjæresten. Han spurte hva det betydde? Jeg orker ikke svare. Huff har nok med meg selv. Hi Anonymous poster hash: 75db8...5ea Send ham en melding og si at det ikke skyldes ham, men at du er så sliten. Anonymous poster hash: 27046...177
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2015 #20 Skrevet 12. januar 2015 Forsøk et reseptfritt middel fra apoteket med Johannesurt, HI. Det har dokumentert like god effekt som annen antidepressiva. Med det virker på andre medisiner, og kan f.eks. medføre at p- piller ikke beskytter mot graviditet. http://tidsskriftet.no/article/2098983 Anonymous poster hash: 27046...177
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå