Er dette en god venninne?

[Anonym bruker]

I 3 å prøvde vi å bli gravide. Vi gikk igjennom ivf og vi opplevde å miste ett barn i uke 19. Ei venninne av meg sliter også med å bli gravid å de skal starte med ivf de også. Etter at jeg ble gravid har hun sluttet helt å ta kontakt med meg. Hun svarer på meldinger men unngår spørsmålene om vi skal møtes. Det er helt tydelig at hun unngår meg. Hun spør aldri hvordan det går det er alltid jeg som må ta kontakt. Jeg vet det er sårt å være ufrivillig barneløs da jeg har vært det selv. Jeg hadde likevel håpet hun skulle unne meg dette og at det skulle gi henne håp om å lykkes når hun starter med ivf. I stedet har jeg opplevd å miste ei venninne. Jeg har begynt å tenke at hun kanskje ikke var ei venninne i utgangspunktet. Hun har besøkt meg 2-3 ganger de siste tre årene å vi bor 20min unna hverandre.

 

Hva tenker dere? Venninne eller ikke?

 

Anonymous poster hash: 3ba88...bfb

[Anonym bruker]

Ikke en god venninne. 

Men du er heller ingen god venninne om du slutter å ta kontakt. Hun er gjennom en tøff periode, hun har på en måte "lov" til å oppføre seg litt urimelig da. Jeg sier ikke det er ok, men man forstår henne jo også på en måte. 

Når hun blir gravid, skal du se dere finner tonen igjen, om det er noe du ønsker.

Anonymous poster hash: 60ce7...6d1

[JessicaM50]

Jeg forstår ikke helt, er du gravid nå? I så fall tenker jeg at hun synes det er sårt, i og med at hun ikke er gravid men prøver. Hadde jeg vært deg hadde jeg snakket med henne om dette, ikke droppet henne som venninne. Gratulerer så masse med graviditeten!!

[Anonym bruker]

Burde ikke vært sånn nei

Ingen god venninne

 

Anonymous poster hash: 593b1...f06

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke helt, er du gravid nå? I så fall tenker jeg at hun synes det er sårt, i og med at hun ikke er gravid men prøver. Hadde jeg vært deg hadde jeg snakket med henne om dette, ikke droppet henne som venninne. Gratulerer så masse med graviditeten!!

Jeg er gravid nå, har termin i disse dager 😊. Tusen takk. Har prøvd å snakke om det men hun svarer ikke. Ikke får jeg tlf kontakt med henne, ikke vil hun holde en samtale via sms (svarer meg bare kort) og sees gjør vi jo heller ikke så ting blir litt vanskelig 😊.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ba88...bfb

[Anonym bruker]

Trist

 

 

Anonymous poster hash: 593b1...f06

[Anonym bruker]

Kanskje du kan ta det opp med henne? Selv om det blir vanskelig, så vil dere kanskje kunne komme dere igjennom det og bli enda nærmere. Hvis det ender med at hun faktisk ikke ønsker kontakt, så har iallefall du gjort alt du kan, og kan gå videre på bakgrunn av det. 

Anonymous poster hash: 569b8...4f4

[Anonym bruker]

Helt umulig å si. Barnløshet går hardere inn på noen enn andre. Kanskje hun bare ikke makter å forholde seg til din babylykke akkurat na. Hvis de har startet ivf så sliter hun vel også med bivirkninger. Du får spørre henne rett ut om hva som er problemet.

Anonymous poster hash: 80013...af3

[Anonym bruker]

Uten at jeg kjenner verken henne eller deg så høres det ut som hun sliter med at du er gravid og hun ikke er det. 

Å slite med å få barn kan tære på både forhold og vennskap. 

 

Jeg er (var) en sliter selv og har mange venninner som også sliter med å få barn.

Et par av de har gått gjennom årevis av IVF forsøk, uten å få barn. Disse har i lange perioder trukket seg unna meg (spesielt siden jeg nå er gravid) da det er vanskelig for dem å forholde seg til meg og min voksende mage. Jeg forstår dog at det kan være vanskelig for dem og forholde seg at en nær venninne plutselig har blitt gravid (skjedde naturlig rett før første ivf forsøk) og har sagt til de det gjelder at jeg forstår at de trenger å trekke seg litt unna og få det litt på avstand, og når de er klare for det så kan vi møtes igjen. 

 

Jeg husker tilbake til den gangen jeg mistet sent i mitt første svangerskap (uke 19) så var det mange venninner av meg som var gravide på samme tid. Jeg klarte rett og slett ikke å forholde meg til dem og deres babylykke, så jeg trakk meg unna. Til forskjell fra din venninne så forklarte jeg at selv om jeg er så veldig, veldig glad på deres vegne, så trenger jeg akkurat nå avstand til babyer og voksende mager. Jeg tar kontakt når jeg er klar for det selv. Det tok meg en lang stund (mange måneder) før jeg tok gjenopptok kontakten. Jeg trengte rett og slett den tiden for å bearbeide min egen sorg og få "tankene" på rett plass igjen. 

 

Det kan hende at venninnen din trenger tid til å bearbeide sine følelser. Hvis du enda ønsker å ha henne som venninne så ville jeg pratet med henne (eller sendt brev/melding om hun ikke vil møte deg) og forklart hvordan du føler det, hvorfor du tror hun har tatt avstand og at du har forståelse for at hun trenger tid og så latt det være opp til henne å ta kontakt igjen. Hvis hun enda ønsker deg som venninne vil hun ta kontakt når hun er klar for det. Og hvis hun ikke ønsker kontakt med deg så har du hvertfall fått avklart det og kan gå videre i livet ditt. 

 

Gratulerer så mye med din graviditiet forresten. Det er ekstra herlig å høre at slitere har lykkes

Anonymous poster hash: 2931c...81c

[Anonym bruker]

Jeg tenker at hun har nok med seg selv nå og ikke klarer å forholde seg til at du har blitt gravid. Gå inn og les på Assistert befruktning-forumet, så ser du at veldig mange sliter med å forholde seg til venninner og andre som går rundt med stor, fin mage, når deres egen er innhul og tom. Dette er svært sårt for mange, noe jeg kan tenke meg at du vet mye om, så se på det som en periode som går over når hun har fått samlet seg og er klar for å treffe deg igjen.

 

Anonymous poster hash: 5baf1...b65

[Anonym bruker]

Jeg ville prøvde å vise forståelse for at hun har det vanskelig, du har tross alt vært der selv. Og det kan hende det ble et ekstra slag for henne når dere har vært slitere sammen, at du skulle lykkes og hun fortsatt sliter. Jeg slet litt med det samme da jeg og en venninne som begge hadde vært langtidssingle og faktisk gikk og planla å kjøpe leilighet sammen og være ungkarskvinner for evig tid, plutselig fikk planene avbrutt av at hun traff drømmemannen. Det kan kanskje ikke sammenlignes med å ikke få barn, men jeg følte likevel både på et svik og en sorg over at hun, som jeg var sikker på at alltid kom til å være der sammen med meg plutselig hadde oppnådd drømmen vi begge hadde, og egentlig hadde lagt fra oss. Men det var jo ikke min venninnes feil, på samme måte som at det ikke er din feil og noe du skal føle på. Jeg traff forøvrig mannen min ikke så lenge etter at hun traff sin, så det endte lykkelig for oss begge. Som jeg håper og tror det vil gjøre for dere og. Jeg er sikker på at venninnen din kjenner på de samme følelsene som jeg gjorde, bare i mye sterkere grad, og at det er grunnen til at hun ikke orker å ha kontakt med deg for tiden. Ikke legg det på deg, men prøv å akseptere at det ikke har noe med deg å gjøre, men at hun sikkert føler seg alene og engstelig for at det aldri skal skje med henne.

 

Klart det er både vondt og trist for deg at du får en sånn reaksjon fra henne, men fra hennes side så kan dette ha vært en ekstra stein til byrden hennes, at du også nå skal få muligheten til å bli en lykkelig babymamma, mens hun ikke har noenting. Det er ikke noe du skal ta på deg, men send henne en epost eller sms og uttrykk medfølelse for situasjonen hennes, at du håper det snart går hennes vei, og at du vil være der for henne når hun måtte trenge deg. Du kan også skrive at du forstår at det kan være vanskelig for henne å se at du har blitt gravid og snart skal bli mamma, og at du pga det ikke kommer til å presse deg på henne lenger, men at du savner henne, ønsker henne all mulig lykke til med ivf og kommer til å vente og glede deg til hun tar kontakt igjen.

 

Gratulerer så mye med graviditet  

Anonymous poster hash: 842e7...9d8