Har du tatt valg vedr oppdragelse som andre reagerer på?

[Anonym bruker]

Lillemor er snart 1,5 år og vi er veldig forsiktige med søtsaker, sukker, saft, " juksemat"( Toro, pølser osv)

 

Vi kommer ikke til å være nazi på dette resten av livet,men hvorfor pøse på med sukker allerede? Dette har vi fått overraskende mange kommentarer på, at det er så " synd" på henne der hun sitter fornøyd med mandarinen sin.

 

Andre som har tatt valg som folk reagerer på?

 

Anonymous poster hash: 7cb70...b3c

[Elsker livet]

Det er vel ikke så mange som reagerer fordi det er noe det ikke har blitt naturlig å snakke så mye om. Barna får ikke fulle dagene opp med fritidsaktiviteter, så de må velge. Vi mener det er viktig å ha god tid til å drive med uorganiserte aktiviteter. 

[Anonym bruker]

Samme her. Det er alltid noen som reagerer på at vi ikke har saft tilgjengelig 24/7, eller store godteposer hver eneste lørdag. Men det bryr meg ikke hva folk mener. 

 

Vi får også alltid høre at ungene våre er bortskjemte fordi vi ikke har latt de ligge å gråte seg blå da de var spebarn. Eller at vi faktisk gir barna et plaster til tross for at det bare er en bitteliten rift. 

Anonymous poster hash: 111c7...5aa

[Anonym bruker]

Fikk også reaksjoner når det gjaldt sukker, når han var så liten at han ikke visste hva det var så vi ingen grunn til å tilby det. Nå er han nesten tre og vi kan selvfølgelig ikke nekte han matvarer som står på bordet. Men det er ikke en selvfølge at det er godterier på lørdager! 

 

Fikk noen reaksjoner på at vi "dullet" for mye med han når han var liten, som hun over lot vi han aldri gråte alene. Dette var det flere som reagerte på i svigerfamilien. "Barn har godt av å gråte litt, da får de god sangstemme!"

Anonymous poster hash: 8b25f...dea

[Anonym bruker]

Gamle tanter har reagert på at vi bar babyene så mye. Da jeg sa at vi samsov og at babyene hadde fri tilgang på puppen så falt hakene ned. 😀 (sa ikke ordet pupp altså, da måtte jeg nok ringt 113).

 

De samme tantene kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke bare lot babyene ligge i vugga. Det var jo tydelig at de likte seg bedre der enn i armene våre (babyen sov stille i vogga. Da den våknet og gråt bysset jeg, for min tante ble da konklusjonen at babyer liker seg i fred og gråter i armene våre...).

 

Ellers så er nok samsoving det vi har fått mest reaksjoner på. Men folk har tidd still når de ser hvor uthvilte vi er (relativt sett).

Og for svigerfamilien var det uvant at vi ligger sammen med barna til de har sovnet (hele ti minutter med skikkelig kos😊)

 

Anonymous poster hash: ae988...919

[Anonym bruker]

Folk reagerer på så mye, så det er vel umulig å bare gjøre ting ingen reagerer på.

 

I starten reagerte svigermor på at jeg ammet ham hver gang han var sulten. Svigerfar reagerte på at han ikke fikk gi ham brus da han var 10 måneder gammel.

 

Av ting folk her inne ville reagert på kan jeg nevne at han nok får se litt for mye på tv og at vi ikke alltid er ute hver dag i helgene hvis han ikke vil. Har fått med meg at denne kombinasjonen gjør oss alle til feite sofagriser.

Anonymous poster hash: 48484...c70

[Anonym bruker]

Folk reagerer på at småen på 3 år ikke får lørdagsgodteri,jeg syns ikke det er nødvendig å begynne med det enda.

Syns vi kan vente minst 1 år til ettersom han ikke spør om det.

 

Jeg gir han vafler uten noe på å han er kjempe fornøyd med det!

Men begynner besteforeldre å si : " stakkars! Han må jo få syltetøy på".

Syns ikke det er nødvendig å ta syltetøy på når han syns det er godt med vafler uten noe på.

Hadde han spurt om å få noe på så hadde han selvsagt fått det,men syns det er nødvendig å ta det på når han ikke nevner det selv.

 

Anonymous poster hash: b583c...966

[Anonym bruker]

Mitt valg er at jeg ikke tar ungen ut av senga hvis hun ved en anledning heller vil opp og leke kl 22 enn å sovne igjen.

 

Anonymous poster hash: d8601...4c0

[Anonym bruker]

å kommentere noe betyr ikke automatisk at man reagerer negativt på det.

Anonymous poster hash: 45c72...937

[Anonym bruker]

Vi har fått mange kommentarer fra nær familie...

 

Jeg tror det er et tegn på at de bryr seg om minsten, men kan jo av og til blir frustrerende når f.eks svigermor synes jeg er verdens strengeste mamma fordi poden ikke får kaste mat oppover veggen. Min reaksjon er at jeg helt rolig,men i en periode forut av slike utbrudd sier at han må slutte eller så må han gå fra bordet, til å rett og slett ta han bort i fra matbordet hvis han gjør slik.

 

Han siden barnet er lite kan det selvsagt ikke få en konsekvens lenge og i løpet av 1-2 min er han så tilbake og spiser "pent".

 

Eller når oldermor synes jeg er grusom fordi jeg ikke stapper halsen full i sjokolade, kaker og brus..

 

Heldigvis er det jeg som oppdrar barnet og slekt kan skjemme bort poden alt de klarer innenfor visse grenser

Anonymous poster hash: 5c952...dc0

[Villbringebringebær]

Jeg er super konsekvent, urokkelig om jeg har bestemt meg får da ofte høre "kan du ikke bare la det gå, eller la hun få denne ene gangen"

 

Jeg kan gjerne si ja, men sier jeg nei først blir det alltid nei. Jeg kan sikkert derfor oppfattes streng. Jeg er også mest sannsynlig over gjennomsnittet opptatt av høflighet, jeg er veldig opptatt av å lære barnet å si takk, værsåsnill, takk for maten, be om unnskyldning om det gjør noe som ikke er greit. Men jeg praktiserer samme på meg selv så barnet ikke føler seg kuet. Jeg sier også unnskyld om jeg gjør feil, men høflighet er viktig for meg, er så mange bortskjemte uoppdragne barn som aldri sier verken takk eller værsåsnill.

 

Kan vel få litt skråblikk på dette...

[Anonym bruker]

Min familie i hjemlandet mener at vi er altfor lite strenge med gutten. Min norsk svigerfamilie mener at vi er altfor strenge.

 

Vi er ganske komfortable med det, gutten er noe mer "outspoken" enn det som er vanlig der vi bor nå samtidig som han har mer selvkontroll enn mange norske barn på samme alder.

 

Anonymous poster hash: 3d3e3...e10

[Anonym bruker]

Vi har god råd og ungene har i overflod av klær og leker. Jeg elsker å kjøpe klær og mannen leker. Mange mener at de har litt vel mye (vi er enig med det selv, men ikke at det er negativt) og at det ikke er "bra for dem". 

Anonymous poster hash: f77db...e84

[Anonym bruker]

Jeg er super konsekvent, urokkelig om jeg har bestemt meg får da ofte høre "kan du ikke bare la det gå, eller la hun få denne ene gangen"

 

Jeg kan gjerne si ja, men sier jeg nei først blir det alltid nei. Jeg kan sikkert derfor oppfattes streng. Jeg er også mest sannsynlig over gjennomsnittet opptatt av høflighet, jeg er veldig opptatt av å lære barnet å si takk, værsåsnill, takk for maten, be om unnskyldning om det gjør noe som ikke er greit. Men jeg praktiserer samme på meg selv så barnet ikke føler seg kuet. Jeg sier også unnskyld om jeg gjør feil, men høflighet er viktig for meg, er så mange bortskjemte uoppdragne barn som aldri sier verken takk eller værsåsnill.

 

Kan vel få litt skråblikk på dette...

 

 

Jeg er akkurat en sånn mor! Konsekvent til fingerspissene! Det har resultert i en del diskusjoner, "kan han ikke få da, jeg blir så lei meg når han er lei seg" har vi hørt fra svigermor ....

 

 

Anonymous poster hash: 5a2f0...02f

[Anonym bruker]

Ja , eldste fikk ikke smake sjokolade før hun var over 3 år. Minste har det ikke vært sånn for naturligvis og det visste vi men vi utsatte ivertfall sukkerjaget litt. Eldste er 7 og har aldri smakt brus . Vi ventet med å la henne få mulighet til å lukte/ smake til hun var så stor at det å lukte på boblene var nok til at hun ikke ville ha hehe. Minste er 3 år og har aldri smakt hverken saft eller brus. Eldste har drukket saft 3-4 ganger i livet. De elsker melk da og liker vann godt. Dog kjeks og sjokolade er det her i helger og på ferie/ turer så er ikke helt nazi. De har ventet med å starte i bhg til de var 4. Gått i åpen bhg med dem 3 dager i uka. Fantastisk tid 💜

 

Anonymous poster hash: 711be...e11

[Anonym bruker]

Lillemor er snart 1,5 år og vi er veldig forsiktige med søtsaker, sukker, saft, " juksemat"( Toro, pølser osv)

 

Vi kommer ikke til å være nazi på dette resten av livet,men hvorfor pøse på med sukker allerede? Dette har vi fått overraskende mange kommentarer på, at det er så " synd" på henne der hun sitter fornøyd med mandarinen sin.

 

Andre som har tatt valg som folk reagerer på?

 

Anonymous poster hash: 7cb70...b3c

 

Du burde ikke bruke ordet "nazi" på den måten.

 

Anonymous poster hash: cde32...d7d

[Anonym bruker]

Jeg er super konsekvent, urokkelig om jeg har bestemt meg får da ofte høre "kan du ikke bare la det gå, eller la hun få denne ene gangen"

 

Jeg kan gjerne si ja, men sier jeg nei først blir det alltid nei. Jeg kan sikkert derfor oppfattes streng. Jeg er også mest sannsynlig over gjennomsnittet opptatt av høflighet, jeg er veldig opptatt av å lære barnet å si takk, værsåsnill, takk for maten, be om unnskyldning om det gjør noe som ikke er greit. Men jeg praktiserer samme på meg selv så barnet ikke føler seg kuet. Jeg sier også unnskyld om jeg gjør feil, men høflighet er viktig for meg, er så mange bortskjemte uoppdragne barn som aldri sier verken takk eller værsåsnill.

 

Kan vel få litt skråblikk på dette...

 

Jeg forstår at folk kan reagere på det. Jeg er enig med deg i at det er viktig å være konsekvent, men noen ganger tar man også feil som voksen. 

 

Anonymous poster hash: cde32...d7d

[Anonym bruker]

Lillemor er snart 1,5 år og vi er veldig forsiktige med søtsaker, sukker, saft, " juksemat"( Toro, pølser osv)

 

Vi kommer ikke til å være nazi på dette resten av livet,men hvorfor pøse på med sukker allerede? Dette har vi fått overraskende mange kommentarer på, at det er så " synd" på henne der hun sitter fornøyd med mandarinen sin.

 

Andre som har tatt valg som folk reagerer på?

 

Anonymous poster hash: 7cb70...b3c

Et sunt kosthold er jo ikke veldig kontroversielt det da. Men jada, vi har tatt valg folk reagerer på. Vi har skrikekurt dem alle sammen, født hjemme, ikke ammet (med vilje), valgt privatskole... Jo, og så har vi DVD i bilen 😜

 

Anonymous poster hash: b981e...f93

[Anonym bruker]

Joda, det er mange. For det første spiser vi ikke brød hele døgnet, jeg er ikke vant til det der jeg kommer fra. Jeg lager ofte grøter, supper, pannekaker osv til kvelds og frokost. Og så er vi ikke så strikse på det med sukker og har ikke adoptert det norske sukkerhysteriet. Der jeg kommer fra spiser vi med måte - vi kan spise en bitteliten is på en tirsdag og en 20 grams sjokolade på en fredag, i stedet for å stappe trynet fullt av søtsaker hver lørdag. Vi spiser heller ikke grovbrød siden det er ikke noe jeg er vant med. Mine barn har aldri sovet ute hjemme, bare i barnehagen, siden jeg ikke forstår poenget med det (heller ikke vant med det der jeg kommer fra). Vi tar ikke på skiene hver søndag og drar på tur med appelsin og kakao i sekken. Mine barn smører matpakka si selv, andreklassing og femteklassing. Det har de gjort helt fra de begynte på skolen.

Anonymous poster hash: f0299...d99

[Anonym bruker]

Noen reagerer på at vi ikke vaksinerer barna våres før 3 års alderen. Men vi bryr oss ikke om hva andre syns og gjør, så det går helt fint

Anonymous poster hash: a2396...cf6

[Anonym bruker]

Vi får ofte kommentarer på at vi ikke er forsiktige nok med barnet (hun er straks to). Altså at vi lar henne herje i sofaen uten å hele tiden passe på henne, eller lar henne prøve seg i trappene på egenhånd (hun har god kontroll og er veldig forsiktig i trappa, hun vet den kan være farlig), eller at vi lar henne klatre opp på voksenstol, eller lar henne sitte på kjøkkenbenken mens jeg lager mat rett ved siden av henne (men har ikke mulighet til å ha en hånd på henne), samt at jeg virrer over på andre siden for å hente glass, tallerken og bestikk. Hun har holdt på å falle en gang, men jeg har alltid et øye på henne, og fikk tak i henne før hun var helt utfor kanten. Hun syntes det var skummelt, og forstår nå hvorfor jeg ber henne sitte fint der. 

Vi lar henne prøve og feile, og til nå har det selvfølgelig vært et par fall her og der, men hun lærer. Vi får mye skryt fra bhg at hun er så utrolig stødig på foten, og det kan godt komme av at vi lar henne prøve seg på egenhånd når vi er både ute og inne. Hun finner rytmen i sin egen kropp. 

Da hun var mindre, fikk jeg høre av en oldemor at jeg ammet mye. "Hun fikk jo nettopp bryst!" Hun var den typen som var sulten annenhver time og i tillegg brukte 1-2 timer på å amme ferdig i starten (sov gjerne litt også). 

Utenom det, er jeg ganske sikker på at min bror og svigerinne synes vi er litt annerledes... De sier det ikke, men jeg ser det på blikkene deres. De har to barn selv som er 5 og 7 år gamle. De kan ikke leke alene, foreldrene har alltid lekt med dem, hele dagen. De bruker all sin tid på barna (helt til helgene hvor de hadde barnevakt både 1 og 2 dager hver helg for å feste, ikke at jeg skal si noe på det, særlig siden de har skjerpet seg nå, og har ungene annenhver gang i stedet for...). Men jeg tror de synes vi er for lite oppmerksomme på barnet. Vi kan si nei om hun vil ha oss med på noe om det ikke passer akkurat da eller vi ønsker å ha besøk/være på besøk litt eller bare slappe litt av. Vi bruker ikke all fritid på barnet, men sysler litt med våre egne ting også. Jeg synes vi har en fin ordning, litt lek, litt egentid. Det virker ikke som om de synes det er godt nok. 

Anonymous poster hash: 9fc11...10d

[Himmel og hav]

Jeg er super konsekvent, urokkelig om jeg har bestemt meg får da ofte høre "kan du ikke bare la det gå, eller la hun få denne ene gangen"

 

Jeg kan gjerne si ja, men sier jeg nei først blir det alltid nei. Jeg kan sikkert derfor oppfattes streng. Jeg er også mest sannsynlig over gjennomsnittet opptatt av høflighet, jeg er veldig opptatt av å lære barnet å si takk, værsåsnill, takk for maten, be om unnskyldning om det gjør noe som ikke er greit. Men jeg praktiserer samme på meg selv så barnet ikke føler seg kuet. Jeg sier også unnskyld om jeg gjør feil, men høflighet er viktig for meg, er så mange bortskjemte uoppdragne barn som aldri sier verken takk eller værsåsnill.

 

Kan vel få litt skråblikk på dette...

Husk at det å være urokkelig også da er noe du lærer bort til barna dine, og brått er de i en alder der de selv mener noe om hva som skal skje, samt for store til å bære med seg, og da har de jo lært at forhandling, kompromiss osv, det er ikke noe man driver med i denne familien. Konsekvent er bra, men det er også greit å lære hvordan man, ved uenighet, kan snakke sammen og komme til en løsning som er greit for begge to.

[Villbringebringebær]

 

Jeg er super konsekvent, urokkelig om jeg har bestemt meg får da ofte høre "kan du ikke bare la det gå, eller la hun få denne ene gangen"

Jeg kan gjerne si ja, men sier jeg nei først blir det alltid nei. Jeg kan sikkert derfor oppfattes streng. Jeg er også mest sannsynlig over gjennomsnittet opptatt av høflighet, jeg er veldig opptatt av å lære barnet å si takk, værsåsnill, takk for maten, be om unnskyldning om det gjør noe som ikke er greit. Men jeg praktiserer samme på meg selv så barnet ikke føler seg kuet. Jeg sier også unnskyld om jeg gjør feil, men høflighet er viktig for meg, er så mange bortskjemte uoppdragne barn som aldri sier verken takk eller værsåsnill.

Kan vel få litt skråblikk på dette...

 

Husk at det å være urokkelig også da er noe du lærer bort til barna dine, og brått er de i en alder der de selv mener noe om hva som skal skje, samt for store til å bære med seg, og da har de jo lært at forhandling, kompromiss osv, det er ikke noe man driver med i denne familien. Konsekvent er bra, men det er også greit å lære hvordan man, ved uenighet, kan snakke sammen og komme til en løsning som er greit for begge to.

Har jeg sagt nei er det nei som gjelder, men når jeg er usikker sier jrg ofte til henne at hun må vente litt jeg må tenke meg om, og så sier jeg for eksempel ja du kan se en episode av blekkulf mot at du tar på pøse og vi pusser tenner først. Så jeg sier ikke alltid nei, poenget mitt er vel mer at om jeg først har sagt nei viker jeg ikke. Men ofte spør jeg henne tilbake og vi kommuniserer frem og tilbake og finner noe som passer begge.

Vi diskuterer en del begge har sterke personligheter, pappaen er nok mildere enn meg. Hun er smart og vet å spille på han følelser hun får utrolig mye kjærlighet og kos, men også klare grenser og regler det trenger de fleste barn mener jeg. Men som nevt skal ikke hennes følelser kues, så vi prater alltid lenge om følelser og viser forståelse for hverandre.