Du som er skilt - og har en god tone med eksen

[Anonym bruker]

Har du klart å snu deg selv, fra å ha en skikkelig dårlig tone rundt bruddet pga utroskap og blitt tråkka på (eller annet), til å ha en god tone med eksen? 

Hvordan klarte du å snu deg selv? Hva måtte til? 

Anonymous poster hash: 1122f...699

[Anonym bruker]

Vi gikk i terapi. Etter bruddet, som skyldtes utroskap fra hans side som jeg ikke klarte å komme over. Hadde nok aldri hatt en god tone uten å få hjelp. Men det var tøft mens det stod på.

 

Anonymous poster hash: bd632...424

[Anonym bruker]

Vi gikk i terapi. Etter bruddet, som skyldtes utroskap fra hans side som jeg ikke klarte å komme over. Hadde nok aldri hatt en god tone uten å få hjelp. Men det var tøft mens det stod på.

 

Anonymous poster hash: bd632...424

Men hvordan klarte du det? Klarte du å akseptere valget hans? Var det når du innså at det faktisk ble til det bedre for deg at dere ikke var sammen enda at du klarte det? Var det når du innså at du ville klare deg helt fint alene? Var det når du traff en ny? Eller bare gadd du ikke å ha en dårlig stemning lenger? .... Var det skuespill for barna sin del... ??

 

Anonymous poster hash: 1122f...699

[HeleneT23]

Vi gikk fra å ikke kunne si et ord til hverandre på 6mnd til å ha et godt samarbeid og gjensidig respekt på det tidspunktet jeg satt foten ned å sa at et uskyldig barn ikke skulle "lide" under våre uenigheter og når jeg startet å legge forventingslisten ovenfor han svært lavt og ta det positive som kom og ikke bruke energi på å gjøre små negative ting store og tidkrevende

[Anonym bruker]

Var ikke noe utroskap eller noe slikt her i gården, men jeg har måttet svelge mange kameler for at tonen skal være bra.

 

Anonymous poster hash: 24340...160

[Anonym bruker]

 

 

Vi gikk i terapi. Etter bruddet, som skyldtes utroskap fra hans side som jeg ikke klarte å komme over. Hadde nok aldri hatt en god tone uten å få hjelp. Men det var tøft mens det stod på.

 

Anonymous poster hash: bd632...424

Men hvordan klarte du det? Klarte du å akseptere valget hans? Var det når du innså at det faktisk ble til det bedre for deg at dere ikke var sammen enda at du klarte det? Var det når du innså at du ville klare deg helt fint alene? Var det når du traff en ny? Eller bare gadd du ikke å ha en dårlig stemning lenger? .... Var det skuespill for barna sin del... ??

 

Anonymous poster hash: 1122f...699

Jeg prøvde først å tilgi, og bli i forholdet. Der klarte jeg ikke. Var sur, mistroisk og selvtilliten fikk en skikkelig knekk. Da det endelig var slutt og det verste la seg, ble det nesten en lettelse. Men der som virkelig hjalp var å få snakket ut med en nøytral tredjepart og få anerkjent alt jeg faktisk slet med. Og en konfrontasjon uten usaklig kjefting og smelling. Det var nok litt skuespill i starten, men det ble enklere.

 

 

Anonymous poster hash: bd632...424

[Anonym bruker]

Det ble enklere den dagen jeg opplevde det som en lettelse at forholdet var slutt i stedet for at sviket og de vonde opplevelsene dominerte. Nå er han ute av mitt liv bortsett fra som far til barna og det kjennes bra! Da går det mye greiere å ha god tone. Han kan ikke treffe meg med ting han sier på samme måte som tidligere. I starten slukte jeg mange kameler for barnas skyld så da var det mest skuespill. For meg tok det ca 14 måneder å nå så langt.

Anonymous poster hash: c6909...96f