Skjevfordeling ang barn på besøk

[Anonym bruker]

Jeg har en veldig sosial gutt på 12 år, og han har mange kompiser. Greien er bare det at han foretrekker å gå til andre i stede for å ha gjester med hjem (jeg kan godt skrive en lang avhandling om hvorfor, men jeg håper at dere kan godta kortversjonen: Han blir veldig stresset av å ha besøk, det har ikke noe med at vi ikke er hyggelige og inkluderende og at han ikke liker seg hjemme). Dermed går han til kompisene sine og er der i mange, mange timer. Jeg vet at de er en del ute også, men også mye inne. Noen ganger er de her også, men det er mer sjeldent og ikke så lenge av gangen. Vanligvis er han med en kompis om gangen og er så mye med denne vennen over mange uker, før han "bytter" til en annen og er mye med ham i flere uker osv.

 

Jeg har litt dialog med foreldrene og de sier at han er veldig hyggelig å ha på besøk. Alltid høflig, snill og rolig, ikke noe tull. Jeg har flere ganger sagt at de bare må sende ham hjem dersom de synes det blir mye, men de sier at det ikke er noe problem. Likevel går jeg og kjenner litt på denne skjevfordelingen. Dersom dette hadde vært dere, hadde dere virkelig synes det var ok å ha et annet barn på besøk mange timer hver helg i perioder, mens deres barn sjeldent var hos vennen?

 

For ordens skyld kan jeg nevne at vi har flere barn, og der er det en veldig jevn fordeling av hvor barna er. Vi har "åpent hus", barnas venner er alltid velkommen.

Anonymous poster hash: e0c01...173

[Anonym bruker]

Det er helt uproblematisk om ungene bare er her så lenge det er greie unger som oppfører seg skikkelig.

 

Om gutten sliter med å ha besøk og skifter venner hele tiden synes jeg imidlertid det er noe dere bør jobbe med. Blir ikke de andre lei seg eller irritert når han gang på gang dropper venner for heller å være sammen med andre? Hvor lenge kan han fortsette på den måten før han ikke har noen å være sammen. Med?

 

Anonymous poster hash: 84aa2...0e5

[Anonym bruker]

Ja, jeg hadde syntes det var helt ok. Min sønn er motsatt, han trives av diverse grunner bedre med å ha besøk hjemme, og vegrer seg for å besøke andre.

 

Jeg synes bare det er kjempefint at han likevel har noen å være sammen med, og ikke ender opp helt uten besøk fordi de andre foreldrene insisterer på at det skal være annenhver gang el.l.

Anonymous poster hash: 39b2e...91d

[Anonym bruker]

Vi har det omvendt. Min datter på 10 er utrolig hjemmekjær, og har alltid venner her. Jeg synes personlig det er kjempe koselig, så lenge de er høflige og oppfører seg.

 

Tror bare det er noe du føler på HI, samtidig kanskje du savner han litt?

 

Anonymous poster hash: a852a...3bd

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en slik som foretrekker å være hos andre, synes det er helt uproblematisk! Ungen er enkel og grei, høflig og blid, og veldig sosial. Ikke tenk på det!

 

Anonymous poster hash: 7904e...069

[Anonym bruker]

Vi har en her i lange perioder når han bor hos far. Der får han kun ha 1 på besøk i gangen om de er heldige. 

 

Her er det åpent hus, så greit nok. Men kjenner jeg kan bli litt irritert innimellom for vi setter faktisk pris på en rolig formiddag eller ettermiddag vi også. Med de andre besøkende går det greit å si at, nå kan dere være litt hos XXX, så drar de. Men jeg kan ikke si det når han er her, for da blir noen utelatt, pga. regelen om kun 1 besøkende.

Greit om det er regelen de ønsker, men da blir det ikke riktig at vi skal ha denne ungen på besøk 8-10 timer i døgnet. Har mange ganger tullet med at vi burde fått foreldrebidraget og ikke faren

Anonymous poster hash: 4c67d...684

[Anonym bruker]

Det er helt uproblematisk om ungene bare er her så lenge det er greie unger som oppfører seg skikkelig.

 

Om gutten sliter med å ha besøk og skifter venner hele tiden synes jeg imidlertid det er noe dere bør jobbe med. Blir ikke de andre lei seg eller irritert når han gang på gang dropper venner for heller å være sammen med andre? Hvor lenge kan han fortsette på den måten før han ikke har noen å være sammen. Med?

 

Anonymous poster hash: 84aa2...0e5

Det fungerer faktisk veldig godt. Han kan være ganske intens, så det passer nok fint at han bytter litt. Han har gjort det slik som dette i over 4 år nå, og har hatt samme venner hele tiden. Han er jo med dem på skolen hver dag, men bytter på hvem som er "bestis" og han er mye med i helgene og lignende. Jeg var også veldig bekymret for dette tidligere, men jeg slapper av nå som jeg ser at ting ordner seg. Han er veldig godt likt og vennene hans liker ham godt. De er vandt til at han er sånn og de vet hvorfor også (det vet foreldrene også).

 

HI

 

Anonymous poster hash: e0c01...173

[LivetErEnLek]

Når de er så store, er ikke det noe problem.

 

Men det at han bytter kompiser etter noen uker, ville jeg absolutt tatt tak i som en nevner over her.

[Anonym bruker]

Takker for svar fra alle sammen. Det ser ut som at de fleste av dere synes det er uproblematisk, så det er jo en lettelse. Jo, jeg savner ham nok litt av og til, men så vet jeg også at han er veldig lykkelig når han er med venner. De dagene han bare er hjemme fordi ingen av kompisene er hjemme, holder han på å gå på veggene og er superrastløs og urolig.

 

HI

Anonymous poster hash: e0c01...173

[Anonym bruker]

Når de er så store, er ikke det noe problem.

 

Men det at han bytter kompiser etter noen uker, ville jeg absolutt tatt tak i som en nevner over her.

Det er en grunn for at han er sånn, og både vennene og foreldrene hans vet om det og er vandt med det. Det har vært slik i mange år, og det fungerer kjempefint

 

HI

 

Anonymous poster hash: e0c01...173

[Anonym bruker]

 

Jeg har en veldig sosial gutt på 12 år, og han har mange kompiser. Greien er bare det at han foretrekker å gå til andre i stede for å ha gjester med hjem (jeg kan godt skrive en lang avhandling om hvorfor, men jeg håper at dere kan godta kortversjonen: Han blir veldig stresset av å ha besøk, det har ikke noe med at vi ikke er hyggelige og inkluderende og at han ikke liker seg hjemme). Dermed går han til kompisene sine og er der i mange, mange timer. Jeg vet at de er en del ute også, men også mye inne. Noen ganger er de her også, men det er mer sjeldent og ikke så lenge av gangen. Vanligvis er han med en kompis om gangen og er så mye med denne vennen over mange uker, før han "bytter" til en annen og er mye med ham i flere uker osv.

 

Jeg har litt dialog med foreldrene og de sier at han er veldig hyggelig å ha på besøk. Alltid høflig, snill og rolig, ikke noe tull. Jeg har flere ganger sagt at de bare må sende ham hjem dersom de synes det blir mye, men de sier at det ikke er noe problem. Likevel går jeg og kjenner litt på denne skjevfordelingen. Dersom dette hadde vært dere, hadde dere virkelig synes det var ok å ha et annet barn på besøk mange timer hver helg i perioder, mens deres barn sjeldent var hos vennen?

 

For ordens skyld kan jeg nevne at vi har flere barn, og der er det en veldig jevn fordeling av hvor barna er. Vi har "åpent hus", barnas venner er alltid velkommen.

 

Anonymous poster hash: e0c01...173

 

Her er det omvendt, og jeg må bare si at det er en stor glede å ha mye besøk. Jenta mi er en som lett kommer i kontakt med andre, og som holder leken gående. Og da merker jeg faktisk lite av at det er flere her

 

Men sikkert lurt å snakke med de aktuelle foreldrene om dette, som du har gjort. Så slipper du å tenke noe mer på det.

 

 

Anonymous poster hash: 13e8d...4da

[Anonym bruker]

Tja, vi har alltid mye besøk her, syns det er kjempe koselig. Men hvis jeg er litt sliten en dag eller noe kunne jeg ønsket at noen av de andre foreldrene var litt mer gjestfrie. Er et par av foreldrene som ikke er så glad i besøk og aldri inviterer andre barn på overnatting el lign.

Men må bare sette grenser hvis det blir for mye

 

Anonymous poster hash: 6e5f2...374

[Anonym bruker]

Tja, vi har alltid mye besøk her, syns det er kjempe koselig. Men hvis jeg er litt sliten en dag eller noe kunne jeg ønsket at noen av de andre foreldrene var litt mer gjestfrie. Er et par av foreldrene som ikke er så glad i besøk og aldri inviterer andre barn på overnatting el lign.

Men må bare sette grenser hvis det blir for mye

 

Anonymous poster hash: 6e5f2...374

Jeg kan godt forstå at det kan bli litt slitsomt, og jeg prøver også være tydelig på at de ikke må være redd for å sende gutten vår hjem. Vi har også flere ganger sagt i fra om at de godt kan være her, men det fungerer da altså ikke så godt siden sønnen vår blir så stresset av det. Av den grunn har vi også sjeldent overnatting her (6-7 ganger i året kanskje), noe jeg godt kan forstå at andre kanskje synes er kjipt av oss, men vi må bare prøve å finne en balansegang som fungerer. Etter en overnatting tar det opp i 4-5 dager før gutten vår fungerer som normalt igjen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e0c01...173

[Anonym bruker]

Synes det er helt ok! Vi har unger på overnatting nesten hver helg eller unger som "aldri" går hjem. Vi har åpent hus, men skjønner at ikke alle liker det sånn. Jeg sender derfor alltid en melding om at de må gi beskjed hvis det blir for mye, min gutt kan være litt intens.

Ellers så har vi stooort hus så vi voksne kan bare gjemme oss bort hvis vi vil ha det stille og rolig.

 

Min gutt på 12 år er veldig hjemmekjær i perioder, mens i andre perioder er han bare på besøk hos andre. Da ser vi han knapt. 

Han er lik din gutt i væremåte virker det som. Gutten min er veldig populær og har mange venner. Men han skifter hvem han er "bestis" med. Han er intens med en gutt i et par mnd, så er han plutselig intens med en annen. Virker som de andre gutta også er slik egentlig. Ingen blir ekskludert likevel. De er ofte en hel gjeng som leker sammen.

Anonymous poster hash: 35cea...577

[Anonym bruker]

Hva med at du tar med guttene på ting utenfor hjemmet slik at det jevner seg ut litt, på stranda, i skogen, på museer eller andre ting.

 

Anonymous poster hash: 84aa2...0e5

[Anonym bruker]

 

Synes det er helt ok! Vi har unger på overnatting nesten hver helg eller unger som "aldri" går hjem. Vi har åpent hus, men skjønner at ikke alle liker det sånn. Jeg sender derfor alltid en melding om at de må gi beskjed hvis det blir for mye, min gutt kan være litt intens.

Ellers så har vi stooort hus så vi voksne kan bare gjemme oss bort hvis vi vil ha det stille og rolig.

 

Min gutt på 12 år er veldig hjemmekjær i perioder, mens i andre perioder er han bare på besøk hos andre. Da ser vi han knapt. 

Han er lik din gutt i væremåte virker det som. Gutten min er veldig populær og har mange venner. Men han skifter hvem han er "bestis" med. Han er intens med en gutt i et par mnd, så er han plutselig intens med en annen. Virker som de andre gutta også er slik egentlig. Ingen blir ekskludert likevel. De er ofte en hel gjeng som leker sammen.

 

Anonymous poster hash: 35cea...577

 

Takk! Det var litt godt å høre at andre skjønner hva jeg mener med å "bytte" på kompiser. Han har tre veldig gode venner han veksler mellom å være mye med, og så noen til han også er en del med. Jeg vet at han er godt likt og populær fordi han er så snill, morsom og inkluderende, men jeg vet også at han nok kan oppleves som intens og at det antagelig er mer sunt enn usunt at han veksler litt på hvem han er mye med. Da rekker ikke vennene å "få nok" av ham om jeg kan si det slik.

 

HI

 

Anonymous poster hash: e0c01...173