Går det ann å leve med en psykopat?

[Anonym bruker]

Jeg har innsett at mannen har psykopatiske trekk, og at han på ingen måte innser dette selv, så all mulig rådgivning kan ikke hjelpe oss. Jeg vet veldig godt at hans familie og nettverk vil støtte han 100% ved et brudd, og jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Virkelig, jeg tør ikke, orker ikke, klarer ikke. Jeg leser tråder her inne om tøffe sterke jenter som pakker sakene og drar, dit kommer jeg aldri. Mye på grunn av at han har lovt å gjøre livet mitt til et helvete, men også fordi jeg ikke tør på grunn av tanken om at han da vil komme til å ha samvær med barnet vårt og da får ikke jeg passet på. Han er ikke slem direkte mot barnet, så jeg får ikke gjort noe med det. Han har bare ikke evner til å gi barnet den tryggheten og sikkerheten et lite barn trenger.

Så mitt spørsmål er: går det ann å leve med en psykopat? Finnes det noen teknikker, metoder for å takle det?

 

Anonymous poster hash: 4d825...aa6

[Anonym bruker]

Eneste måten å "takle" en psykopat/manipulator på, er å ikke la han få manipulere deg. Du må også lære deg å lese psykopaten. Det ligger veldig mange tekster ute på nett om dette emnet. 
En psykopat er forresten alltid klar over hva de driver med, så om han ikke innser hvordan han er selv, er han ikke psykopat.
En psykopat driver et bevisst spill, og manipuleringen er nøye planlagt og gjennomført. 

Og sist men ikke minst, en psykopat vil aldri (absolutt aldri) kunne forandre seg, så ikke ha noe håp der, hvis du mistenker at han er psykopat

Anonymous poster hash: c75da...fd7

[Anonym bruker]

Selvfølgelig går det an, men det betyr at du må være veldig selvutslettende og la han få styre skuta 100%. Du klarer det ikke uten å miste deg selv, men om du er villig til å tusle i hans skygge, danse etter hans pipe og glemme egne meninger så går det an. Mange har klart det før det, men hvor godt liv det er kan jo selvfølgelig diskuteres.

Anonymous poster hash: 039f1...7e8

[Anonym bruker]

For å snu litt på det. Tror du virkelig at barnet ditt får den tryggheten og sikkerheten det trenger ved å vokse opp i et hjem der far kontrollerer mor? Barn er ekstremt sensitive, og barnet ditt fanger garantert opp at ting ikke er helt som de skal være. Når barnet blir eldre, vil det også forstå mer og i større grad etterape atferden. Mest sannsynlig til den med samme kjønn. Dersom du har gutt vil barnet ditt antagelig også kunne bli manipulerende og "slem", dersom det er jente, bli redd for å si egne meninger. Vil du det for barnet ditt? Sannsynligheten er også stor for at barnet, når det blir tenåring/voksen, mister respekten for deg fordi du ikke turde å forlate mannen din når du ikke ble behandlet godt, eller til og med fordi barnet bærer nag til deg for å bli tvunget til å vokse opp i en slik familie med en slik far. Jeg snakker av egen erfaring her.

 

Jeg foreslår at du samler "bevis". Ta opp ting på lydbånd, ev. film via mobilen uten at han oppdager det. Sørg for å legge det over på en minnepenn el og slett det fra mobilen etterpå slik at han ikke finner noe dersom han snoker. Når du velger å gå, og ev. andre ikke forstå hva du snakker om, kan du la dem høre lydklippene/se filmene. Det vil antagelig også hjelpe deg i en ev. barnefordelingssak. Spesielt dersom du får med opptak av at han er "slem"/ufin mot barnet.

Anonymous poster hash: d27a8...ff0

[Anonym bruker]

 

Eneste måten å "takle" en psykopat/manipulator på, er å ikke la han få manipulere deg. Du må også lære deg å lese psykopaten. Det ligger veldig mange tekster ute på nett om dette emnet.

En psykopat er forresten alltid klar over hva de driver med, så om han ikke innser hvordan han er selv, er han ikke psykopat.

En psykopat driver et bevisst spill, og manipuleringen er nøye planlagt og gjennomført.

 

Og sist men ikke minst, en psykopat vil aldri (absolutt aldri) kunne forandre seg, så ikke ha noe håp der, hvis du mistenker at han er psykopat

 

Anonymous poster hash: c75da...fd7

Er ikke helt enig i at en psykopat alltid vet hva han/hun gjør. Da ville de vel være direkte onde. Tenker at disse mangler empati (føle andres smerte) og derfor ikke ser hvor skadelig oppførselen deres faktisk er overfor partner, barn evt. andre

 

Anonymous poster hash: a7f15...d5b

[Anonym bruker]

 

Eneste måten å "takle" en psykopat/manipulator på, er å ikke la han få manipulere deg. Du må også lære deg å lese psykopaten. Det ligger veldig mange tekster ute på nett om dette emnet.

En psykopat er forresten alltid klar over hva de driver med, så om han ikke innser hvordan han er selv, er han ikke psykopat.

En psykopat driver et bevisst spill, og manipuleringen er nøye planlagt og gjennomført.

 

Og sist men ikke minst, en psykopat vil aldri (absolutt aldri) kunne forandre seg, så ikke ha noe håp der, hvis du mistenker at han er psykopat

 

Anonymous poster hash: c75da...fd7

Er ikke helt enig i at en psykopat alltid vet hva han/hun gjør. Da ville de vel være direkte onde. Tenker at disse mangler empati (føle andres smerte) og derfor ikke ser hvor skadelig oppførselen deres faktisk er overfor partner, barn evt. andre

 

Anonymous poster hash: a7f15...d5b

 

Det er sant, men de fleste er klar over at de mangler denne empatien.

Manipulering og løgner er de største trekkene til en psykopat (hverdagspsykopater, som ikke er kriminelle), og disse løgnene og manipuleringen er alltid nøye planlagt, så de er klar over hva de driver med når de kontrollerer og manipulerer

 

Anonymous poster hash: c75da...fd7

[Anonym bruker]

Nå er det forskjell på å være psykopat og å ha psykopatiske trekk da....

 

Det finnes mange flere egoistiske, selvsentrerte og dominerende mennesker med psykopatiske trekk enn det finnes faktiske psykopater.

Anonymous poster hash: 039f1...7e8

[Hjertefru]

Selvfølgelig går det an, men det betyr at du må være veldig selvutslettende og la han få styre skuta 100%. Du klarer det ikke uten å miste deg selv, men om du er villig til å tusle i hans skygge, danse etter hans pipe og glemme egne meninger så går det an. Mange har klart det før det, men hvor godt liv det er kan jo selvfølgelig diskuteres. Anonymous poster hash: 039f1...7e8

Det er en annen måte også å leve med en psykopat, og det er å spille samme spillet tilbake, altså å være "psykopat" selv.

Men usikker på om dette er noe særlig for barna, det blir jo som å leve midt i en "kald krig".

Pluss at det krever en sterkere psyke enn det som er normalt.

[Anonym bruker]

 

For å snu litt på det. Tror du virkelig at barnet ditt får den tryggheten og sikkerheten det trenger ved å vokse opp i et hjem der far kontrollerer mor? Barn er ekstremt sensitive, og barnet ditt fanger garantert opp at ting ikke er helt som de skal være. Når barnet blir eldre, vil det også forstå mer og i større grad etterape atferden. Mest sannsynlig til den med samme kjønn. Dersom du har gutt vil barnet ditt antagelig også kunne bli manipulerende og "slem", dersom det er jente, bli redd for å si egne meninger. Vil du det for barnet ditt? Sannsynligheten er også stor for at barnet, når det blir tenåring/voksen, mister respekten for deg fordi du ikke turde å forlate mannen din når du ikke ble behandlet godt, eller til og med fordi barnet bærer nag til deg for å bli tvunget til å vokse opp i en slik familie med en slik far. Jeg snakker av egen erfaring her.

 

Jeg foreslår at du samler "bevis". Ta opp ting på lydbånd, ev. film via mobilen uten at han oppdager det. Sørg for å legge det over på en minnepenn el og slett det fra mobilen etterpå slik at han ikke finner noe dersom han snoker. Når du velger å gå, og ev. andre ikke forstå hva du snakker om, kan du la dem høre lydklippene/se filmene. Det vil antagelig også hjelpe deg i en ev. barnefordelingssak. Spesielt dersom du får med opptak av at han er "slem"/ufin mot barnet.

 

Anonymous poster hash: d27a8...ff0

Takk for svar. Det som gjør det veldig vanskelig for meg, er at jeg ikke kan ta han direkte på noe. Det er samtaler og situasjoner som går over timer og dager, hvis du forstår hva jeg mener. I tillegg avtaler og løfter som brytes hele tiden, på en slik måte at jeg aldri vet hva som venter meg når jeg våkner, for plutselig gjelder ingen av de planene og avtalene vi har gjort. Noen ganger må jeg feks ta taxi til jobb fordi han ikke lar meg bruk bilen. Hvordan beviser jeg slike ting? Det er helt umulig.

 

Anonymous poster hash: 4d825...aa6

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig går det an, men det betyr at du må være veldig selvutslettende og la han få styre skuta 100%. Du klarer det ikke uten å miste deg selv, men om du er villig til å tusle i hans skygge, danse etter hans pipe og glemme egne meninger så går det an. Mange har klart det før det, men hvor godt liv det er kan jo selvfølgelig diskuteres. Anonymous poster hash: 039f1...7e8

Det er en annen måte også å leve med en psykopat, og det er å spille samme spillet tilbake, altså å være "psykopat" selv.

Men usikker på om dette er noe særlig for barna, det blir jo som å leve midt i en "kald krig".

Pluss at det krever en sterkere psyke enn det som er normalt.

Det er nesten noe sånn jeg tenker. Men jeg innser på alle måter at dette er totalt ødeleggende for et barn å vokse opp i.

HI.

 

Anonymous poster hash: 4d825...aa6

[Anonym bruker]

 

Eneste måten å "takle" en psykopat/manipulator på, er å ikke la han få manipulere deg. Du må også lære deg å lese psykopaten. Det ligger veldig mange tekster ute på nett om dette emnet. 

En psykopat er forresten alltid klar over hva de driver med, så om han ikke innser hvordan han er selv, er han ikke psykopat.

En psykopat driver et bevisst spill, og manipuleringen er nøye planlagt og gjennomført. 

 

Og sist men ikke minst, en psykopat vil aldri (absolutt aldri) kunne forandre seg, så ikke ha noe håp der, hvis du mistenker at han er psykopat

 

Anonymous poster hash: c75da...fd7

 

 

Jeg er helt enig i at en ekte psykopat/ en med antisosial pf alltid vil være strategisk, beregnende, manipulativ, bedrive splitt/ hersk/ sverting og være kontrollerende/ opptatt av makt. Motivasjonen for atferden skiller seg ut hos en psykopat ved at det aldri er usikkerhet, fortvilelse eller ekte affekt der. De er fullstendig klar over hva de gjør.

 

Nyere forskning viste som jeg tidligere har hevdet at psykopater er svært lite sykemeldte, de blir f.eks. aldri følelsesmessig påvirket av konflikter eller påvirket følelsesmessig av noen andre belastninger- mens dem rundt dem gjerne blir syke som følge av deres atferd.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 47ae8...21b

[Anonym bruker]

 

Nå er det forskjell på å være psykopat og å ha psykopatiske trekk da....

 

Det finnes mange flere egoistiske, selvsentrerte og dominerende mennesker med psykopatiske trekk enn det finnes faktiske psykopater.

 

Anonymous poster hash: 039f1...7e8

 

 

Er enig i dette. Og dominerende/ sjefete er vanligvis heller ikke et psykopatisk trekk, men normal personlighetsvariasjon. Noen er mer viljesterke og ambisiøse av natur, mens andre lettere lar seg overtale til å inngå kompromisser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 47ae8...21b

[Anonym bruker]

 

For å snu litt på det. Tror du virkelig at barnet ditt får den tryggheten og sikkerheten det trenger ved å vokse opp i et hjem der far kontrollerer mor? Barn er ekstremt sensitive, og barnet ditt fanger garantert opp at ting ikke er helt som de skal være. Når barnet blir eldre, vil det også forstå mer og i større grad etterape atferden. Mest sannsynlig til den med samme kjønn. Dersom du har gutt vil barnet ditt antagelig også kunne bli manipulerende og "slem", dersom det er jente, bli redd for å si egne meninger. Vil du det for barnet ditt? Sannsynligheten er også stor for at barnet, når det blir tenåring/voksen, mister respekten for deg fordi du ikke turde å forlate mannen din når du ikke ble behandlet godt, eller til og med fordi barnet bærer nag til deg for å bli tvunget til å vokse opp i en slik familie med en slik far. Jeg snakker av egen erfaring her.

Jeg foreslår at du samler "bevis". Ta opp ting på lydbånd, ev. film via mobilen uten at han oppdager det. Sørg for å legge det over på en minnepenn el og slett det fra mobilen etterpå slik at han ikke finner noe dersom han snoker. Når du velger å gå, og ev. andre ikke forstå hva du snakker om, kan du la dem høre lydklippene/se filmene. Det vil antagelig også hjelpe deg i en ev. barnefordelingssak. Spesielt dersom du får med opptak av at han er "slem"/ufin mot barnet.Anonymous poster hash: d27a8...ff0

Takk for svar. Det som gjør det veldig vanskelig for meg, er at jeg ikke kan ta han direkte på noe. Det er samtaler og situasjoner som går over timer og dager, hvis du forstår hva jeg mener. I tillegg avtaler og løfter som brytes hele tiden, på en slik måte at jeg aldri vet hva som venter meg når jeg våkner, for plutselig gjelder ingen av de planene og avtalene vi har gjort. Noen ganger må jeg feks ta taxi til jobb fordi han ikke lar meg bruk bilen. Hvordan beviser jeg slike ting? Det er helt umulig. Anonymous poster hash: 4d825...aa6

Jeg blir helt sjokkert! Du må ta taxi til jobben, fordi han nekter deg bil? Altså ærlig talt. Hvorfor vil du leve sånn? Er du en dørmatte til å tørke skoa på, eller?

Se og gro deg litt selvtillitt, og flytt langt pokker i vold.

 

Anonymous poster hash: 7c3ad...f82

[Anonym bruker]

Spørsmålet er vel, HVA skjer om du tar bilen likevel? 

Anonymous poster hash: 75e4e...c52

[Anonym bruker]

Jeg har innsett at mannen har psykopatiske trekk, og at han på ingen måte innser dette selv, så all mulig rådgivning kan ikke hjelpe oss. Jeg vet veldig godt at hans familie og nettverk vil støtte han 100% ved et brudd, og jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Virkelig, jeg tør ikke, orker ikke, klarer ikke. Jeg leser tråder her inne om tøffe sterke jenter som pakker sakene og drar, dit kommer jeg aldri. Mye på grunn av at han har lovt å gjøre livet mitt til et helvete, men også fordi jeg ikke tør på grunn av tanken om at han da vil komme til å ha samvær med barnet vårt og da får ikke jeg passet på. Han er ikke slem direkte mot barnet, så jeg får ikke gjort noe med det. Han har bare ikke evner til å gi barnet den tryggheten og sikkerheten et lite barn trenger.

Så mitt spørsmål er: går det ann å leve med en psykopat? Finnes det noen teknikker, metoder for å takle det?

 

Anonymous poster hash: 4d825...aa6

 

HI, du har senere i tråden skrevet at han bl.a. nekter deg å bruke bilen til jobb, at han manipulerer over timer og dager, at du aldri vet hva du har å forholde deg til når du står opp osv.

Du skriver at mannen ved en ev. skillsmisse ikke vil evne å gi barnet den tryggheten og sikkerheten et lite barn trenger.

 

Men helt ærlig, tror du virkelig at det hjemmet dere deler nå evner å gi barnet den tryggheten og sikkerheten?

Helt, dønn ærlig, HI?

 

Jeg tror ikke det hjemmet du og barnet lever i nå gir barnet den tryggheten og sikkerheten det trenger! Og jo større barnet blir, jo tydeligere blir dette. Jo større barnet ditt blir, jo mer vil barnet forstå av hva som foregår. Og jo lenger tid som går, jo vanskeligere vil det bli for deg å bryte med mannen, for innen da vil du trolig være enda mer nedpsyket enn du allerede er.

 

Har du en liten jente så lærer du jenta at hun ikke fortjener å bli bedre behandlet av en fremtidig kjærest og mann enn det pappa behandler mamma.

Har du en liten gutt så lærer du ham at det er greit å være stygg med kjærester og kone i fremtiden.

 

Du skriver at du er redd for å gå, fordi mannen har sagt at han da skal gjøre livet ditt til et helvete.

 

Jeg tror du bare såvidt har begynt å forstå at dette forholdet ikke er holdbart, men jeg tror ikke du enda har forstått hvor ille dette faktisk er!?! Hadde du forstått det så hadde du planlagt å gå.

 

Jeg synes du for din egen del skal kontakte familievernkontoret - uten å fortelle mannen at du går der!

 

Og så synes jeg du skal innse at krisesenter faktisk også kan være et alternativ for deg. For jo, den manipuleringen og truingen som mannen din bedriver er grunn nok til å få hjelp på et krisesenter!

 

Du ønsker tydeligvis ut av forholdet, men du tviler på at du kan greie det og er redd mannen.

 

Men hvis du går så får du også muligheten til å skaffe barnet ditt et trygt og sikkert hjem hjemme hos deg. Da vil barnet tåle mer av farens ustabile oppførsel, fordi barnet har et godt forbilde i deg og den tryggheten du kan gi.

 

Du beskytter ikke barnet ditt med å bli i dette forholdet, HI. Det er et selvbedrag som du bruker fordi du ikke tør gå ut av forholdet. Det er forståelig, men du gjør hverken barnet ditt eller deg selv en god gjerning hvis du blir i dette forholdet.

 

Du er sterkere enn du tror, men du trenger noen som kan støtte deg, så oppsøk fvk. Ikke tenk for mye, bare ring og avtal time i morgen. For din egen del og for barnet ditt sin fremtid.

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: b0c58...cb7

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har innsett at mannen har psykopatiske trekk, og at han på ingen måte innser dette selv, så all mulig rådgivning kan ikke hjelpe oss. Jeg vet veldig godt at hans familie og nettverk vil støtte han 100% ved et brudd, og jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Virkelig, jeg tør ikke, orker ikke, klarer ikke. Jeg leser tråder her inne om tøffe sterke jenter som pakker sakene og drar, dit kommer jeg aldri. Mye på grunn av at han har lovt å gjøre livet mitt til et helvete, men også fordi jeg ikke tør på grunn av tanken om at han da vil komme til å ha samvær med barnet vårt og da får ikke jeg passet på. Han er ikke slem direkte mot barnet, så jeg får ikke gjort noe med det. Han har bare ikke evner til å gi barnet den tryggheten og sikkerheten et lite barn trenger.

Så mitt spørsmål er: går det ann å leve med en psykopat? Finnes det noen teknikker, metoder for å takle det?

 

Anonymous poster hash: 4d825...aa6

HI, du har senere i tråden skrevet at han bl.a. nekter deg å bruke bilen til jobb, at han manipulerer over timer og dager, at du aldri vet hva du har å forholde deg til når du står opp osv.

Du skriver at mannen ved en ev. skillsmisse ikke vil evne å gi barnet den tryggheten og sikkerheten et lite barn trenger.

 

Men helt ærlig, tror du virkelig at det hjemmet dere deler nå evner å gi barnet den tryggheten og sikkerheten?

Helt, dønn ærlig, HI?

 

Jeg tror ikke det hjemmet du og barnet lever i nå gir barnet den tryggheten og sikkerheten det trenger! Og jo større barnet blir, jo tydeligere blir dette. Jo større barnet ditt blir, jo mer vil barnet forstå av hva som foregår. Og jo lenger tid som går, jo vanskeligere vil det bli for deg å bryte med mannen, for innen da vil du trolig være enda mer nedpsyket enn du allerede er.

 

Har du en liten jente så lærer du jenta at hun ikke fortjener å bli bedre behandlet av en fremtidig kjærest og mann enn det pappa behandler mamma.

Har du en liten gutt så lærer du ham at det er greit å være stygg med kjærester og kone i fremtiden.

 

Du skriver at du er redd for å gå, fordi mannen har sagt at han da skal gjøre livet ditt til et helvete.

 

Jeg tror du bare såvidt har begynt å forstå at dette forholdet ikke er holdbart, men jeg tror ikke du enda har forstått hvor ille dette faktisk er!?! Hadde du forstått det så hadde du planlagt å gå.

 

Jeg synes du for din egen del skal kontakte familievernkontoret - uten å fortelle mannen at du går der!

 

Og så synes jeg du skal innse at krisesenter faktisk også kan være et alternativ for deg. For jo, den manipuleringen og truingen som mannen din bedriver er grunn nok til å få hjelp på et krisesenter!

 

Du ønsker tydeligvis ut av forholdet, men du tviler på at du kan greie det og er redd mannen.

 

Men hvis du går så får du også muligheten til å skaffe barnet ditt et trygt og sikkert hjem hjemme hos deg. Da vil barnet tåle mer av farens ustabile oppførsel, fordi barnet har et godt forbilde i deg og den tryggheten du kan gi.

 

Du beskytter ikke barnet ditt med å bli i dette forholdet, HI. Det er et selvbedrag som du bruker fordi du ikke tør gå ut av forholdet. Det er forståelig, men du gjør hverken barnet ditt eller deg selv en god gjerning hvis du blir i dette forholdet.

 

Du er sterkere enn du tror, men du trenger noen som kan støtte deg, så oppsøk fvk. Ikke tenk for mye, bare ring og avtal time i morgen. For din egen del og for barnet ditt sin fremtid.

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: b0c58...cb7

Tusen, TUSEN takk for dette svaret. Det traff meg som en knyttneve i magen og jeg klarte først ikke å lese ferdig hele svaret. Men nå har jeg lest det mange mange ganger. Jeg håper jeg klarer det.

 

Anonymous poster hash: 4d825...aa6

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har innsett at mannen har psykopatiske trekk, og at han på ingen måte innser dette selv, så all mulig rådgivning kan ikke hjelpe oss. Jeg vet veldig godt at hans familie og nettverk vil støtte han 100% ved et brudd, og jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Virkelig, jeg tør ikke, orker ikke, klarer ikke. Jeg leser tråder her inne om tøffe sterke jenter som pakker sakene og drar, dit kommer jeg aldri. Mye på grunn av at han har lovt å gjøre livet mitt til et helvete, men også fordi jeg ikke tør på grunn av tanken om at han da vil komme til å ha samvær med barnet vårt og da får ikke jeg passet på. Han er ikke slem direkte mot barnet, så jeg får ikke gjort noe med det. Han har bare ikke evner til å gi barnet den tryggheten og sikkerheten et lite barn trenger.

Så mitt spørsmål er: går det ann å leve med en psykopat? Finnes det noen teknikker, metoder for å takle det?

 

Anonymous poster hash: 4d825...aa6

HI, du har senere i tråden skrevet at han bl.a. nekter deg å bruke bilen til jobb, at han manipulerer over timer og dager, at du aldri vet hva du har å forholde deg til når du står opp osv.

Du skriver at mannen ved en ev. skillsmisse ikke vil evne å gi barnet den tryggheten og sikkerheten et lite barn trenger.

 

Men helt ærlig, tror du virkelig at det hjemmet dere deler nå evner å gi barnet den tryggheten og sikkerheten?

Helt, dønn ærlig, HI?

 

Jeg tror ikke det hjemmet du og barnet lever i nå gir barnet den tryggheten og sikkerheten det trenger! Og jo større barnet blir, jo tydeligere blir dette. Jo større barnet ditt blir, jo mer vil barnet forstå av hva som foregår. Og jo lenger tid som går, jo vanskeligere vil det bli for deg å bryte med mannen, for innen da vil du trolig være enda mer nedpsyket enn du allerede er.

 

Har du en liten jente så lærer du jenta at hun ikke fortjener å bli bedre behandlet av en fremtidig kjærest og mann enn det pappa behandler mamma.

Har du en liten gutt så lærer du ham at det er greit å være stygg med kjærester og kone i fremtiden.

 

Du skriver at du er redd for å gå, fordi mannen har sagt at han da skal gjøre livet ditt til et helvete.

 

Jeg tror du bare såvidt har begynt å forstå at dette forholdet ikke er holdbart, men jeg tror ikke du enda har forstått hvor ille dette faktisk er!?! Hadde du forstått det så hadde du planlagt å gå.

 

Jeg synes du for din egen del skal kontakte familievernkontoret - uten å fortelle mannen at du går der!

 

Og så synes jeg du skal innse at krisesenter faktisk også kan være et alternativ for deg. For jo, den manipuleringen og truingen som mannen din bedriver er grunn nok til å få hjelp på et krisesenter!

 

Du ønsker tydeligvis ut av forholdet, men du tviler på at du kan greie det og er redd mannen.

 

Men hvis du går så får du også muligheten til å skaffe barnet ditt et trygt og sikkert hjem hjemme hos deg. Da vil barnet tåle mer av farens ustabile oppførsel, fordi barnet har et godt forbilde i deg og den tryggheten du kan gi.

 

Du beskytter ikke barnet ditt med å bli i dette forholdet, HI. Det er et selvbedrag som du bruker fordi du ikke tør gå ut av forholdet. Det er forståelig, men du gjør hverken barnet ditt eller deg selv en god gjerning hvis du blir i dette forholdet.

 

Du er sterkere enn du tror, men du trenger noen som kan støtte deg, så oppsøk fvk. Ikke tenk for mye, bare ring og avtal time i morgen. For din egen del og for barnet ditt sin fremtid.

 

Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: b0c58...cb7

Tusen, TUSEN takk for dette svaret. Det traff meg som en knyttneve i magen og jeg klarte først ikke å lese ferdig hele svaret. Men nå har jeg lest det mange mange ganger. Jeg håper jeg klarer det.

 

Anonymous poster hash: 4d825...aa6

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b0c58...cb7

Tusen, TUSEN takk for dette svaret. Det traff meg som en knyttneve i magen og jeg klarte først ikke å lese ferdig hele svaret. Men nå har jeg lest det mange mange ganger. Jeg håper jeg klarer det.

 

Anonymous poster hash: 4d825...aa6

 

 

Tenk ett skritt av gangen, HI. Første skritt er å skaffe deg hjelp slik at du ikke er alene i prosessen.

Så ring familievernkontoret i morgen, det er første skritt. Legg avtalene slik at mannen ikke finner ut av at du er der.

 

Du trenger noen som er der for deg.

 

Og husk igjen, du er sterker enn du tror. Langt, langt sterkere også!

 

Ta første steget i morgen. Det er bare en telefon. Det greier du!

 

Klem

 

Anonymous poster hash: b0c58...cb7

[Anonym bruker]

Om du tviler på at du er sterk... beviser ligger i at du har holdt ut i et slikt forhold over lengre tid.... Det kreves styrke...

Les også boken "psykopatens grep", den har hjulpet meg mye.... Og din motivasjon for å stå i kampen og komme deg vekk... det er at du vil det beste for barnet. Om du ikke har noen dokumentasjon nå, så kan det være at du får det når bruddet er et faktum. Da er det viktig at du har kontaktpersoner i familivernkontoret eller andre som er med deg i prosessen. Jeg ønsker deg veldig lykke til, dette klarer du, jeg er helt sikker på det.....

Anonymous poster hash: 09fa5...576

[Anonym bruker]

Nei, det går ikke. Det går en stund, men ikke i lengden. Du kommer til å bli syk selv på en eller annen måte.

 

Jeg begynte å fortelle om ting til venninner. Og i tillegg gikk jeg alene til psykolog hos fvk. Mannen visste ikke noeom dette. Men det hjalp. Det gikk hull på en boble liksom. Så, plutselig en dag rømte jeg til et krisesenter. Der fikk jeg hjelp og støtte og klarte etter dette å ikke gå tilbake.

Jeg var redd for at han skulle få omsorgen for barnet, men det fikk han og ikke han hadde klart det alene heller.

 

Ikke tenk så mye på hva som kan gå galt. Mekleren på fvk vil nok heve øyenbrynene når du forteller om taxi til jobben. Det er så sykt så sykt. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 31eb8...82f

[Anonym bruker]

Nei, det går ikke. Det går en stund, men ikke i lengden. Du kommer til å bli syk selv på en eller annen måte.

 

Jeg begynte å fortelle om ting til venninner. Og i tillegg gikk jeg alene til psykolog hos fvk. Mannen visste ikke noeom dette. Men det hjalp. Det gikk hull på en boble liksom. Så, plutselig en dag rømte jeg til et krisesenter. Der fikk jeg hjelp og støtte og klarte etter dette å ikke gå tilbake.

Jeg var redd for at han skulle få omsorgen for barnet, men det fikk han og ikke han hadde klart det alene heller.

 

Ikke tenk så mye på hva som kan gå galt. Mekleren på fvk vil nok heve øyenbrynene når du forteller om taxi til jobben. Det er så sykt så sykt. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 31eb8...82f

*fikk han IKKE

 

 

Anonymous poster hash: 31eb8...82f