Kan man se på barnas lek hvordan de har det hjemme?

[Anonym bruker]

Leste noe om det i en annen tråd.. Ble litt nyskjerrig. Noen som kan komme med eksempler på f.eks lek man reagerer på?

og hvilken lek signaliserer et trygt og godt hjem?

Det finnes vel ikke noe fasitsvar, men vil gjerne høre om personlige erfaringer.

 

Anonymous poster hash: c5132...0ea

[Anonym bruker]

Jeg har hvert i barnevernets sine øyne pga en bekymringsmelding som heldigvis ble henlagt løpet av to måneder.

 

Et barn på 22 måneder skal ha en god lekeevne og kunne leke med andre barn. Skal leke rundt sine foreldre og aldri leke alene. Foreldrene skal aktivisere barnet hele tiden. Liker barnet å leke litt alene så skal den voksne ikke tillate dette.

 

Dette kom fra saksbehandler i barnevernet, men barnehagen var dypt uenige og fikk barnevernslederen til å fjerne denne saksbehandleren.

 

Med ny saksbehandler så var det andre krav til barna lekeevne.

 

Så jeg ble ikke noe smartere, men jeg gjorde det heldigvis rikitig siden jeg har mine tre barn hos meg.

 

Anonymous poster hash: c9f57...986

[Anonym bruker]

Det trot jeg virkelig Ikke. Min datter på 7 år elsker å leke mor og barn sammen med venninnene sine. Når hun er moren da er hun en snobbete, pendling og streng kvinne/mor. Og når det er hun som er barnet er hun en stakkarslig og søt liten jente som skal virke beskjeden ut osv. I virkeligheten er hun et utadvendt og sprudlende barn, og jeg er ei såkalt "grå mus", som er stille og litt beskjeden av meg. Sjelden jeg hever stemmen mot barna. Dersom noen tror det er sånn som du sier, må de jo tro at denne jentas mor bare kjefter og er skikkelig selvsentrert

 

Anonymous poster hash: ac5aa...346

[Anonym bruker]

Lek er en av de tingene man kan observere fordi den inneholder mange faktorer hvor man KAN tolke hvor barnet er i utvikling. Dette både mtp fysisk og kognitiv utvikling. Man kan observere barnets språk og samspill med andre. Man ser om barnet har aldersadekvate sosiale regler "inne". I tillegg kan man spes i rollelek se hvordan barnet leker mtp rollene barna har, og hvordan de "leker ut" spes situasjoner. F.eks ville jeg ha reagert om barnet alltid velger den enkleste rollen(kanskje klarer det ikke mer avanserte roller. Noe som kan være tegn på omsorgssvikt osv). Jeg ville også reagert om et barn som har rollen som far i leken snakker stygt til barnet som er mor(altså, i rolle). I tillegg er det tusen tegn til man kan se etter. Det viktige er at man kun observerer( og ikke tolker!!) barnas lek etter EN opplevelse med barnet. Barn er så ulike! At et barn ligger bak i utvikling trenger ikke bety at barnet ikke har det godt hjemme. Men snur man på det, så viser forskning at barn som ikke har det bra hjemme, også blir hengende litt etter i utvikling, og igjen strever noe sosialt. Det finnes ingen fasit på dette pga at vi mennesker er så ulike. Igjen, derfor viktig å observere uten å tolke. Dette gjør man etter tilfredsstillende med observasjoner og med flere faggrupper. Dette for å ikke få et ensidig bilde av barnet.

 

Noe som er enda viktigere enn å observere leken(min personlige/faglige mening), er at den voksne ser leken som en arena til å bygge relasjoner, veilede og lære barnet noe! Klare å se hvilken lek som utvikler barnet, og være sensitiv nok i samspillet til at barnet skal ha det best mulig! Når delta i leken? Når trekke seg ut? Når ta barnets initiativ? HVORDAN veilede? Og ennå tusen ting til er spm den voksne hele tiden må spørre seg i samspill med barn.

 

Dette er bare svæææært korte eks på hvordan man kan se på lek, barns utvikling og hjemmesituasjon i ei gryte. Nå har jeg vinklet dette ut fra skole/bhg-situasjon. På privaten synes jeg dette er vanskelig mtp at man blir kjent med foreldrene personlig og ikke profesjonelt. Ø. Kvello og K. Kille'n har skrevet mye faglig litteratur ang tema.

 

Anonymous poster hash: 63290...89e

[skjotta]

I det vanlige, nei, men barn som opplever hvirkelig fæle ting (misbruk, vold, traumatiske hendelser) vil ofte ta dette inn i leken sin som en del av bearbeidelsesprosessen.

 

At mor har en dårlig dag og kjefter litt eller at pappa ble redd og brølte når barnet nesten løp ut i veien vil ikke feste seg slik hos et normalt trygt barn.

[Anonym bruker]

Så en 3 åring som alltid er stygg med andre i lek,har det ikke bra hjemme?

 

Anonymous poster hash: 817c5...025

[Anonym bruker]

 

Så en 3 åring som alltid er stygg med andre i lek,har det ikke bra hjemme?

 

 

Anonymous poster hash: 817c5...025

Det trenger ikke være ensbetydende nei.

 

 

Anonymous poster hash: 63290...89e

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at man i enkelte tilfeller kan få en sterk formening (og noen ganger vite selvfølgelig).

 

Jeg leste en gang et intervju med en terapeut (husker ikke hva hun var) som sa at hun i jobben observerte barn i lek med dukker (inne på hennes kontor). Enkelte barn viste da ingen tegn til å trøste eller bysse på dukka, men istedet kun kjeftet de med stygge ord og slo dukka...

 

Anonymous poster hash: 5de34...b38

[skjotta]

 

Så en 3 åring som alltid er stygg med andre i lek,har det ikke bra hjemme?

 

 

Anonymous poster hash: 817c5...025

Nei. Det vi ser i leken som kan tyde på at noe er galt er mye mer spesifikt. Dersom en 3 åring ALLTID er stygg med andre i lek ville jeg snakket med foreldrene om grensesetting og rutiner (for å samkjøre barnehage og hjem og eventuelt bidra med råd dersom foreldrene synes noe er vanskelig) og hatt stort fokus på sosiale koder og empati på avdelingen.

[Anonym bruker]

Da har jenta vår det grusomt hjemme. Hun ELSKER å leke "drepe" leker Og nei, det er ingen som slår/dreper hverandre i dette hjemmet

Anonymous poster hash: cb11a...a21

[Anonym bruker]

Lek er en av de tingene man kan observere fordi den inneholder mange faktorer hvor man KAN tolke hvor barnet er i utvikling. Dette både mtp fysisk og kognitiv utvikling. Man kan observere barnets språk og samspill med andre. Man ser om barnet har aldersadekvate sosiale regler "inne". I tillegg kan man spes i rollelek se hvordan barnet leker mtp rollene barna har, og hvordan de "leker ut" spes situasjoner. F.eks ville jeg ha reagert om barnet alltid velger den enkleste rollen(kanskje klarer det ikke mer avanserte roller. Noe som kan være tegn på omsorgssvikt osv). Jeg ville også reagert om et barn som har rollen som far i leken snakker stygt til barnet som er mor(altså, i rolle). I tillegg er det tusen tegn til man kan se etter. Det viktige er at man kun observerer( og ikke tolker!!) barnas lek etter EN opplevelse med barnet. Barn er så ulike! At et barn ligger bak i utvikling trenger ikke bety at barnet ikke har det godt hjemme. Men snur man på det, så viser forskning at barn som ikke har det bra hjemme, også blir hengende litt etter i utvikling, og igjen strever noe sosialt. Det finnes ingen fasit på dette pga at vi mennesker er så ulike. Igjen, derfor viktig å observere uten å tolke. Dette gjør man etter tilfredsstillende med observasjoner og med flere faggrupper. Dette for å ikke få et ensidig bilde av barnet.

 

Noe som er enda viktigere enn å observere leken(min personlige/faglige mening), er at den voksne ser leken som en arena til å bygge relasjoner, veilede og lære barnet noe! Klare å se hvilken lek som utvikler barnet, og være sensitiv nok i samspillet til at barnet skal ha det best mulig! Når delta i leken? Når trekke seg ut? Når ta barnets initiativ? HVORDAN veilede? Og ennå tusen ting til er spm den voksne hele tiden må spørre seg i samspill med barn.

 

Dette er bare svæææært korte eks på hvordan man kan se på lek, barns utvikling og hjemmesituasjon i ei gryte. Nå har jeg vinklet dette ut fra skole/bhg-situasjon. På privaten synes jeg dette er vanskelig mtp at man blir kjent med foreldrene personlig og ikke profesjonelt. Ø. Kvello og K. Kille'n har skrevet mye faglig litteratur ang tema.

 

Anonymous poster hash: 63290...89e

 

Nå forutsetter du at barna selv får velge. 

I følge min datter er det ett barn i en lekegruppe på skolen som nesten alltid bestemmer hva som skal lekes og hvilke roller de ulike skal ha, og det er visst sjelden noen av de andre som tør å si i mot.

 

Anonymous poster hash: ccf5d...9f0

[Anonym bruker]

Jeg vil tro at man i enkelte tilfeller kan få en sterk formening (og noen ganger vite selvfølgelig).

 

Jeg leste en gang et intervju med en terapeut (husker ikke hva hun var) som sa at hun i jobben observerte barn i lek med dukker (inne på hennes kontor). Enkelte barn viste da ingen tegn til å trøste eller bysse på dukka, men istedet kun kjeftet de med stygge ord og slo dukka...

 

Anonymous poster hash: 5de34...b38

 

Hvis slikt skjer gjentatte ganger, så tror jeg helt klart at det er bekymringsgrunn ja.

 

Anonymous poster hash: ccf5d...9f0

[Anonym bruker]

Det trot jeg virkelig Ikke. Min datter på 7 år elsker å leke mor og barn sammen med venninnene sine. Når hun er moren da er hun en snobbete, pendling og streng kvinne/mor. Og når det er hun som er barnet er hun en stakkarslig og søt liten jente som skal virke beskjeden ut osv. I virkeligheten er hun et utadvendt og sprudlende barn, og jeg er ei såkalt "grå mus", som er stille og litt beskjeden av meg. Sjelden jeg hever stemmen mot barna. Dersom noen tror det er sånn som du sier, må de jo tro at denne jentas mor bare kjefter og er skikkelig selvsentrert

 

Anonymous poster hash: ac5aa...346

 

Det er mulig det er slik hun ser for seg at hun selv blir som voksen .

 

Anonymous poster hash: ccf5d...9f0

[Anonym bruker]

Jeg ble litt overrasket i kveld da jeg skulle legge 4,5 åringen. Da tok han bamsen sin og det og begynte en samtale lek og sa:

 

Til bamsen: du må høre hva de voksne sier, det er ikke lov å gjøre slik

"Bamsen" men jeg skulle bare hjelpe

Til bamsen :du må ned på rommet ditt å leke

Bamsen: men jeg vil ikke på rommet å leke alene

Til bamsen: men du kan jo spørre om pappan din vil være med å bygge Lego

Bamsen: de vil ikke det

Til bamsen : men jeg vil være med å leke alltid, vi to kan leke på rommet mitt hele tiden

 

- som igrunn var mitt barn sin tolkning av oss voksne, jeg kjente meg jo igjen i samtalen, bamsen er min gutt og jeg er "til bamsen" bortsett fra at nå hadde barnet tatt min rolle og bamsen var han

 

Anonymous poster hash: 85b8d...941

[Anonym bruker]

Jeg var et barn som ikke fikk noe kjærlighet hjemme, ble voldtatt av min far, psykisk og fysisk mishandling. Men ut fra mine minner av lek, så skjønner ikke jeg hvordan noen skulle se at jeg ikke hadde det bra. Jeg var veldig sosial, hadde mange venner, og lekte helt vanlige ting som mine venner lekte. Jeg fungerte og bra på skolen. Gjorde omtrent ikke lekser, men var smart, så jeg gjorde det bra. Og jeg satt stille i timen, og gjorde som læreren sa.

Anonymous poster hash: b0735...742

[Anonym bruker]

 

Så en 3 åring som alltid er stygg med andre i lek,har det ikke bra hjemme?

 

 

Anonymous poster hash: 817c5...025

Nei. Det vi ser i leken som kan tyde på at noe er galt er mye mer spesifikt. Dersom en 3 åring ALLTID er stygg med andre i lek ville jeg snakket med foreldrene om grensesetting og rutiner (for å samkjøre barnehage og hjem og eventuelt bidra med råd dersom foreldrene synes noe er vanskelig) og hatt stort fokus på sosiale koder og empati på avdelingen.

 

Okey det gjelder ikke mitt barn men en gutt som alltid er stygg med sønnen min.

 

 

Anonymous poster hash: 817c5...025