Hva er dette? (Jeg er så irritert på mannen)

[Anonym bruker]

Jeg føler at jeg er så lei av mannen. Vi har vært sammen i 10 år og hatt gode og dårlige perioder, og nå er vi inne i en dårlig periode. Alt han gjør irriterer meg. Dagene går med til at han trår på eggeskall rundt meg for å unngå å irritere meg. Det er virkelig alt som går meg på nervene. Han gjør ingen store feil i det hele tatt. Det er nesten så jeg ikke kan beskrive hva det er heller for det er så subtile ting. F. eks at han puster veldig høyt gjennom nesen. Jeg synes det var litt søtt før og litt småkleint når vi var sosiale, mens nå blir jeg så drittlei at jeg kan begynne å kjefte. Et annet eksempel er at han smatter aldri så lite hvis maten er varm. Da blir jeg på samme måte. 

Jeg irriterer meg over hvordan han snakker, hvordan han er når vi er i selvskap, hvordan han tar iniiativ til kos, alt sammen egentlig.

 

Og han er så trist og frustrert for han vil bare at vi skal ha det bra. Han begynte å gråte i kveld og selv da klarte jeg ikke være god mot ham. Jeg ble bare enda mer irritert. Det virker som om jeg kanskje kan være en real megge av en dame. Hva skal jeg gjøre med meg selv? Hva er dette for noe? Han kan jo ikke forandre alt ved seg selv. Det er det han sier at han føler han må Huff:(

Anonymous poster hash: 6149a...bec

[Anonym bruker]

Huff, når en mann begynner å gråte så er det gale(så lenge han ikke er en av de få mennene som lett tar til tårer da)

 

Du må nok jobbe med deg selv. Ønsker du å forsette å leve sammen med han? Elsker du han? Når du kjenner at du begynner å bli irritert på han, prøv å trekk pusten dypt og tell til ti.

Må jo være forferdelig for han å ha det slik, stakkars mann. Aner ikke hva du bør gjøre, men noe bør du gjøre.

 

Håper det ordner seg 😊

 

Anonymous poster hash: 838b3...5f2

[Anonym bruker]

Stakkars... Han blir jo mobbet i sitt eget hjem av sin egen kone. Du vet jo at du irriterer deg lett, det er det bare du som kan jobbe med.

 

Anonymous poster hash: 7fcc4...5b2

[Anonym bruker]

Synes utrolig synd på mannen din. Irriterer du deg, så gjør det i ditt stille sinn. Ikke prøv å forandre ting han ikke kan gjøre noe med, bagateller o.l. Ingenting, faktisk. Forandre heller deg selv. Det er jo du som er problemet. Fokuser på gode og positive ting. Vær snill

 

Anonymous poster hash: a864a...6c7

[Isola&Lille+julegave]

Du må slutte å fokusere på de tingene som irriterer deg. Hver gang det kommer en irriterende tanke, må du øve deg på å tenke på en av hans gode sider isteden!

 

stakkars fyr.....

[Anonym bruker]

Jeg har også begynt på samme viset som deg. Men, det jeg oppdaget var at det fulgte en gitt syklus. Jeg mistenker derfor at for min del er det PMS som er problemet.

 

Jeg har ikke kommet meg til lege for hjelp enda, men har begynt å trene samt ta kalsiumtabletter og d-vitaminer. Dette skal vist etter det jeg har lest meg til hjelpe noe.

 

Jeg har aldrig vært plaga med det før for ca et år siden. Så hva som er årsaken til denne endringen vet ikke jeg. Men, jeg begynner å nærme meg 40år. Mulig det har skjedd noen forandringer i kroppen...

 

Anonymous poster hash: 5f088...5ae

[Anonym bruker]

Slutt å mobbe han. Finn frem de gode sidene hans og fokuser på dem? Du har jo valgt denne mannen en gang? Tror du du er så perfekt?? Ikke lager en eneste ulyd osv... Huff...

 

Anonymous poster hash: 4a8ea...fe5

[Anonym bruker]

Problemet er vel også at mannen tolererer alt for mye fra deg! Vi kan og irritere oss over hverandre, men hadde aldri godtatt å bli behandla sånn som du behandler din mann. Er ikke han som skal gå på eggeskall, er du som er problemet.

 

Anonymous poster hash: 0afb2...2ee

[LittLykkelig]

Kan ha det slik til tider jeg å, men det skyldes at jeg har tålt altfor mye fra han i syv år. Lite deltakelse i husarbeid, sløvhet, dårlig å tilbringe tid med barna, arbeidsledighet osv. Det henger ved meg og jeg er bitter til tider selv om det har blitt adskillig bedre. I dårlige perioder i forholdet irriterer jeg meg mer og kan til tider få nesten avsmak. Tror det kan bli sånn dersom man går på akkord med seg selv over tid. Har begynt å trene og ta bedre vare på meg selv, det gir energi og glede og jeg blir ikke like lett irritert. Kan det ligge noe mer bak hos deg også? Hvis ikke så ville jeg jobbet med å få gnisten tilbake i forholdet. Dersom det blir et sånt klima der du hakker så blir han bare svakere og vil irritere deg mer..

[Anonym bruker]

Huff, stakkars mann! Parterapi neste, og terapi til deg på egenhånd i tillegg? 

Mannen din må lære å sette ned foten. Kanskje det er det som skal få deg til å få livene deres i annet perspektiv også? 

Anonymous poster hash: 9a829...416

[Anonym bruker]

Jeg håper i hvertfall du aldri kritiserer mannen slik så ungene hører det. Da er det egentlig bedre at du flytter ut og gir mann og barn mulighet til å slappe av og ha det godt i eget hjem.

 

Anonymous poster hash: 7e06b...118

[I scream for icecream!]

Stakkars mannen din. Fikk så vondt av ham! Når det er sagt vet jeg godt hvordan det føles! Jeg blir slik et par dager hver måned, rett før mensen kommer. Jeg vet at det ikke er en unnskyldning, men jeg klarer ikke la være å irritere meg. Alt han sier og gjør er bare så sinnsykt slitsomt og teit. Heldigvis går min irritasjon over like fort som den kom, og mannen vet hvorfor det skjer. Det er verre for din mann som må leve med dette hele tiden, det må jo gå hardt utover selvtilliten hans. Og det er jo ingen god situasjon for deg heller. Har du ingen forklaring på hvorfor det skjer? Har du sluttet å elske ham? Går du gjennom noe annet tøft som gjør at du kanaliserer sinnet ditt på mannen? Jeg ville nok kontaktet familievernkontoret og fått en time. Ofte kan sinne over én ting være forårsaket av noe heeeelt annet, noe du kanskje ikke selv er klar over.

[Anonym bruker]

Enig med de som sier at dette enten er noe psykisk (undertrykte følelser) eller fysisk (overgangsalder, syklus, hormonforstyrrelser, ekstrem slitenhet).

 

Begynn med en sjekk hos legen. Ingen av dere fortjener å ha det sånn. Dersom du i bunn og grunn elsker mannen må du ikke ødelegge det ved å la dette skute og gå for lenge. Ikke bry deg om alle kommentarene som kaster drit til deg, begynn med å ta deg selv på alvor.

 

Anonymous poster hash: 05dbc...f18

[Anonym bruker]

Du er rett og slett stygg mot mannen din. Du tar han for gitt. Regner med at du vet godt hvor du har han i livet ditt, oppførselen din tyder på at du er blitt for komfortabel rundt han. Her har du en mann som vil ditt beste å du regelrett håner han. Er han for kjedelig for deg? Trenger du action? Hva hvis norm hadde oppført seg slik mot deg? Du må ta tak i nakken på deg selv å starte med terapi eller noe, både alene og sammen. Du kan ikke fortsette slik.

 

Anonymous poster hash: f598a...7bd

[Anonym bruker]

Overgangsalder?

Anonymous poster hash: 41a85...f54

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg deler denne følelsen. Jeg går også og irriterer meg daglig på mannen. I mitt tilfelle kommer det av at er en udugelig slask som ikke ikke bryr seg så mye om hverken seg selv eller livet. Han og jeg er så innmari forskjellige og lever hvert vårt liv. Jeg har fortalt ham at jeg ikke elsker ham og vil skilles, men han vil ikke og har klart å gi meg dårlig samvittighet. Så jeg føler meg stuckted, og det irriterer meg. Jeg klarer ham ikke, han er heeeeelt ekkel, derfor klarer jeg ikke å holde inne ting, så jeg gjør nok som du, hakker på ham. Ikke bra :-(

 

Anonymous poster hash: f09b2...24c

[Anonym bruker]

 

Jeg føler at jeg er så lei av mannen. Vi har vært sammen i 10 år og hatt gode og dårlige perioder, og nå er vi inne i en dårlig periode. Alt han gjør irriterer meg. Dagene går med til at han trår på eggeskall rundt meg for å unngå å irritere meg. Det er virkelig alt som går meg på nervene. Han gjør ingen store feil i det hele tatt. Det er nesten så jeg ikke kan beskrive hva det er heller for det er så subtile ting. F. eks at han puster veldig høyt gjennom nesen. Jeg synes det var litt søtt før og litt småkleint når vi var sosiale, mens nå blir jeg så drittlei at jeg kan begynne å kjefte. Et annet eksempel er at han smatter aldri så lite hvis maten er varm. Da blir jeg på samme måte.

Jeg irriterer meg over hvordan han snakker, hvordan han er når vi er i selvskap, hvordan han tar iniiativ til kos, alt sammen egentlig.

 

Og han er så trist og frustrert for han vil bare at vi skal ha det bra. Han begynte å gråte i kveld og selv da klarte jeg ikke være god mot ham. Jeg ble bare enda mer irritert. Det virker som om jeg kanskje kan være en real megge av en dame. Hva skal jeg gjøre med meg selv? Hva er dette for noe? Han kan jo ikke forandre alt ved seg selv. Det er det han sier at han føler han må Huff:(

 

Anonymous poster hash: 6149a...bec

Du oppfører deg psykopatisk overfor mannen din. Du må jobbe med degselv -ellers er jeg redd forholdet deres går i vasken.

 

Anonymous poster hash: 261e9...f71

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg deler denne følelsen. Jeg går også og irriterer meg daglig på mannen. I mitt tilfelle kommer det av at er en udugelig slask som ikke ikke bryr seg så mye om hverken seg selv eller livet. Han og jeg er så innmari forskjellige og lever hvert vårt liv. Jeg har fortalt ham at jeg ikke elsker ham og vil skilles, men han vil ikke og har klart å gi meg dårlig samvittighet. Så jeg føler meg stuckted, og det irriterer meg. Jeg klarer ham ikke, han er heeeeelt ekkel, derfor klarer jeg ikke å holde inne ting, så jeg gjør nok som du, hakker på ham. Ikke bra :-(

 

Anonymous poster hash: f09b2...24c

Han virker deprimert. Tror dere begge trenger hjelp.

 

 

Anonymous poster hash: 261e9...f71

[petitt]

Uff, stakkars, jeg kan ikke forestille meg engang hvordan det ville vært å blitt behandlet sånn av min mann, følt at alt jeg gjør irriterer ham og føle meg redd hele tiden. Hvordan hadde du selv følt det HI?

[Anonym bruker]

Det her kaller jeg ren mobbing. Også i sitt eget hjem!!!!

Forestill deg selv i hans situasjon. Stakkars mann. Han fortjener myye bedre. Tenk å bli mobbet i sitt eget hjem av sin egen kone. Grusomt.

 

Anonymous poster hash: 38b42...f91

[Anonym bruker]

Du må absolutt jobbe med deg selv, evt finne ut om det er noe hormonelt på gang siden du behandler mannen din slik. Tenk hvis situasjonen hadde vært omvendt, du hadde ikke akkurat hatt det så godt i ekteskapet ditt du heller da! Også må du spørre deg det spørsmålet om du elsker mannen din, kan du se for deg et liv uten han? Håper dere finner ut av det

 

Anonymous poster hash: 393fa...122

[Anonym bruker]

Æsj, for noen heksedamer det er her inne, altså de som har svart deg. Jeg blir helt svett av uttalelser som at du er psykopat, mobber, trenger terapi osv. Jækk-damer hele hurven.

 

Selvfølgelig blir det vanskelig å leve med uvanene til et annet menneske over mange år. Jeg skjønner deg godt, andres lyter og dumskap er helt uutholdelig å leve med år ett er år.

 

Jeg forstod at jeg måtte komme meg bort da jeg alt for ofte syntes mannen var dum og teit, irriterte meg over ham ustanselig , aldri savnet nærhet eller sex, drømte om eget soverom. Men det verste var da jeg forsto at jeg hadde begynt å synes at han luktet vondt,og at hans side av sengen stinket. Og det gjorde den også, han led av nattesvette og heller ikke våre barn ville ligge på hans side av sengen, de sa det luktet så vondt der.

 

Å leve med en mann du har sluttet å like lukten av, det går ikke.

 

Nå er vi separert og jeg er lettet.

 

Anonymous poster hash: d3264...bc6

[Anonym bruker]

Du minner meg om eksen til mannen min, hun var nok noe verre for hun truet med drepe han og fulgte opp med å sette en kniv mot magen hans foran barna et par ganger og moren hans. Men det er den psykiske terroren som han har slitt med siden og det ligner veldig på det du gjør mot mannen din. Enten tar du tak og jobber med deg selv, sjekk hormon balansen din osv og tren degselv i positiv tenkning ellers så burde du vurdere å avslutte forholdet. Mannen din fortjener ikke sånt fra sin kone akkurat som en kone ikke skal ha det sånn fra mannen sin. Tenk litt på hvordan du hadde likt å bli behandlet.. 

Anonymous poster hash: 99c8d...b05

[Anonym bruker]

Huff, dette er ikkje kjekt hverken for mannen din eller deg.  Trur eg skjønar litt korleis du har det, men har det heldigvis ikkje slik med mannen min no.  I studietida opplevde eg liknande då eg budde på hybelhus med veninner som gjekk på same studie.  Eg hadde periodar gjennom dei åra der eg kunne gå lei ei hybelveninne, og alt ho sa og gjorde irriterte meg.  Følte meg frykteleg slem, sjølv om det berre gjorde seg utslag i at eg unngjekk mest mogleg den som irriterte meg ein periode, og ikkje sa noko spesiellt.  Dette skjedde med forskjellige veninner, men gjekk heldigvis over etter ei stund.  Eg tenkte at eg aldri kunne bli gift og bu tett på ein mann.

 

Har og opplevd noko liknande av og til når eg har vore premenstruell, og då har det tidvis gått ut over mannen.  Ein dag gjekk eg og irriterte meg skikkeleg over ein mannleg kollega, alle fakter og ting han sa irriterte, og eg kunne ikkje skjønte kvifor før mensen kom.  Så det kan kanskje ha med hormon å gjere og.  Er frykteleg å ha det slik, men mannen din kan ikkje endre seg.  Veit ikkje om det kan vere ting i livet ditt som du kan rette på for at dette skal bli betre, eller om du rett og slett må få avstand til mannen.  Det fungerar ikkje i lengda å ha det slik i heimen.

 

Anonymous poster hash: cd074...c34

[Anonym bruker]

Er du meg? Min mann har såret meg dypt flere ganger i løpet av vårt forhold. Jeg tror min oppførsel er en beskyttelsesmekanisme, jeg tillater ikke meg selv å elske ham fordi jeg vil ikke bli så såret neste gang han gjør noe som i utgangspunktet er utilgivelig fra min side. Min mann oppfører seg som er sur kjærring, sukker, stønner og er grinete hele tiden. Det hjelper ikke, det gjør dessverre at jeg forakter ham ennå mer.

Anonymous poster hash: 323d9...537