Livet ble ikke helt som forventet.

[Anonym bruker]

Jeg gikk ut av videregående med bestått eksamen og bra karakterer ellers. Var veldig spent på søknader om lærling i forskjellige kommuner/fylker. Hadde søkt i oslo, Akershus, hedmark osv..

Fikk avslag på noen, men en i Oslo ble det positiv svar!

 

Det gikk til jeg måtte si ifra om jeg ville ha plassen eller ikke. Det betydde da at jeg måtte flytte. Dessverre ble valget at jeg ikke tok plassen. Synd. Men imed jeg visste at det ville bli slik at jeg ikke taklet det, så ville jeg heller ikke surre bort plassen når det er andre som venter...

 

Nå sitter jeg her da. Går til psykolog, angst/depresjon/ptsd slår meg helt ut. Er ett null her jeg sitter. Ingen jobb, ikke venner (Joda, noen men ensom), ingenting.
Prøver så godt jeg kan å klare noe nettstudier men det går nok dårlig. Gått i 2 år, men bare 3 innleveringer levert....

 

Iblant angrer jeg på valget...

Anonymous poster hash: 45b28...268

[Anonym bruker]

Det var vell ikke det valget som gjorde dg slik? Du viste jo da at du ikke taklet det.

 

Anonymous poster hash: 71ded...798

[Anonym bruker]

Trur dei fleste vil måtte innfinne seg med at livet ikkje er heilt som ein teikna det opp i barndommen.

 

Det er no det som er litt moro og spanande og

Anonymous poster hash: a21e8...d35

[Anonym bruker]

Livet blir sjelden som forventet, tilfeldigheter og valg vi tar lager veien mens vi går.

 

Motstant og sykdom var vel ikke noe vi planla noen av oss, men likevel møter de fleste av oss på det i større eller mindre grad.

 

Om du allerede den gang visste at du ikke hadde taklet å flytte pga den praksisplassen hadde du vel slitt enda mer med psyken i dag om du faktisk flyttet?

 

Fortiden får vi uansett ikke gjort noe med, så den er det best å legge bak seg. Konsentrer deg om hvordan du skal ha det fremover isteden. Den bagasjen du har med deg har formet deg til den du er i dag, og det er utgangspunktet du må jobbe med når du ser fremover.

 

Anonymous poster hash: 639a7...12f

[Anonym bruker]

Livet er ikke over, og du har full anledning til å ta tak i det fremdeles.

 

Om du går til psykolog og ikke opplever fremgang, bør du bytte psykolog. Det er uansett lite trolig at noen andre enn du selv vil ta tak i det som behøves for et bedre liv. I morgen er en bra dag å begynne.

Anonymous poster hash: 8b54e...93e

[Anonym bruker]

Neida, men angrer på den måten at jeg da ville hatt en jobb eventuellt, fordi om det mest sannsynlig hadde blitt mislykket pga psyken. Men iblant tenker man bare sånn..

 

Vet det bare er jeg som kan gjøre noe med livet OG  forandre på ting, men er vanskelig..

Men ingen skal få den gleden at jeg gir meg ihvertfall :)

Anonymous poster hash: 45b28...268

[Anonym bruker]

Du kan fremdeles søke lærlingplass.

Anonymous poster hash: 8b54e...93e