jeg kan ikke se for meg..

[Anonym bruker]

Ett liv med mannen. Jeg vet vi ikke har en fremtid da vi har mye bak oss og vi har ett helt forskjellig syn på livet. Vi er sammen av praktiske grunner og fordi vi er en familie og har ei lang fortid! Jeg føler jeg begynner å bli eldre og ønsker å sette meg til ro å se framtiden min som den skal være. Burde jeg avslutte dette å starte på nytt eller ville dere holdt ut? Hvem vet, kanskje vi får samme syn på livet til slutt å får ett bedre forhold? Knotete skrevet , men håper noen sjønner:)

 

Anonymous poster hash: 33c30...de7

[Anonym bruker]

Det er umulig for andre å svare på. Jeg valgte å gå, og har virkelig ikke angret et eneste sekund. Jeg ser at det iblant er litt vanskelig for barna, og det smerter meg. Men jeg og eksen samarbeider veldig, veldig godt, og jeg trøster meg med at vi begge gjør det vi kan for at de skal ha det bra med denne situasjonen også. Mitt liv har bare blitt bedre. Jeg nøt å være alene, det var en drøm mot det å være sammen med en jeg ikke var tiltrukket av. Og jeg nyter enda mer nå å ha den perfekte kjæreste. Jeg er glad jeg ikke valgte et liv i ingenmannsland der dagene bare går sin vante gang og man sitter på en helt nøytral plass i livet uten verken de store gledene eller sorgene. Bare nøytralitet (som jeg følte vi hadde). Alt var så dødt på en måte. 

Anonymous poster hash: 1ee70...159