Ensom niåring

[Anonym bruker]

Har en gutt på ni år som ikke har det noe særlig greit for tiden. Han forteller at han føler seg ensom på skolen, og går mye alene. Han har mulighet til å leke med andre, men de leker samme leken (sisten) hele tiden og kan bli ganske voldsomme med hverandre.

I kveld gråt han og fortalte at han følte seg ensom, var dum og liten og pinglete Selvtillitten hans er helt på bunn, og det er virkelig vanskelig å få han til å tro på seg selv.

Vi flyttet til et nytt sted for 1,5 år siden, og han synes fremdeles dette er vanskelig. (Savner familie og bestevenn). Han har venner her vi bor nå, men de er ikke alltid like snille med hverandre, og det er tidvis baksnakking og utestenging.....Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Noen som har gode tips for å få han til å føle seg bedre med seg selv? Han er virkelig en god gutt, og jeg har nå veldig vondt av han

 

Anonymous poster hash: ad0e5...f97

[Iselilja]

Uff, så leit. Har han noen fritidsaktiviteter? Hva liker han å drive med? Kan dere invitere én og én venn hjem, på hyttetur eller lignende så de kan bli bedre kjent?

[Anonym bruker]

Flere som opplever det slik? Ta det opp med skolen? Be hjem venner og finn på noe med dem. Svømmehallen, skøyter, grille i skogen eller spille spill...

Anonymous poster hash: 06c6b...5e4

[Anonym bruker]

Han har fritidsaktiviteter som han trives med heldigvis Han har også venner som han er med et par ganger i uken, og de kommer på døren til han. Det går greit så lenge det kun er en på besøk, er det to så blir leken voldsom og det går utover vår sønn

Skolen sier at guttene i klassen har problemer med det sosiale miljøet på skolen, men at det er vi som foreldre som må ordne opp... Det er litt vanskelig å ordne opp på skolen for å si det slik

Hjemme går det forsåvidt greit så lenge de er under oppsyn av en voksen, men det er så leit når gutten vår sliter så ekstremt med dårlig selvtillit

 

Anonymous poster hash: ad0e5...f97

[Anonym bruker]

Ikke for å være slem eller spydig, men hvis gutten har kamerater som kommer på døra og spør etter han, så er han jo ikke venneløs selv om han i øyeblikk kan føle seg ensom. Jeg skjønner det er sårt der og da når han føler seg ensom, men er det ikke slik for alle barn innimellom? Er ikke dette vi alle må lære oss å leve med, og takle?

Når det er sagt så skal det selvsagt ikke være sånn på skolen, og det er skolen sitt ansvar! Her må dere som foreldre kreve oppfølging.

 

 

Anonymous poster hash: 8eebc...30f

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at han er venneløs (heldigvis), men at han er ensom. I friminuttene går han bare rundt helt alene, og føler seg generelt sett utenfor. Han sier selv at vennene hans ikke er gode venner, og at han ikke føler at han passer inn. En kan føle seg ensom selv om en har hundre venner.... Det jeg synes er vondt er at han sliter med disse følelsene, og at han har så dårlig selvtillit/ selvbilde

 

Anonymous poster hash: ad0e5...f97

[Anonym bruker]

Si at han kan leke med jenter da vel. Det burde det være mer av både i barnehagen og på skolen. 

Anonymous poster hash: ba60f...a0b

[Anonym bruker]

Stakkars liten. Inviter klassekamerater hjem på playdates. Inviter hjem til kameratkvelder med flere. Arranger Halloween party når tiden er inne for det. Meld han på fritidsaktiviteter via kulturskole/idrett/hans interesseområder.

 

Be skolen hjelpe til. De kan lage lekeavtaler, sette i gang opplegg med trivselsledere, føre kontaktdagbok hvor de skriver opp hvem han leker med (dette legger press på skolen, for de kan ikke la det stå tomt her. De må jobbe for dette). Be om møte med skolen og spør hvordan de kan bidra. De har sikkert noen ideer.

 

 

 

Anonymous poster hash: f3083...25a

[Anonym bruker]

Joda, han kan selvsagt leke med jenter det går i grunn greit for han, men de kan få guttelus må skjønne.....Klassen han går i er ikke enkel når det kommer til det sosiale, lite inkludering ute og går.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ad0e5...f97

[Anonym bruker]

Stakkars liten. Inviter klassekamerater hjem på playdates. Inviter hjem til kameratkvelder med flere. Arranger Halloween party når tiden er inne for det. Meld han på fritidsaktiviteter via kulturskole/idrett/hans interesseområder.

Be skolen hjelpe til. De kan lage lekeavtaler, sette i gang opplegg med trivselsledere, føre kontaktdagbok hvor de skriver opp hvem han leker med (dette legger press på skolen, for de kan ikke la det stå tomt her. De må jobbe for dette). Be om møte med skolen og spør hvordan de kan bidra. De har sikkert noen ideer.Anonymous poster hash: f3083...25a

Denne uken har "bestevennen" gjort avtale om å bli med hjem to ganger, men gutten vår har blitt sittende å vente uten at han dukker opp Jeg ba han spørre vennen hvorfor han ikke hadde kommet, og svaret var at han hadde glemt det....Skikkelig selvtillitsboost Kameratkvelder er startet med for å bedre det sosiale miljøet i guttegruppen, og det er heldigvis hyggelig De har trivselsledere på skolen, men de er åpenbart ikke veldig synlige. Vi har vært i kontakt med skolen tidligere, og det hjelper en liten stund før det er tilbake til det samme. Det er jo ikke slik at han ikke har noen å leke med, men han velger å ikke leke med "vennene" sine siden han alltid ender som "hakkekylling".

HI

 

Anonymous poster hash: ad0e5...f97

[Anonym bruker]

Så leit for gutten din. Har dere mulighet til å flytte tilbake?

 

Anonymous poster hash: 695b0...fd2

[Anonym bruker]

Her må læreren på banen. Læreren kan ikke mene at det er foreldrenes jobb å bedre klassemiljøet.

Jeg hadde nok diskutert dette med rektor og Fau.

 

Anonymous poster hash: ebdf9...343

[Anonym bruker]

Så leit for gutten din. Har dere mulighet til å flytte tilbake?Anonymous poster hash: 695b0...fd2

Vi har flyttet et godt stykke (80 mil), så det er nok litt vanskelig. Har det som en mulighet hvis det ikke blir noe bedre på sikt. Mannen har vanskelig for å få jobb der vi er fra på grunn av dårlig arbeidsmarked, så da må vi eventuelt vurdere om han skal pendle igjen. Gutten er veldig glad i pappaen sin, så vi vet det også er en dårlig løsning. Vi håper å gi gutten vår en skikkelig selvtillitsboost, men vet ikke helt hvordan akkurat nå.

 

HI

 

Anonymous poster hash: ad0e5...f97

[Anonym bruker]

Her må læreren på banen. Læreren kan ikke mene at det er foreldrenes jobb å bedre klassemiljøet.

Jeg hadde nok diskutert dette med rektor og Fau.Anonymous poster hash: ebdf9...343

Joda, læreren mener utrolig nok at det er foreldrenes jobb å bedre klassemiljøet, forstå det den som kan. Har faktisk vurdert både FAU og rektor, så det skal vi se litt nærmere på. Vi vet det er noen andre klasser som også sliter med det sosiale miljøet i klassen, så det virker nesten som det er en kultur for det på skolen. Eventuelt dårlig ledelse?

 

HI

 

Anonymous poster hash: ad0e5...f97

[Anonym bruker]

Hvilke gutter er det gutten din leker med? Kan det hende han har valgt feil?

 

Gutten vår var med fotballgutta. Han falt egentlig utenfor men gikk på fotball og hang seg på. Mange kom på døra og spurte etter han, men han var aldri førstevalget hos noen. Kanskje mer en reserve hos alle.

 

Vi snakket med han og han begynte å være med "nerdene" i klassen. Der passer han inn (selv om han nok ikke trodde det selv i begynnelsen).

 

De er nå 5 gutter i en gjeng. Ingen bestevenn, men de stiller opp for hverandre. Enkelt å invitere noen for det blir et par eller alle i gjengen.

 

Disse gutta kan prate sammen på en helt annen måte enn når gutten vår gikk med de andre.

 

Ofte vil alle være med de kule, men det er ikke alltid der alle passer inn.

 

Hva med å se om det er en gutt eller to på trinnet eller trinnet over/under og se om det er noen gutten virkelig passer sammen med.

 

I tillegg kan dere jo lære han å skype med den gamle bestevennen, sende mailer osv

 

Anonymous poster hash: fdb94...172

[Anonym bruker]

Hvilke gutter er det gutten din leker med? Kan det hende han har valgt feil?

Gutten vår var med fotballgutta. Han falt egentlig utenfor men gikk på fotball og hang seg på. Mange kom på døra og spurte etter han, men han var aldri førstevalget hos noen. Kanskje mer en reserve hos alle.

Vi snakket med han og han begynte å være med "nerdene" i klassen. Der passer han inn (selv om han nok ikke trodde det selv i begynnelsen).

De er nå 5 gutter i en gjeng. Ingen bestevenn, men de stiller opp for hverandre. Enkelt å invitere noen for det blir et par eller alle i gjengen.

Disse gutta kan prate sammen på en helt annen måte enn når gutten vår gikk med de andre.

Ofte vil alle være med de kule, men det er ikke alltid der alle passer inn.

Hva med å se om det er en gutt eller to på trinnet eller trinnet over/under og se om det er noen gutten virkelig passer sammen med.

I tillegg kan dere jo lære han å skype med den gamle bestevennen, sende mailer osvAnonymous poster hash: fdb94...172

De er få gutter i klassen så det er dessverre ikke så mange å spille på, men de er fem gutter som er "venner". De har funnet hverandre siden de er "lekegutter" og ikke fotballgutter, men de er som sagt ikke noe snille med hverandre. Jeg har også foreslått å finne noen i klassen over eller under, men det er ikke det enkleste.... 5.klasse har friminutt på andre tidspunkt enn dem, og 3.klasse er på andre siden av skolen. Vi får oppmuntre han til å bli litt tøffere, og finne andre å være med på fritiden slik at det blir mer naturlig å leke sammen på skolen Veldig bra at det ordnet seg for gutten deres, satser på at det gjør det her også etterhvert Skal høre om bestevenn har skype, det bruker vi jo med familie også

HI

 

Anonymous poster hash: ad0e5...f97

[Anonym bruker]

Fritiden er ditt ansvar. Skoletidens er lærerens ansvar. Har læreren ikke skjønt det, får rektor som overordnet komme på banen og fortelle læreren det. Jeg ville først gitt læreren en sjanse til først:

 

Jeg ville bedt om møte med læreren. Har de tverrfaglig team på skolen? De bør også være med på møtet. Spill ballen over etter å ha fortalt om problemet som er i skoletiden, og spør hva de kan gjøre med det. Altså få alle tiltak de kan gjøre opp og frem på bordet ("menyen"). Deretter velger dere tiltak.

 

Da mitt barn var i samme situasjon krevde jeg en kontaktdagbok (læreren var svært motvillig fordi det innebar mer jobb for henne/mindre fritid). Dette har du krav på. I den måtte læreren hver eneste dag fortelle meg hvem mitt barn hadde lekt ned i friminuttene. Dette tvang skolen til å ha fokus på det, for barnet mitt kunne ikke komme hjem der det stod svart på hvitt at i dag har han gått helt alene, og det uten at en voksen hadde grepet inn. Det tvang også barnet mitt til å bli dristigere. Han ble pushet av lærer til å gå bort til andre og spørre om å leke. Det endte fantastisk bra hos oss. Vår redde gutt er i dag trivselsleder og bygger masse selvtillitt med å lede leken i skolegården.

 

Anonymous poster hash: f3083...25a