Samlivsbrudd og økonomisk oppgjør

[Anonym bruker]

Er det noen her som har gått gjennom samlivsbrudd med barn inn i bildet, og endt opp med å ikke sitte

igjen med noen ting. Ikke hus og ikke penger?

Hvordan klarer man å svelge noe slikt og leve videre uten altfor mye bitterhet?

Anonymous poster hash: a890a...cf4

[Anonym bruker]

Vi hadde en avtale om at vi skulle ha 50/50 i praksis, men 60/40 på papiret så jeg fikk litt støtte. Jada, umoralsk og jævlig, men jeg var 20 år og ikke helt med. For at jeg skulle få det måtte jeg skrive huset over på han uten kostnad. Var i banken og ordnet det, så sa han etterpå at han ikke ville gå med på 60/40 på papiret likevel, fordi jeg ikke fortjente å få noe penger. 
Fikk krangla meg til 40.000 som gikk med til å kjøpe hvitevarer og møbler, (og hele familien hans startet et korstog mot meg for at jeg hadde brukt opp ALLE de pengene) så satt egentlig ikke igjen med noenting. Fikk beholde bilen (som var min, som jeg betalte) men han skulle ha halvparten av den og, så vi solgte den, og han tok alle pengene. 

Jada, surt og jævlig. Det mest bitre er det faktum at han nekter å kommunisere med meg og ikke ser hva dette gjør med barnet vårt. Det er mer bittert å ikke kunne dele milepæler, snakke sammen når barnet har det vondt, og samarbeide, enn å sitte igjen med ingenting...

Anonymous poster hash: 1c4cb...7e8

[Anonym bruker]

Dette skjer vel bare om man har gått i den såkalte samboerfella, eller at begge parter sitter igjen med ingenting grunnet like mye lån eller mer enn verdier?

 

Anonymous poster hash: 842d9...ae2

[Anonym bruker]

Dette skjer vel bare om man har gått i den såkalte samboerfella, eller at begge parter sitter igjen med ingenting grunnet like mye lån eller mer enn verdier?

 

Anonymous poster hash: 842d9...ae2

Ja vet ikke kva han kan finne på, tenker at det kanskje ender  med at han får hele gården, og jeg får ingenting. Hører historier om det... Og tror nok jeg kan være en som han over som nekter samarbeid om noe som helst, fordi jeg opplever det som urettferdig om han sitter igjen med en gård jeg har vært med å betale på -men jeg selv ender med ingen ting... tar noen sorger på forskudd vet jeg - håper det ender ok både med økonomien og stemningen og villigheten til å samarbeide med barna...

 

Anonymous poster hash: a890a...cf4

[Anonym bruker]

Hvem eier hva på papiret? Det er som oftest det som avgjør.

 

Anonymous poster hash: 842d9...ae2

[Anonym bruker]

Han eier jeg -betaler...

Anonymous poster hash: a890a...cf4

[Anonym bruker]

 

Han eier jeg -betaler...

 

Anonymous poster hash: a890a...cf4

 

Om det er odelsgård får du ingen ting om du ikke kan dokumentere at du har brukt penger på den (oppussing).

 

 

Anonymous poster hash: 03262...0e9

[Anonym bruker]

 

Han eier jeg -betaler...

 

Anonymous poster hash: a890a...cf4

Det er den dummeste ordningen man kan ha. Mest antakelig må du gå rettens vei dersom han ikke vil dele med deg, og da må du kunne dokumentere hva du har betalt.

 

 

Anonymous poster hash: 842d9...ae2