Hvor selvstendig er dere 4 åring?

[Anonym bruker]

Vi får ny baby når eldste akkurat har fylt 4. Hvor selvstendig kan vi forvente at han er da? Og hva med sjalusi når det er så stor aldersforskjell?

 

Anonymous poster hash: f349a...03e

[Anonym bruker]

Min er veldg selvstendig, men hadde vi fått baby nå hadde han blitt veldig sjalu og vi hadde gitt han enda mer oppmerksomhet!

 

Anonymous poster hash: 0e87a...a25

[Anonym bruker]

Her fylte storesøster 4 to uker før lillesøster kom til verden. Babyen har nå blitt ett år og vi har enda ikke opplevd noe sjalusi. Et råd, som du sikkert har hørt før, er å inkludere eldste i alt. Her fikk eldste egne "sjefstitler" som bleiesjef, smokkesjef o.l og hun syns der var sååå stas å kunne være det og snakket om det lenge! Også var vi veldig bevisste på å snakke om alt det storesøster kunne gjøre siden hun var så stor og lillesøster måtte vente såååå lenge med. Det var også veldig stas Vet ikke om alt dette har noe å si, men igjen, aldri opplevd et snev av sjalusi og hun virkelig forguder lillesøsteren sin

 

Anonymous poster hash: 07a4b...d36

[Anonym bruker]

Her ble storesøster 4 noen måneder etter at lille ble født. Nå er lille snart 1. Har heller ikke opplevd noe sjalusi og tenkte mye på det før lille kom til verden. "Hvordan skal dette gå? Hun har jo ikke bedt om å bli storesøster og et ikke hva det innebærer av tapt oppmerksomhet.." Det fine er, som jeg ikke tenkte på da, at hun er vel så glad i lille som det vi er. Alt fra starten av har hun vært veldig opptatt av å beskytte henne. Hun passer på at ingen er slemme eller stikker av med henne. Det eneste som har vært vanskelig er at hun ikke vet hvor hardhendt hun kan være, og har ofte vært litt voldsom. Vi har latt henne være litt "voldsom" av og til for at det ikke skulle bli bare irrettesettelser og at hun ikke skulle føle at alt hun gjorde var galt.. Når det gjelder hvor selvstendig hun er, så greier hun jo det meste selv. Det er en stor lettelse. Etter hvert som året har gått har hun også greid mer og mer og vi har krevd mer av henne, selv om vi skånet henne litt i starten.

 

Det eneste er at vi har blitt mer irritert på henne.. :-( Når det bare var en var jo lunta en del lengre, men nå er den ganske kort og den eneste det hjelper å snakke til er jo henne. Det er forferdelig å se at det skjer, men både jeg og min mann gjør det.. Jeg vil jo ikke at hun skal tro at hun bare gjør dumme ting siden vi blir så ofte irritert på henne.. Det er en uforutsett utfordring som vi må greie å løse opp i.

 

Så, jeg var veldig bekymret for sjalusi før lille kom, men det viste seg å være helt ubegrunnet. Hun sa faktisk her om dagen: Jeg elsker lille! Det var veldig søtt. De har også begynt å leke sammen. Når jeg skal gjøre noe, har jeg av og til bedt storesøster leke med lille. Hun skjønner veldig godt hva lille kan og ikke kan, og forteller alle så snart lille kan noe nytt.

Anonymous poster hash: a7473...d0d

[Anonym bruker]

Min eldste er ett år mindre, da han ble tre rett etter lillesøsteren ble født for noen måneder siden. Men jeg svarer likevel.

 

Jeg var fryktelig engstelig for hvordan det skulle gå i forhold til sjalusi, da eldstemann har slukt meg med hud og hår fra det øyeblikket han ble født. Men da lillesøsteren ble født oppdaget gutten at far var akkurat like god, om ikke bedre, enn mor. :-) og nå er han pappadalt for alle penga.

 

Lillesøsteren virkelig forguder han, og vi har aldri sett en dråpe med sjalusi. Han stormer mot oss i barnehagen, og roper på alle vennene slik at de skal komme og se at nå har babyen øynene åpne, eller nå sover babyen, nå gjesper babyen osv. :-) jeg tror rett og slett min lille sønn har fått sin første forelskelse. :-)

 

Det vi var opptatt av i svangerskapet var å snakke om at babyen som skulle komme var liten, og kom til å sove og gråte osv i starten. Mange familiemedlemmer hos oss har blitt svært skuffet da de fikk søsken, da det ikke var slik de så for seg. Så vi har vært opptatt av at han skulle skjønne at han ikke fikk en lekekamerat. Og så har vi snakket veldig om ting han skulle gjøre med faren osv.

Det er ikke sikkert det har hatt noe for seg, men jeg føler vi har gjort noe rett (eller bare vært veldig heldige). Noe av det første sønnen min sa da han så søsteren, var at hun kunne få sove i hans seng. :-)

 

Anonymous poster hash: fb2d7...e0d