uplanlagt gravid og sliter

[Anonym bruker]

Vi har to barn fra Før sammen.

 

Jeg har tidligere prøvd ut diverse p-piller, p-ring, p-sprøyte og mini piller, men reagerer på hormonene og fikk derfor satt inn en kobberspiral etter at siste var født. Denne fungerte greit i 15 mnd før den ble støttet ut.

Vi brukte en kombinasjon av sikre perioder, hoppe av I svingen og kondom etter det, før jeg igjen I høsten prøvde meg på p-ringen. Holdt ut i 3 mnd. Blir deprimert, energiløs, og fryktelig hormonell og har det generelt dårlig.

Jeg valgte da å slutte med den igjen

Sa I fra til mannen og ba han kjøpe med en pakke kondomer så fikk vi bruke det en stund.

Han turte ikke å kjøpe dette på nærbutikken så jeg gjorde det selv dagen derpå.

 

Det gikk så I sikker perioder men han hoppet ikke av I svingen I oktober og november. Kun 2 kondomer har blitt brukt. I desember ble jeg gravid. Eggløsning ble av en eller annen grunn forsinket med en uke, så nå sitter jeg her 4 uker på vei med nr 3.

 

Vel.. Dette passer overhodet ikke bra I det heletatt. Vi slet veldig I forholdet vårt I sommer og har nettopp begynt å få det bra igjen. Vi jobber fortsatt med det.

Vi føler oss begge fornøyd med de to vi har.

 

Så kommer problemet.. Dette er begges skyld. Vi burde brukt kondom HVER GANG.

Jeg har blanda følelser I den forstand at abort ikke er en enkel løsning for meg. Han forstår ikke det. Mener det er det eneste alternativet og vil ha det gjort så fort som mulig. Jeg støtter han I at når vi først sitter I denne situasjonen så er det det lureste for oss. Det ENKLESTE for OSS! Men.. jeg føler meg så egoistisk. Skal jeg bestemme at dette barnet ikke har livets rett bare fordi livet vårt hadde blitt enklere om det ikke blir født?

 

Jeg får meg bare ikke til å ta en sånn avgjørelse. Vi har visst dette I kun et par dager. Han har latt som ingenting siden vi fant det ut, så spør han plutselig I dag om jeg har ringt sykehuset å bestilt time.

 

Så sier jeg at nei, det har jeg ikke fordi jeg sliter med det å skulle gjennomføre en abort.

Jeg sier til han at jeg finner ti tusen grunner til at abort er det smarteste å Gjøre, men at det er den ene lille grunnen... at det er et liv der som Gjør at jeg sliter. Alt annet kan ordnes på den ene eller andre måten om man prøver hardt nok og går inn for det.

 

Ut av det får han at jeg kun tenker på meg selv og ikke på forholdet vårt og de to vi har fra Før som skal følges opp osv. At vi var enige om at vi ikke skulle ha flere. Det var vi også

Jeg ønsker ikke flere barn med denne mannen. Det er helt sikkert, men nå er situasjonen sånn at det har oppstått graviditet og da blir det vanskelig for meg å bare ta en abort fordi vi I utgangspunktet ikke ville ha flere og fordi d er det enkleste. Så enkelt er d ikke for meg.

 

Jeg mener han burde brukt kondom å passa på sin egen prevensjon istedenfor å stå å presse på meg abort når uhellet først har Vært ute.

 

Jeg sa at om jeg tar abort nå så Bør han vurdere å sterilisere seg så slipper vi å havne I denne situasjonen en gang til, men det vil Jan jo pokker meg heller ikke. Ansvarsfraskrivelse hele veien.

 

Jeg er bare så fortvila over hvor lite støtte det går Ann å få av mannen sin og hvor utrolig vanskelig denne situasjonen er. Jeg burde tredd på han kondomene selv når han ikke gjorde det. Så hadde vi sluppet å sitte I denne situasjonen.

 

Jeg ønsker ikke å bære fram et barn som ikke er ønsket av pappaen sin overhode. og jeg ønsker heller ikke å splitte familien min mtp de to vi har fra Før fordi jeg evt tar ansvaret for d livet som vi uplanlagt har skapt sammen.

 

Jeg skal ringe sykehuset I morgen.. det sitter langt inne, men ser ikke så mange andre løsninger. Forholdet vårt vil slites på uansett hva vi velger. jeg syns mannen min er en kald, egoistisk dritt som ikke forstår noenting.

Forholdet kommer vi nok aldri til å klare å fikse uansett.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 8a21d...b4d

[Anonym bruker]

Forholdet går mest trolig dunken uansett sier du.. så hvorfor velge bort barnet ditt da hvis du egentlig ikke vil?

 

Du har valget mellom å bli alene med 2 barn eller alene med 3 barn..

 

Hva du velger er faktisk helt opp til deg..

 

Du kommer ikke til å tilgi han om du tar abort pga hans press.. så her hadde jeg handlet ut i fra at forholdet var over og hva jeg selv ønsker/klarer.

 

Anonymous poster hash: 236db...4c8

[Luksusdyret]

Jeg hadde valgt barna. Når han presser deg til abort og attpåtil nekter å sørge for egen prevensjon for å forhindre flere aborter, men legger hele ansvaret på deg alene, vil du ende opp med å hate ham uansett om du tar abort eller ikke. Vurder om du klarer å være alene med 2 eller 3.

[Lykkelita<3]

Unner deg ikke den situasjonen som du er i. Det er et vanskelig valg. Men det er et valg DU må ta. Ikke la deg presse til abort hvis du føler det blir feil. Kun ta abort hvis det er det du føler blir rett, og du er sikker på at du ikke blir å angre på det. Det er så klart et valg som vil påvirke dere begge, men etter min mening er det til syvende og sist din kropp og dermed ditt valg. 

[Anonym bruker]

Jeg er også uplanlagt gravid med nr 3 og mannen min ville også at jeg skulle ta abort, men jeg valgte å beholde. Vi hadde egentlig nok med de to vi har å vi skulle jobbe med forholdet før vi begynte å tenke på nr 3, men alt kan ikke planlegges. Jeg følte abort ble feil for meg så da ble det sånn. Nå gleder mannen seg til babyen kommer å er glad vi var litt uforsiktig. Jeg ville aldri klart å leve med en mann som hadde presset meg til abort! Iallefall ikke når jeg vet det er feil for meg. Når alt kommer til alt så er det vi kvinner som må gjennom inngrepet å det er vi som kjenner graviditeten på kroppen.

 

Anonymous poster hash: e3e60...919

[skjotta]

En abort ER vanskelig og var det ikke vanskelig ville der Vært noe galt med deg.

 

Men pass på at det er DIN avgjørelse. Det er du som skal videre etterpå. Disse tankene du sliter med nå, de har alle i din situasjon, både de som ender opp med barn og de som ender opp med å velge abort.

 

Så lenge valget du ender opp med å ta er ditt eget så vil du klare deg fint 😀