Barn med spesielle behov i barnehagen

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på snart 3 år som har en medfødt utviklingsforstyrrelse. Han kan gå og forstår det meste men kan bare si enkeltord og er mentalt ca 1 år yngre enn sin egentlige alder. En kan ikke se ved første øyekast at noe er galt med ham, men folk merker noe ikke stemmer når han snakker og oppfører seg som et yngre barn.

 

Det jeg lurer på er om personalet i barnehagen burde informere de andre foreldrene om at han har spesielle behov? merker jo at folk lurer på hva det er med han..barnehagen har ikke nevnt noe om det og hvordan informerer en event.om noe sånt?

 

 

 

Anonymous poster hash: b64cf...993

[Kanutten83]

Vi sendte ut et skriv til de andre foreldrene om sønnen vår. Litt om diagnosen, hvordan han var og hvordan de skulle forholde seg til ham (ikke ta opp på fanget, gi kos osv). Samtidig skrev vi at vi hadde opphevet taushetsplikten rundt barnet og diagnose, så om de lurte på noe kunne de spørre personalet om det var noe de lurte på om vi ikke var der. Det ble veldig satt pris på av foreldrene i vår barnehage, og gjorde at sønnen vår og vi ble møtt med mye større forståelse

[Trebarnsmamma30]

Det hørtes jo lurt ut:-) Hadde kanskje vært en ide. Får visst ikke svart anonymt nå men det får så være.

[Plutselig_gravid]

Jeg ville absolutt vært åpen om det til de andre foreldrene! Dette må dere gi barnehagen samtykke om.

Jeg har vært på flere foreldremøter der foreldrene selv, eller en av de ansatte, forteller oss om et barn med spesielle behov/diagnoser. 
Veldig bra med åpenhet. Da kan jeg svare på spørsmål og ha gode samtaler med mitt barn hvis han lurer på hvorfor han er som han er. Veldig bra forebygging for mobbing også. Og så slipper man alle spekulasjonene

[Trebarnsmamma30]

Takk for svar. Jeg tenker også at det er viktig med åpenhet for å unngå spekulasjoner og mobbing, nå begynner gutten min å bli så stor også at det blir ekstra synlig at han ikke er som de andre.

[Anonym bruker]

Som forelder til et "vanlig" barn ser jeg at det er mye enklere å forholde oss på en god måte til de barna vi vet har en diagnose enn dem vi bare lurer på hva feiler. Jeg tror dere gjør veldig lurt i å være helt åpne om hva som er guttens problem og om han trenger at noen tar spessielle hensyn.

Anonymous poster hash: 86fb1...1b4

[Anonym bruker]

Jobber med barn med spesielle behov, og har inntrykk av at de familiene som er åpne integreres mye bedre med de andre familiene. Det at de andre voksne kan snakke med barna sine og forklare hvorfor ting er som de er gir forståelse. Barn er egentlig ganske fantastiske når de får forklaring :-) dette er kanskje mest aktuelt i skolealder, men dere legger jo grunnlaget allerede nå. Få barnehagen med og lag et skriv eller ta det opp på et foreldremøte, det tror jeg gjør dere alle godt! Dere er tøffe :-)

 

Anonymous poster hash: 83815...ebb

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig at foreldrene sier litt om det på høstens foreldremøte. Når foreldrene møtes og det er ny barnegruppe på høsten er det greit å informere litt om spesielle behov. Har en jente som er psykisk utviklingshemmet i barnehagen til datteren min nå og der var det pappaen som informerte på foreldremøtet (mammaen synes slike ting er vanskelig og begynner lett å gråte). I klassen til sønnen min på skolen er det en jente med downs syndrom og der informerte mammaen på første foreldremøte. 

 

Jeg som forelder til barn uten spesielle behov synes det er veldig greit å vite, både med tanke på hvordan jeg selv møter barnet i alt fra garderobe til barneselskaper, men selvfølgelig mest fordi det da er lettere å snakke med mitt eget barn når det er noe. Den jenta som går i barnehagen til datteren min er veldig utagerende og selvfølgelig "slem" i øynene til min 5-åring. Siden jeg vet litt om denne jenta og hennes utfordringer kan jeg snakke med min datter om det, at noen barn må vi ta litt ekstra hensyn til fordi de ikke forstår like mye som henne. 

Anonymous poster hash: 6a789...281