Dere som ikke tror på høysensitivitet..

[Anonym bruker]

Hva er det dere ikke tror på?

 

Anonymous poster hash: 7ae57...ee0

[Anonym bruker]

Er det ikke bare at de ikke takler inntrykk like bra som normale da? Hvorfor kalle det høysensitiv? Blir så dumt..

 

Anonymous poster hash: 0250e...b62

[Anonym bruker]

Det handler ikke om å "ikke tro". Det handler om at et ikke er nødvendig å lage moteord ut av noe som egentlig er normale variasjoner i befolkningen!

 

Anonymous poster hash: 08f49...5f8

[Anonym bruker]

Ikke takler inntrykk er vel å ta i litt. Men tar inn mer kanskje.

Det er jo litt snålt å sette navn på personlighetstrekk som er helt vanlig, for nå blir det oppfattet som en greie.

Det forklarer bare helt enkelt at det er en mer sensitiv person.

 

Jeg har alltid følt meg slik. Det er liksom bare meg. Kommer ikke til å omtale meg som høysensitiv fordet om det har kommet et annet navn på det nå

 

Anonymous poster hash: a23d6...e53

[Anonym bruker]

Er det ikke en form for adhd?

 

Anonymous poster hash: 45422...221

[lover]

Har ikke så veldig behov for å sette folk i bås, sette merkelapper på folk osv.

Jeg som så veldig mange andre ticker mye ja i på disse høysensitivitets skjemaene, testene online. Jeg er den jeg er om jeg kaller meg høysensitiv eller ikke. Jeg kjenner meg selv, jeg må tilpasse livet mitt rundt hva jeg liker, ikke liker, tåler, føler osv.

Har også barn som ticker ja på disse spørsmålene, de har sine styrker og sine svakheter, de trenger stimulering og skjerming og hjelp til å finne balanse i sine liv. Dette blir jo det samme om vi kaller dem høysensitive eller ikke. Vår foreldre oppgave er den samme om de har en "diagnose" eller en beskrivelse, et navn.

 

Disse tingene som er for de "høysensitive" er jo temmelig vage, det er ikke så spesifikt. Reagerer på støy for eksempel.ndet sies ikke noe om hvor mye støy og hvilken reaksjon. Det blir jo gitt litt eksempler etc. Men det er ikke noe som er uttømmende eller nødvendige kriterier, det er temmelig rundt i kantene.

 

Hva er det egentlig? Får ikke helt taket på det!

[Anonym bruker]

Jeg tror på det, men jeg synes ikke det burde være nødvendig med en merkelapp for å være den jeg og gutten er. Særlig på barna synes jeg at det er altfor sterkt press til at de skal oppføre seg og reagere likt etter en definisjon for normalitet som er altfor smal etter min mening. Fenomenet virker mer utbredt i Norge og USA enn i kontinental Europa, men jeg regner med at det vil spre seg, dessverre.

 

Vi er det vi er. Noen er var for sanseinntrykk, noen er ikke det (min mor lukter ingenting, veldig vanskelig for meg å sette meg i hennes sko, for jeg har altfor sterk luktesans), noen er ekstrovert, noen er introvert, noen er rolige, noen er fyrige... Gutten min lærer ikke at han er høysensitiv, men at det er viktig å sørge for å ha nok egentid tid til å bearbeide dagens inntrykk. Og at det ikke er nødvendig å alltid være med andre barn, det er veldig ok å leke alene. For eksempel.

 

Snart får vel alle som ikke er robuste ekstroverte optimister en diagnose og dette synes jeg ikke er positivt for samfunnet.

 

Anonymous poster hash: 3ef9d...b80

[Anonym bruker]

Jeg tror de aller fleste av oss scorer på flere av de punktene i slike "tester" , og fremfor å sette en merkelapp på det så synes jeg vi bare skal la det gå inn som en del av variasjonene i mennesketypene rett og slett.  

 

En bekjent dyrker denne betegnelse for alt det er verdt, og sønnen hennes også. "Nei, jeg kan ikke gjøre det for jeg er jo høysensitiv"  - DET blir så feil når en 9-10 åring går rundt og sier dette. Særlig siden han liker støy og moro som andre barn - men ting som ikke er festlig (som fysisk aktivitet f eks) det orker han ikke fordi han er så sensitiv. 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: dd2c9...f39

[Anonym bruker]

"Sette merkelapp"? Det handler om å identifisere seg selv. Nå har det kommet bøker om hvordan man kan takle det, og det er flott! For mange, blant annet jeg, takler det ikke pr dags dato.

 

Anonymous poster hash: b96d9...c80

[Trollemor75]

"Sette merkelapp"? Det handler om å identifisere seg selv. Nå har det kommet bøker om hvordan man kan takle det, og det er flott! For mange, blant annet jeg, takler det ikke pr dags dato. Anonymous poster hash: b96d9...c80

Som sagt, jeg er høysensitiv selv, og gutten min er også det. Jeg har slitt med det som ungdom, for jeg skulle jo "herdes" for alle pengene.

 

Grunnen til at jeg reagerer veldig på "lappen" som blir satt på folk, særlig barn, er at definisjonen på det normale og det ønskelige blir stadig smalere. Og jeg understreker, særlig for barn, for jeg merker at det er mer konformitetspress ift barn enn itf voksne, noe som bekymrer meg. Veien er veldig kort fra personlighetstrekk til diagnose og fra diagnose til behandling.

 

Fordi jeg bor for tiden i utlandet, har jeg observert at spennet på hva som er "normalt" er mye større i kontinental Europa enn i Norge. I Norge er gutten min definert som sær og en litt ivrig barnehageansatt eller lærer ville nok har hentet inn ekstern bistand. Her er han helt normal med noen eksentriske sider som ingen reagerer negativt på.

 

Verden blir et mye fattigere sted den dagen vi er alle like.

[Trollemor75]

 

"Sette merkelapp"? Det handler om å identifisere seg selv. Nå har det kommet bøker om hvordan man kan takle det, og det er flott! For mange, blant annet jeg, takler det ikke pr dags dato. Anonymous poster hash: b96d9...c80

Som sagt, jeg er høysensitiv selv, og gutten min er også det. Jeg har slitt med det som ungdom, for jeg skulle jo "herdes" for alle pengene.

Grunnen til at jeg reagerer veldig på "lappen" som blir satt på folk, særlig barn, er at definisjonen på det normale og det ønskelige blir stadig smalere. Og jeg understreker, særlig for barn, for jeg merker at det er mer konformitetspress ift barn enn itf voksne, noe som bekymrer meg. Veien er veldig kort fra personlighetstrekk til diagnose og fra diagnose til behandling.

Fordi jeg bor for tiden i utlandet, har jeg observert at spennet på hva som er "normalt" er mye større i kontinental Europa enn i Norge. I Norge er gutten min definert som sær og en litt ivrig barnehageansatt eller lærer ville nok har hentet inn ekstern bistand. Her er han helt normal med noen eksentriske sider som ingen reagerer negativt på.

Verden blir et mye fattigere sted den dagen vi er alle like.

Glemte anonymknappen, pytt pytt.

[Iiiiik]

Problemet med merkelappen (ja, jeg kaller det det) er at kriteriene er vagt utformet og det er ingen som kvalitetssikrer de ulike testene. Dermed kan "alt og ingenting" inkluderes. Det er forsåvidt greit, men når man i neste rekke også foreslår tiltak og tilpasninger og disse brukes nokså uavhengig av hva som er inkludert i den enkeltes "diagnostisering", da kan det hende at man begrenser livsutfoldelsen på områder der det ikke er nødvendig og at man skaper en selvoppfyllende profeti som gir barnet mindre handlingsrom.

 

Er ikke så bekymret for at voksne selvdiagnostiserer og tilpasser livet i henhold til denne "diagnosen", men synes det er betenkelig når de også klassifiserer barnet sitt og forventer tilrettelegging som på sikt kanskje ikke er hjelpsom.

[Anonym bruker]

I et samfunn og arbeidsliv som lenge har favorisert "fremoverlente", utadvendte mennesker, gjerne med geriljapersonlighet, er jeg glad for at det settes fokus på at ikke alle er slik, og at det dermed ikke er sagt at det er noe galt med oss. Høysensitive er gjerne empatiske, konsentrerte og arbeidssomme. Vi trenger slike også, blant de brautende typene, de midt i mellom og alle andre variasjoner.

 

Anonymous poster hash: e829d...3af