Du som har funnet et ukjent familiemedlem

[Anonym bruker]

Hva fikk du/ dere ut av det? Har dere fortsatt å holde kontakten? Tross store avstander?

 

Jeg leter etter bestefar. Han vet ikke om oss og vi ingenting om han, annet enn navn og hvilket land han kommer fra.

Skal? Skal ikke?

 

Ja.

Fordi jeg vil vite om han er nazist eller om han er/ var et av Hitlers ofre.

Jeg vil bli kjent med familien min.

 

Nei.

Fordi jeg er redd for å bli avvist, redd for at vi mister kontakten igjen.

 

Hva hadde du gjort?

 

Anonymous poster hash: 3506c...302

[Anonym bruker]

Hva fikk du/ dere ut av det? Har dere fortsatt å holde kontakten? Tross store avstander?

 

Jeg leter etter bestefar. Han vet ikke om oss og vi ingenting om han, annet enn navn og hvilket land han kommer fra.

Skal? Skal ikke?

 

Ja.

Fordi jeg vil vite om han er nazist eller om han er/ var et av Hitlers ofre.

Jeg vil bli kjent med familien min.

 

Nei.

Fordi jeg er redd for å bli avvist, redd for at vi mister kontakten igjen.

 

Hva hadde du gjort?

 

Anonymous poster hash: 3506c...302

Jeg hadde tatt kontakt. 

 

 

Anonymous poster hash: e746d...af8

[HvittHus]

Jeg fikk kontakt med halvsøsteren min, og endte med å kutte kontakten igjen. 

Jeg heller til at det er best å ikke ta kontakt siden dette fort kan bli mer problematisk, enn å la være. 

[Anonym bruker]

Jeg tok kontakt med min halvsøster men fikk ingen respons tilbake.

 

Tror forresten ikke åpningsrepliken din bør være "hei bestefar, var du nazist?" 😜.

 

Anonymous poster hash: fee7b...e3f

[Anonym bruker]

Lurer jeg på også, jeg har et eldre søsken son har vokst opp hos noen andre i familien, dette i den tid graviditet utenfor ekteskap var "dødssynd", og ting har nok vært ganske komplisert... Min mor har nektet å opplyse info om far ril dette barnet, men jeg har, gjennom tilfeldigheter fått både et navn, og en viss sannsynlighet for at jeg vet hvem denne personen er (bor i et annet land)... Vet ikke om jeg burde informere mitt søsken (vi er nære altså) om at dette kanskje lån er riktig person, eller la være. Vet søskenet mitt ønsker å finne sin far, for å kunne ha noe å fortelle sine barn igjen, osv... Samtidig så kjenner jeg lite om bakgrunnen for at denne mannen ble borte, om han i det hele tatt vet noe, og hvorfor han evt lot min mor i stikken med alt snakket... Heller mot å la det være, noen ting man ønsker man ikke visste noe om...

 

Anonymous poster hash: 07e1f...613

[Anonym bruker]

Personlig så tror jeg d gir mest fred å VITE, uansett utfall..

 

Anonymous poster hash: 02062...8e7

[Anonym bruker]

Jeg har en halvsøster og halvbror. Har møtt de begge i voksne alder, hadde ikke kontakt i barndommen.

 

Men jeg føler ikke helt for å ha kontakt med de, de føler nok det samme. Faren min gikk da de var små, minste av de var nyfødt da. De ser på meg som den heldige som fikk vokse opp med han. Jeg ser på de som de heldige som slapp og vokse opp med det monsteret. Og samtidig vil ikke jeg fortelle de hvor grusom deres far egentlig er. Vi har heller ikke noe til felles, praten går nesten ikke, og det er en lettelse og gå igjen. Nå er det ca 10 år siden jeg så de. Og tror jeg aldri kommer til å møte de igjen.

Anonymous poster hash: 845c6...edb

[Anonym bruker]

Tror forresten ikke åpningsrepliken din bør være "hei bestefar, var du nazist?" 😜.

 

Anonymous poster hash: fee7b...e3f

Ha ha, ja.😆

 

 

 

Anonymous poster hash: 3506c...302

[Anonym bruker]

Personlig så tror jeg d gir mest fred å VITE, uansett utfall..

 

Anonymous poster hash: 02062...8e7

Ja, det tror jeg også, jeg har letet en stund, men nå har jeg hatt en liten tenkepause. Tenker på å fortsette letingen.

 

 

Anonymous poster hash: 3506c...302

[Anonym bruker]

 

Jeg har en halvsøster og halvbror. Har møtt de begge i voksne alder, hadde ikke kontakt i barndommen.

 

Men jeg føler ikke helt for å ha kontakt med de, de føler nok det samme. Faren min gikk da de var små, minste av de var nyfødt da. De ser på meg som den heldige som fikk vokse opp med han. Jeg ser på de som de heldige som slapp og vokse opp med det monsteret. Og samtidig vil ikke jeg fortelle de hvor grusom deres far egentlig er. Vi har heller ikke noe til felles, praten går nesten ikke, og det er en lettelse og gå igjen. Nå er det ca 10 år siden jeg så de. Og tror jeg aldri kommer til å møte de igjen.

 

Anonymous poster hash: 845c6...edb

Selv om du ikke har kontakt med de, er du glad for å ha hilst på de? Glad for at du vet hvem de er?

 

 

Anonymous poster hash: 3506c...302

[Anonym bruker]

 

Jeg har en halvsøster og halvbror. Har møtt de begge i voksne alder, hadde ikke kontakt i barndommen.

 

Men jeg føler ikke helt for å ha kontakt med de, de føler nok det samme. Faren min gikk da de var små, minste av de var nyfødt da. De ser på meg som den heldige som fikk vokse opp med han. Jeg ser på de som de heldige som slapp og vokse opp med det monsteret. Og samtidig vil ikke jeg fortelle de hvor grusom deres far egentlig er. Vi har heller ikke noe til felles, praten går nesten ikke, og det er en lettelse og gå igjen. Nå er det ca 10 år siden jeg så de. Og tror jeg aldri kommer til å møte de igjen.

 

Anonymous poster hash: 845c6...edb

Selv om du ikke har kontakt med de, er du glad for å ha hilst på de? Glad for at du vet hvem de er?

 

 

Anonymous poster hash: 3506c...302

 

 

Ja, det er jeg. For ellers ville jeg nok alltid ha lurt på hvordan de er, og tenkt en del på de. Nå vet jeg, og jeg tenker nesten aldri på de.

 

Anonymous poster hash: 845c6...edb

[sug lut]

Om han var nazist er det vel liten sjanse for at han lever, han må da ha vært født rundt 1920 og nærme seg hundre.

[Anonym bruker]

Om han var nazist er det vel liten sjanse for at han lever, han må da ha vært født rundt 1920 og nærme seg hundre.

Vet det, men jeg vil likevel finne ham.

 

 

Anonymous poster hash: 3506c...302

[sug lut]

 

Om han var nazist er det vel liten sjanse for at han lever, han må da ha vært født rundt 1920 og nærme seg hundre.

Vet det, men jeg vil likevel finne ham.

 

 

Anonymous poster hash: 3506c...302

 

Ja, jeg forstår godt det. Men det er ikke sikkert han er i en forfatning at han skal konfronteres med deg. Så du bør kanskje tenke gjennom om du er interessert i å møte resten av slekten på den siden i stedet, dersom bestefar er skrøpelig.

[Anonym bruker]

Ja, for en dag blir det for seint å angre

Anonymous poster hash: e75d5...704

[Boulengerina]

Lurer jeg på også, jeg har et eldre søsken son har vokst opp hos noen andre i familien, dette i den tid graviditet utenfor ekteskap var "dødssynd", og ting har nok vært ganske komplisert... Min mor har nektet å opplyse info om far ril dette barnet, men jeg har, gjennom tilfeldigheter fått både et navn, og en viss sannsynlighet for at jeg vet hvem denne personen er (bor i et annet land)... Vet ikke om jeg burde informere mitt søsken (vi er nære altså) om at dette kanskje lån er riktig person, eller la være. Vet søskenet mitt ønsker å finne sin far, for å kunne ha noe å fortelle sine barn igjen, osv... Samtidig så kjenner jeg lite om bakgrunnen for at denne mannen ble borte, om han i det hele tatt vet noe, og hvorfor han evt lot min mor i stikken med alt snakket... Heller mot å la det være, noen ting man ønsker man ikke visste noe om...

 

Anonymous poster hash: 07e1f...613

 

Skal DU virkelig ta valget om ditt søsken skal få vite hvem sin far er??

Dette syntes jeg bare var helt på trynet av deg!

Ditt søsken er voksen og burde få ta den avgjørelsen selv! Hadde jeg visst at min søster satt på sånn betydelig info uten å fortelle meg så tror jeg faktisk jeg hadde hatt problemer med å kunne tilgi!

[Anonym bruker]

 

 

 

Om han var nazist er det vel liten sjanse for at han lever, han må da ha vært født rundt 1920 og nærme seg hundre.

Vet det, men jeg vil likevel finne ham.

 

 

Anonymous poster hash: 3506c...302

Ja, jeg forstår godt det. Men det er ikke sikkert han er i en forfatning at han skal konfronteres med deg. Så du bør kanskje tenke gjennom om du er interessert i å møte resten av slekten på den siden i stedet, dersom bestefar er skrøpelig.

Ja, jeg har tenkt tanken. Det er en av grunnene til at jeg ikke har fortsatt letingen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3506c...302

[Anonym bruker]

Til Bolgerina over her, ja jeg er ikke sikker på om jeg skal fortelle mitt søsken om det, fordi jeg ikke vet om infoen stemmer. Hadde jeg visst med hundre prosent sikkerhet at det var riktig hadde jeg da for all del ikke vært i tvil. Jeg fikk infoen for to dager siden, og vet ikke helt hvordan jeg skal få verifisert dette, og igjen det er ikke sikkert denne mannen vet om at det har vært noe barn. Om det da ikke er han vil det kunne lage krøll i denne mannens familie, og mitt søsken vil bli dypt skuffet. Om jeg bør kontakte denne mannen, eller gi mitt søsken infoen som ikke nødvendigvis er korrekt er jeg ikke helt sikker på. Etter 45 år i uvisse vil jeg gjerne at mitt søsken kan få riktig info og ikke bare noen rykter slengt i trynet.

 

Anonymous poster hash: 07e1f...613

[Anonym bruker]

Beklager at jeg svarte så krasst. Forstår jo at du da tviler litt.. men om det hadde vært mitt søsken så hadde jeg fortalt mitt søsken om hva jeg hadde hørt/kommet over og latt henne/han tatt det derfra.. det kan jo tross alt være den siste sjansen h*n har til å finne sin far og kanskje fortsatt i live

 

 

Anonymous poster hash: d19b7...024

[Anonym bruker]

Jeg har en bestefar jeg aldri har møtt. Har fått vite navnet og hvor han bor, men har ikke turt å ta kontakt. 
"problemet" er at han bor bare 30 min unna, og for alt jeg vet kan jeg godt ha rota med både søskenbarn og alt haha

Neida fra spøk til alvor. Jeg er rett og slett for redd til å ta kontakt. Jeg er så redd for hvordan han og resten av familien kommer til å reagere. Men samtidig er det også veldig trist at jeg sannsynligvis har flere tanter og onkler i nærområdet, som jeg ikke aner hvem er. Skulle innerst inne ønsket at jeg visste, men jeg tørr ikke. 
Dette setter overhode ikke noen stopper, og er ikke noe jeg tenker så mye på, men innimellom gjør jeg det. 

Anonymous poster hash: 3c412...697