Hjerteskjærende... Må kvitte oss med hund pga. allergi

[Anonym bruker]

Det er krise for hunden og krise for ene ungen.

 

Eldstejenta er så knyttet til den, og elsker å kjele og kose med den. Hunden er det første og siste hun tenker på. Hunden på sin side er i sitt 4. hjem hos oss. Ble nærmest dumpet hos oss for 3 år siden av et familiemedlem. Vi hadde ingen planer om hund, men hadde ikke hjerte til å sende henne til avlivning (som eieren skulle gjøre) Hun er 11 år, tunghørt og nesten blind og liker ikke små barn, derfor egner hun seg nok ikke til ompassering. Dessuten må vi kvitte oss med henne nok så fort. Kan ikke vente på at noen kanskje vil ha henne om 1/2 år...

 

Problemet er at minsteungen på 6 blir bare mer og mer allergisk - mot det meste. Hun får masse utslett og kløe, nyser og blir tett i pusten. Det som er snålt er at blodprøver viser at hun har mye allergiske reaksjoner i kroppen, men de aner ikke hva hun reagerer på. Ikke noe utslag mot dyr, pollen, mat, mugg eller det man vanligvis tester mot på blodprøver. Skal kreve utvidet test (pirké), men vi finner ikke noe konkret i hverdagen. Har kuttet ut parfymerte produkter, smører med krem og kortison, bruker astmamedisin og allergimedisin. Kuttet ut høyallergene matvarer, men har altså hunden.

 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal gripe det fatt, mest med tanke på eldstejenta... Noen gode råd? Hvordan gjøre det uten å knuse henne? Jeg slet med allergi og eksem som lita, og det bel sagt at hunden måtte ut pga. meg. Har båret mye skyldfølelse samt bebreidelse fra søsken over den kommentaren. Vil ikke lyve, men vil ikke at søsknene skal bebreide minstejenta heller.  

Anonymous poster hash: 06072...215

[nurantowen]

Hvis hunden er såpass gammel og er døv og nesten blind, kan du ikke skylde på det da? 11 år er jo mye, så sjansen for å få hunden omplassert er jo liten. Elstejenta kommer til å ha det fælt uansett, men kanskje det er bedre med en "liten hvit løgn" og si at hunden plagdes så mye, og det er derfor bedre å la den slippe?

[Anonym bruker]

Hvis hunden er såpass gammel og er døv og nesten blind, kan du ikke skylde på det da? 11 år er jo mye, så sjansen for å få hunden omplassert er jo liten. Elstejenta kommer til å ha det fælt uansett, men kanskje det er bedre med en "liten hvit løgn" og si at hunden plagdes så mye, og det er derfor bedre å la den slippe?

Har tenkt tanken, men da bør jeg skylde på noe akutt. Hun er i fin form ellers. Sprek. fornøyd og leken. Vil at ungene skal få være forberedt, så føler ikke jeg kan snike henne ut i lpet av dagen og skylde på hjerteproblemer  heller. 

 

Anonymous poster hash: 06072...215

[Anonym bruker]

Hvis ikke du vet om det er hunden, hva med å få ett familiemedlem til å passe den i to uker. Rengjøring og vask alt i huset se om det hjelper. Hjelper det er det hunden hvis ikke må det finnes en annen årsak til hennes plager. Ikke lett situasjon det der. Jeg hadde blitt knust om jeg måtte gjort det samme. Alt for barna men likevel forferdelig. Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 3ff1c...bea

[nurantowen]

Kanskje litt slemt å foreslå, men hva om du sier at veterinæren har funnet kreft? Foreløpig er hunden bra, men kommer til å bli mye dårligere, og at det er til dens beste å dra til de evige jaktmarker nå?

[Anonym bruker]

Har ingen som kan passe den, desverre. Den trives absolutt ikke på kennel, så vil ikke utsette hunden for det heller. Tror jeg må dra en løgn ala kreft, men en del av meg vil være ærlig også. 

Anonymous poster hash: 06072...215

[Elsker livet]

Så lenge tester ikke viser at det er hunden hadde jeg valgt å reise bort uten hund neste ferie som kommer og sett om det kunne hjelpe. Hadde i alle fall ikke kvittet meg med hunden før alt talte mot at plagene skyldes hunden når barna tydeligvis er så glad i den.

[HvittHus]

Før du gjør noe som helst ang hunden, må du jo få tatt prikktest av barnet. Det er jo ikke sikkert det er hunden hun reagerer på.

 

Uansett er omplassering ikke greit for en såpass gammel hund etter min mening, så da bør dere enten avlive eller beholde til hunden må avlives pga alder eller sykdom.

[Anonym bruker]

Huff, ikke noe kjekk situasjon :-(

 

Jenten min er veldig allergisk mot katter. Hun får enorm hevelse i ansikt, og hun blir trøtt. Hun får problemer i svelg, rennende nese, elveblest og kløende øyne. Det kan bli farlig for henne og vi må rett til lege hvis ikke hevelsen går ned med medisin. 

 

Vi har ikke katt selv, men jenta er veldig glad i dyr og flere av venner/familie har dette.

På blodprøver og prikktest slo ikke verdiene for katt veldig mye ut, bare litt. Men man kan ha høye verdier uten symptomer på allergi. På samme måte kan man få lave verdier selv om man har så sterk allergi at man i verste fall kan dø. Jenta vår hadde utslag på ALT, men vi har ikke merket noe særlig til det annet enn litt sporadisk elveblest. Derfor skal vi heller ikke holde henne unna diverse matvarer f.eks. 

 

Vi vet at det er katter hun reagerer spesielt på. Nesten hver gang hun har vært sammen med en katt ser hun ut som hun har vært i bokseringen kort tid etter. Vi har fått gode medisiner, bl. a flytende polaramin og noe annet jeg ikke husker navnet på. Forøvrig har hun også astma og bruker medisiner for dette. Etter vi begynte på singulair i tillegg til ventolin og flutide, forsvant all eksem.

 

Legen er veldig i mot å holde barn unna dyr. Vi fikk derfor beskjed om å gi forebyggende medisin 2 timer før hun skal kose med et dyr. I tillegg skal hun ha polaramin. På disse medisinene får hun ikke symptomer på allergi. Helt fantastisk.

Det blir selvfølgelig annerledes når man har dyr i huset selv, men før dere kvitter dere med hunden ville jeg prøvd allergimedisiner. 

 

Forresten kan det også hende det ikke er selve hunden som gir de verste symptomene. Det kan f.eks være støv og midd. Etter vi fjernet kosedyret (hadde bare et i sengen) til 5-åringen og fleeceteppet hun liker å sove med, så forsvant natthosten og nesetettheten om natten. Vi var ikke klar over at det var det som var årsaken, vi trodde det var kun pga astma og slimdannelse. På grunn av astmaen var vi påpasselig  og byttet sengetøy minst en gang i uken, men vi tenkte jo ikke over kosedyr og det tynne fleeceteppet.

 

Hvis sympotomer på allergi ikke forsvinner med bruk av medisiner bør dere dessverre kvitte dere med hunden. Svigers drev med hundeavl da samboeren min var liten. Han var konstant syk fordi han var så allergisk, men hundene betydde visst mer...

Anonymous poster hash: f8d07...b24

[Anonym bruker]

Glemte å si at polaramin er eneste medisin som funker på allergien hennes. Zyrtec og en annen type flytende funker ikke i det hele tatt. 

 

 

Anonymous poster hash: f8d07...b24

[Anonym bruker]

Jeg ser en over her foreslår å sette bort hunden i 2 uker for å se, det er ikke nok tid. Allergenene vil sitte igjen i huset opptil 6 mnd.. Så skal du utelukke allergi ovenfor hund så må du belage deg på tid. Jeg hadde ikke lurt, helsa til barnet først. Og er det så plaga er det sikkert ikke lurt å ha dyr! Vi måtte nettopp avlive hunden vår grunnet alvorlig sykdom hos den, barna ble knust, men tok ikke lang tid å bearbeide, jeg hadde sagt en hvit løgn.. Har du hørt om mulighet for omplassering da? Og er det evt noen i familien som kan overta hunden? Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 177ef...ef6

[Anonym bruker]

Det er noe som heter kryssallergier. Den ene allergien fører til den andre. Min datter har dette, men det slår ikke ut på noen som helst tester. Hun får ikke påvist allergiske reaksjoner engang. Men, så varer hennes allergiske reaksjoner kun i 10-60 min, synlig ved utslett. Hun har atopisk eksem, og er blitt fortalt at mange med det også utvikler kryssallergier. 

Til nå har hun reagert (reagerer likt hver gang, men ulik styrke på og mengde på utslettet) på: Jordbær, bringebær, alt av syltetøy (men tåler f.eks eplemos uten tilsetningsstoffer), melk, laktose, multer, mango, og div andre spiselige produkter (noen ganger forstår vi ikke hva hun reagerer på engang, f.eks i en gryterett) - men hun reagerte også på hunden vår på denne måten. Vi måtte gi den bort, den var gammel, men frisk, og vi fant raskt nok riktig hjem til den. Jeg ville prøvd å finne et nytt hjem i første omgang, annonser for harde livet. Skriv at det haster. Sjansen er vel trolig liten, men det avhenger vel av hva slags rase/blanding det er. 

Når det gjelder datteren din, ville jeg nok faktisk unngått å skylde på allergi hos lillesøster om dere går for avlivning. Lillesøster kan da fort få skylda... Jeg ville nok kommet med en kreft-historie, hvor kreften gradvis sprer seg, så du kan forberede barna på at hunden må avlives. Du sier du vil forberede dem, da virker det også som du er villig til å gi dem litt tid før hunden tas bort. 

Anonymous poster hash: 331cd...550

[Anonym bruker]

 

Det er krise for hunden og krise for ene ungen.

 

Eldstejenta er så knyttet til den, og elsker å kjele og kose med den. Hunden er det første og siste hun tenker på. Hunden på sin side er i sitt 4. hjem hos oss. Ble nærmest dumpet hos oss for 3 år siden av et familiemedlem. Vi hadde ingen planer om hund, men hadde ikke hjerte til å sende henne til avlivning (som eieren skulle gjøre) Hun er 11 år, tunghørt og nesten blind og liker ikke små barn, derfor egner hun seg nok ikke til ompassering. Dessuten må vi kvitte oss med henne nok så fort. Kan ikke vente på at noen kanskje vil ha henne om 1/2 år...

 

Problemet er at minsteungen på 6 blir bare mer og mer allergisk - mot det meste. Hun får masse utslett og kløe, nyser og blir tett i pusten. Det som er snålt er at blodprøver viser at hun har mye allergiske reaksjoner i kroppen, men de aner ikke hva hun reagerer på. Ikke noe utslag mot dyr, pollen, mat, mugg eller det man vanligvis tester mot på blodprøver. Skal kreve utvidet test (pirké), men vi finner ikke noe konkret i hverdagen. Har kuttet ut parfymerte produkter, smører med krem og kortison, bruker astmamedisin og allergimedisin. Kuttet ut høyallergene matvarer, men har altså hunden.

 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal gripe det fatt, mest med tanke på eldstejenta... Noen gode råd? Hvordan gjøre det uten å knuse henne? Jeg slet med allergi og eksem som lita, og det bel sagt at hunden måtte ut pga. meg. Har båret mye skyldfølelse samt bebreidelse fra søsken over den kommentaren. Vil ikke lyve, men vil ikke at søsknene skal bebreide minstejenta heller.  

 

Anonymous poster hash: 06072...215

 

Omplasser hunden midlertidig å se om minstejenta blir bedre når hunden ikke er i huset.

 

Anonymous poster hash: ed188...885

[Anonym bruker]

Jeg ser en over her foreslår å sette bort hunden i 2 uker for å se, det er ikke nok tid. Allergenene vil sitte igjen i huset opptil 6 mnd.. Så skal du utelukke allergi ovenfor hund så må du belage deg på tid. Jeg hadde ikke lurt, helsa til barnet først. Og er det så plaga er det sikkert ikke lurt å ha dyr! Vi måtte nettopp avlive hunden vår grunnet alvorlig sykdom hos den, barna ble knust, men tok ikke lang tid å bearbeide, jeg hadde sagt en hvit løgn.. Har du hørt om mulighet for omplassering da? Og er det evt noen i familien som kan overta hunden? Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 177ef...ef6

Hvis det tar 6 mnd å bli kvitt alergenene i huset er det jo bedre å sende jenta på ferie et sted det garantert ikke har vært hund, i noen uker. La henne bo hos bestemor eller hos en venninne et par uker og se hva som skjer da. Det er jo ganske ille å kvitte seg med en "frisk" hund uten å være sikker på at det er den hun reagerer på.

 

Anonymous poster hash: e89dc...52b

[Anonym bruker]

Hun vil mest sannsynlig merke noe bedring etter noen dager/uker selv om det tar opptil 6 mnd å bli kvitt alle allergener i huset.

Ingen som kan passe hunden et par uker?

 

Anonymous poster hash: cc0b0...31d