det baller på seg av problemer for tiden...

[Anonym bruker]

Har en jobb jeg ikke trives i og som suger mye energi fra meg (har sagt opp, så der er ting i bedring), men tre mnd igjen. Jeg hadde en opplevelse på jobb som gjør at jeg mister nattesøvn.... Jeg kan ikke gå mer i dybden pga taushetsplikt. Jeg har en samboer som sliter psykisk, han tåler veldig lite påkjenninger før han knekker sammen.. Han lar sin sinnstilstand gå ut over meg - skylder mye på meg. Jeg har en far som ringer meg flere ganger om dagen fordi han sliter psykisk. Han er utbrendt, overvektig og sliten. Han ringte meg nettop og sa han var bekymret for min bror (som vi også mistenker sliter psykisk med depresjon og muligens stoffbruk el.l) han snakket om at han frykter at min bror skal ta selvmord. Jeg klarer snart ikke ta til meg mer. Jeg kan ikke hjelpe alle... Jeg har ikke kunskaper eller evner... Eller energi selv til å klare dette. Hva gjør jeg... Hvem kan hjelpe. Ingen råd jeg gir ser ut til å hjelpe noe. Jeg har mine egne problemer, men holder maska iskaldt. Det er ikke rom for at jeg skal kunne føle... Min samboer f.eks reagerer med uro og sinne om jeg gråter.. Min far hadde fått en ekstra bekymring. Jeg har et lite barn jeg skal ta meg av, og resten av min energi gir jeg til henne. Takk gud for at jeg finner litt ro når jeg er rundt henne.. Hun er min lille energikilde. Min mor er fortvilt pga min fars situasjon og begynner selv å bli deprimert. Foor en ond sirkel... Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget... Har ingen nære venner å snakke med, jeg føler jeg blir kvelt for tiden... Skulle sånn ønske jeg kunne hjelpe mer...

 

Anonymous poster hash: fab2c...e73

[Anonym bruker]

Begynn med deg selv! Hva med å gå til legen og be om sykemelding, slik at du ikke blir utbrent og møter veggen!

 

Får din samboer legehjelp? Psykolog? Om han sliter psykisk, og gjør at du ikke engang kan ha en dårlig dag, så må han gjøre noe med det, kanskje en tur på familievernkontoret..

 

Du kan ikke hjelpe alle, og du kan heller ikke ta over alle problemene til familien din. Du kan hjelpe de på vei til å fikse ting selv, men du kan ikke gå veien for dem!

 

 

Anonymous poster hash: a5d04...258

[Anonym bruker]

Takk for klokt svar... Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: fab2c...e73

[Anonym bruker]

Har forresten foreslått hjelp flere ganger til min samboer. Sagt jeg kan snakke med legen for han først, sagt jeg kan bli med hely til døra. Han mener det er et nederlagå - vil klare det selv.... Men han går i tåka, han ser ikke hvor syk han er selv.... Hi

 

Anonymous poster hash: fab2c...e73

[Anonym bruker]

Føler virkelig med deg Hi. Først av alt husk en ting: du kan ikke hjelpe andre om du ikke hjelper deg selv først.

 

Punkt 1. Du har sagt opp jobben, flott. Det neste, ta kontakt med din lege å forklar situasjonen. Du bør egentlig få en sykemelding før du ryker på en stor smell. Jeg tror ogdå du kan trenge henvisning til psykolog. Du har for mye rundt deg og trenger råd og veiledning til å komme deg opp igjen.

 

Punkt 2. Prøv å sett krav til din mann om at han må til legen uansett om han vil eller ikke. Dette går ikke. Prøv å få hjelp av hans familie f.eks søsken/foreldre/kamerater. Kanskje er det noen av de som kan påvirke han mer enn du kan.

 

Punkt 3. Innse at du ikke kan hjelpe alle. Du kan ta kontakt med din far og brors fastlege å uttrykke din bekymring. Snakk med dem prøv å få de til å søke hjelp. Uansett må du starte med deg selv og dine, du kan ikke både ta deg selv, mannen, far,bror og muligens mor. Vil de ikke ta i ett tak selv heller er det ikke mye du kan gjøre. Prøv å ta tak i deg selv og mannen for å stabilisere livet ditt og din datters først. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 1e534...20c