Sterilisering i forbindelse med KS - erfaringer?

[Anonym bruker]

Har fått tilbud om det, og lurer på om jeg skal ta det. Vi har ikke tenkt til å få flere barn. MEN, man vet jo aldri, tenker jeg samtidig. Og sterilisering er et endelig valg, man får ikke gjort noe med det. På den annen side begynner jeg å bli såpass "gammel" at hvis jeg skal ha flere barn bør jeg få de ganske snart. Jeg vet sannelig ikke. 

 

Legen sa at det går an å bli gravid med ivf etter sterilisering, men jeg kan lite om det. Hvordan går de fram, hva koster det, og hvor stor er sannsynligheten for at det blir en graviditet av det? 

 

Og en annen ting, hva med livet etter sterilisering? Har dere merket noe forskjell etterpå? Har hørt at menssmerter kan bli verre, jeg er allerede godt plaget og innimellom sengeliggende første dagen, så trenger ikke at det skal bli verre enn det. 

 

Mannen har allerede tilbudt seg å sterilisere seg, men samtidig tenker jeg at dersom de kan gjøre det fort og greit når de allerede er der inne, så kunne det vært greit å få ut av verden. Om mannen skal gjøre det kan det fort ta en stund før det skjer. Jeg tåler ikke hormonprevensjon, og kan ikke bruke spiral, så kondomer er alternativet vi har. Og etter denne graviditeten frister det lite å bli gravid igjen. Tror jeg har fått alle plagene i boka, og gleder meg til å bli ferdig. Men det er dette med angeren da. Har noen av dere angret? 

 

Beklager rotete innlegg, men jeg har masse tanker i hodet, og prøver å sortere de samtidig som jeg har masse spørsmål. 

Anonymous poster hash: 86132...928

[klg,2 boys now:)]

Kjempe glad for at jeg gjorde det.

Aldri mere kunstige hormoner og kroppen fungerer som den skal og hodet mitt holder seg normalt(blir deppa av hormoner)

Var aldri i tvil og kjempe glad for valget.merker ingen endring på mens

[Anonym bruker]

Beste valget for min del. Var 40 når minsten kom. Merker ingen forskjell på kroppen eller i forbindelse med mens.

 

Anonymous poster hash: 38119...753

[Anonym bruker]

Jeg var 35 år da jeg gjorde det, nå fyller jeg snart 41 (yngste barnet blir 6 år om et par uker så jeg er vel snart ferdig med denne nettsiden )

 

Jeg har aldri angret, veldig deilig å slippe tenke på prevensjon. Ingen endring på mens.

 

Kan ikke skjønne hvorfor menssmertene skulle bli verre av at de kutter over egglederne, de har jo ingen annen funksjon enn å lede egget ned til livmoren. Hormoner, mens o.l. går jo som vanlig. De som opplever forandringer i mensen hadde vel gjort det uansett om de ble sterilisert eller ikke? Det er jo ikke uvanlig at mensen forandrer seg i løpet av livet, det med steriliseringen kan være tilfeldig....

Anonymous poster hash: 506dc...ec3

[Novemberdama]

Gjorde det under siste KS, var da 41 og fikk ikke lov til å få flere keisersnitt så da kunne de likesågodt sterilisere.

Kjempedeilig å ikke måtte tenke på prevensjon, ingen forskjell i menssmertene.

[*SommerFrisk*]

Født en gang vaginalt, og en gang med ks.

Blir alvorlig syk i svangerskapene og får ikke lov til og få flere barn.

 

De steriliserte meg samtidig med ks. Like greit.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Det er godt å lese at ingen av dere har merket ettervirkninger på kroppen  

 

Nå må jeg bare finne ut om jeg virkelig er ferdig med barn eller ikke. Har trøblete svangerskap og må forløses med ks, så jeg tenker på mange måter at jeg ikke orker flere runder nå. Men det er denne lille stemmen bak i hodet som sier "kanskje, kanskje du angrer en dag". 

 

Huff, det er ikke lett... Men det er godt å se at ingen av dere har angret på det! 

 

HI 

Anonymous poster hash: 86132...928

[Anonym bruker]

Jeg steriliserte meg da jeg var 34 år, og har ikke angret et sekund. Ikke merker jeg forandring ift mens og smerter heller, og null komplikasjoner

 

 

Anonymous poster hash: 5234f...e08

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for svar! Det er godt å lese at ingen av dere har merket ettervirkninger på kroppen

 

Nå må jeg bare finne ut om jeg virkelig er ferdig med barn eller ikke. Har trøblete svangerskap og må forløses med ks, så jeg tenker på mange måter at jeg ikke orker flere runder nå. Men det er denne lille stemmen bak i hodet som sier "kanskje, kanskje du angrer en dag".

 

Huff, det er ikke lett... Men det er godt å se at ingen av dere har angret på det!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86132...928

Ikke steriliser deg hvis du ikke er sikker på om du vil ha flere barn. Det er mitt råd.

 

Anonymous poster hash: 51f24...25e

[Mia_73]

 

Tusen takk for svar! Det er godt å lese at ingen av dere har merket ettervirkninger på kroppen

 

Nå må jeg bare finne ut om jeg virkelig er ferdig med barn eller ikke. Har trøblete svangerskap og må forløses med ks, så jeg tenker på mange måter at jeg ikke orker flere runder nå. Men det er denne lille stemmen bak i hodet som sier "kanskje, kanskje du angrer en dag".

 

Huff, det er ikke lett... Men det er godt å se at ingen av dere har angret på det!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86132...928

Ikke steriliser deg hvis du ikke er sikker på om du vil ha flere barn. Det er mitt råd.

 

Anonymous poster hash: 51f24...25e

 

 

Enig. Dersom du tenker på IVF "i tilfelle" burde du droppe det.

[Anonym bruker]

Har fått tilbud om det, og lurer på om jeg skal ta det. Vi har ikke tenkt til å få flere barn. MEN, man vet jo aldri, tenker jeg samtidig. Og sterilisering er et endelig valg, man får ikke gjort noe med det. På den annen side begynner jeg å bli såpass "gammel" at hvis jeg skal ha flere barn bør jeg få de ganske snart. Jeg vet sannelig ikke.  Legen sa at det går an å bli gravid med ivf etter sterilisering, men jeg kan lite om det. Hvordan går de fram, hva koster det, og hvor stor er sannsynligheten for at det blir en graviditet av det?  Og en annen ting, hva med livet etter sterilisering? Har dere merket noe forskjell etterpå? Har hørt at menssmerter kan bli verre, jeg er allerede godt plaget og innimellom sengeliggende første dagen, så trenger ikke at det skal bli verre enn det.  Mannen har allerede tilbudt seg å sterilisere seg, men samtidig tenker jeg at dersom de kan gjøre det fort og greit når de allerede er der inne, så kunne det vært greit å få ut av verden. Om mannen skal gjøre det kan det fort ta en stund før det skjer. Jeg tåler ikke hormonprevensjon, og kan ikke bruke spiral, så kondomer er alternativet vi har. Og etter denne graviditeten frister det lite å bli gravid igjen. Tror jeg har fått alle plagene i boka, og gleder meg til å bli ferdig. Men det er dette med angeren da. Har noen av dere angret?  Beklager rotete innlegg, men jeg har masse tanker i hodet, og prøver å sortere de samtidig som jeg har masse spørsmål.  Anonymous poster hash: 86132...928

Hadde tenkt å gjøre det når jeg gikk med nr to. Aldri mer gravid tenkte jeg.. Men ble i tvil mot slutten, og selv om lappen var ned til sykehuset ble det ikke noe. Heldigvis, for nå er jeg gravid med nr tre. Men denne gangen skal jeg sa. Tror kkke det blir rare bivirkninger. Legen sa til meg at vanligste var anger, ca 10%...

 

Anonymous poster hash: 961dd...4b2

[Anonym bruker]

 

 

Tusen takk for svar! Det er godt å lese at ingen av dere har merket ettervirkninger på kroppen

 

Nå må jeg bare finne ut om jeg virkelig er ferdig med barn eller ikke. Har trøblete svangerskap og må forløses med ks, så jeg tenker på mange måter at jeg ikke orker flere runder nå. Men det er denne lille stemmen bak i hodet som sier "kanskje, kanskje du angrer en dag".

 

Huff, det er ikke lett... Men det er godt å se at ingen av dere har angret på det!

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86132...928

Ikke steriliser deg hvis du ikke er sikker på om du vil ha flere barn. Det er mitt råd.

 

Anonymous poster hash: 51f24...25e

 

 

Enig. Dersom du tenker på IVF "i tilfelle" burde du droppe det.

 

 

Mannen er veldig bestemt på at han er ferdig etter to. Han vil ikke ha tre. 

Jeg har hele tiden tenkt at jeg vil ha to, og at det er veldig praktisk. Og jeg føler meg absolutt fornøyd med å snart ha to. Men jeg har hatt flere tanker om at det er "meningen" at jeg skal ha tre barn, så det er derfor jeg blir usikker. Og så tenker jeg *bank i bordet* hva hvis vi mister et barn? Da har vi ikke lenger mulighet til å gi den som er igjen et søsken. Det er de to tingene som gjør at jeg nøler, ikke et direkte ønske om et barn til. 

 

Det virket som en enkel og grei løsning siden de likevel skal operere meg, men dere har rett. Vi må snakke mer om dette før vi tar noen avgjørelser. Heldigvis er det en stund igjen enda  

 

Men det er godt å lese andres erfaringer uansett! 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 86132...928