Et DESPERAT rop om hjelp! :(

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har en liten gutt som ble 1,5 år lille julaften. Problemet her i huset er søvn og legging på kvelden. Han har alltid vært litt vanskelig å legge, med unntak av noen gode korte perioder, nesten helt siden han ble født. (dagsøvn går stort sett greit) Men så ille som det er nå, har det aldri vært. Han sover på eget rom og har gjort det siden september. Overgangen gikk veldig fint. Han har sovnet greit på kveldene den siste tiden, men aldri uten litt gråt eller protester. Men nå om kveldene, hyler han som besatt. Det er så ille at stemmen hans brister og blir borte på det verste Og grunnen til dette, kan være så enkel at jeg setter meg ned på senga som jeg har inne på rommet hans, som står ved siden av sprinkelsenga. Det er nok at jeg gjør en bevegelse som gjør at han tror jeg skal gå ut av rommet, så blir det helt håpløst. 

Jeg får ikke roet han for alt gull i verden, og om jeg prøver å reise meg og faktisk gå ut, så setter han seg opp i senga og blir helt krakilsk Kaster seg bakover og jeg vet ikke hva Jeg er ikke tilhenger av skrikemetoden, og etter å ha prøvd det en liten stund (noen dager) så ga jeg opp. Sto utenfor døra hans med gråten i halsen, og gikk inn ofte, men han lot seg ikke trøste. Noen ganger sovner han hvis jeg står bøyd over senga og stryker han over håret, men det er sjelden det fungerer også. Det blir liksom galt samme hva jeg gjør.

 

I kveld prøvde jeg å legge han ved siden av meg i senga, noe som aldri har funket før, for da har han bare begynt å tulle og leke og våknet til igjen. I kveld sovnet han imidlertid uten noe tull, og jeg løftet han over i sengen hans igjen når han pustet tungt, og hadde sovet i nesten et kvarter. Da våkner han, blir hysterisk og vi er på'n igjen Nå har han akkurat sovnet, så det tok altså nesten 2 timer, og en gutt som er kjempelei seg uansett hva mamma gjør Datteren min på 8,5 år, kan se langt etter litt tid med mamma på kveldene nå. Og hun får jo heller ikke sove før han har sovnet når han er så sint og lei seg.

 

Jeg finner ingen forklaring på dette. Det eneste jeg kan tenke meg, noe som sikkert er helt sprøtt, er at han hater sprinkelsengen sin. En venninne av meg hadde problemer med søvn med ene datteren sin, og samme dag dem skiftet ut sprinkelseng med juniorseng, så sov hun over natta for første gang, og har gjort det siden.

Kan det virkelig være så enkel løsning? Jeg har juniorseng i boden, og vurderer å sette inn den for å prøve. Har laget sengehest foran hele, sånn at han ikke har mulighet til å falle ut. Han har ikke sovet gjennom en eneste natt siden han ble født, og jeg er alene med han og et barn til, så dette begynner å gå på helsen løs Merker at jeg er 40 og ikke 20 år lenger for å si det sånn Trenger søvn!  

Han er for øvrig en frisk og rask gutt som begynte i barnehagen i høst og stortrives der. Han spiser godt før han legger seg, så det skal ikke være noe som tilsier at søvnen skal utebli kveld etter kveld.

 

Jeg blir superglad om noen kommer med innspill, råd, erfaringer og tips til en veldig sliten mamma

Anonymous poster hash: 09079...c79

[Appelsinpiken]

Prøv bytte av seng først. Om ikke det hjelper, så er det iallefall plass til deg oppi den om du må ligge ved siden av.

 

Vi må ligge ved siden av ene vår, 2,5 år nå. Men vi gjør det så lenge det trengs.

[Anonym bruker]

Ja jeg skal bytte seng i morgen, for dette er ikke holdbart lenger Jeg er skeptisk på om det hjelper, men håper virkelig det. Jeg tar heller kampen med å leie han inn i sengen igjen 100 ganger på en kveld, enn denne såre vonde gråten uten mulighet til å roe han ned.

Anonymous poster hash: 09079...c79

[Anonym bruker]

Hei. Har 3 barn og alle har vært vanskelige å legge. Jeg er fullstendig motstander av skrikekurer osv, så vi har latt barna samsove. Eldste sov på eget rom fra 1,5 års alder, men våknet hyppig, nr 2 hadde akkurat kommet da, så pappa la seg inn til henne i en periode. Da vi tok av sprinkelsiden ble ting enklere, og da hun rundet 2 og fikk juniorseng ble det super enkelt å legge, nr 2 delte rom med nr 1 fra ca 1,5 års alder, men løp mye mellom rommene, fra yngste 2 år sov de godt. Eller , vi har hatt perioder hvor det har tatt tid å legge! Men generelt mye bedre, yngste nå på 1,5 år samsover, hun er enkel å legge men våkner ekstremt mye. I perioder sliter hun med låsninger som følges opp, har også hatt kolikk/reflux så har vært unntakstilstand første året! Regner med at hun snart roer seg, det blir jo bedre, ikke alle som er enkle å legge. Gjør det som føles riktig! Gode kveldsrutiner er lurt, ellers er det faktisk ikke slik at alle kan søvntrenes like enkelt! Lykke til! Utrolig slitsomt! Viktigste er jo at alle får sove, er det så nøye hvor egentlig?

 

Anonymous poster hash: 4bed3...260

[Serepta]

Vår yngste fikk litt Klaus oppi grindsengen. Da vi byttet til juniorseng la han seg uten problemer.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar Nei her spiller det ingen rolle hvor vi sover, bare vi sover Jeg kan sove på en spikermatte tror jeg, bare jeg får litt søvn snart Jeg håper det er sprinkelsengen som gjør det, for han er ikke enkel å få til å sove i min seng, eller ved siden av meg samme hvor, for som regel skal han tulle. Men jeg har et håp om at det blir lettere når han får juniorsengen. Den er 170 lang, og jeg er 181 lang, så det kan jo bli kult Men samme det, bare han sovner og sover godt

 

Her har det også vært reflux og låsninger som jeg var til kiropraktor en dele ganger for, så det har vært noen utfordringer. Og da er det vanskelig å få en god søvnrutine når dem er så plaget med sånne ting. Trøsten er at det blir bedre med tiden

Anonymous poster hash: 09079...c79

[Anonym bruker]

Eldste her var sånn. Endte med at jeg la ham i vanlig seng (stor) og at han sovnet ved siden av meg der. Når han våknet ila natten gikk jeg inn og sov sammen med han der. Sånn hadde vi det et års tid. Han sov natten igjennom som 2,5 åring. Det gikk seg til av seg selv, han våknet mindre og mindre.

Jeg tror han i utgangspunktet ble veldig utrygg da jeg også, dum som jeg var, prøvde på skrivekur, men heldigvis sluttet før jeg knakk tilliten hans helt (altså før han ga opp og sluttet å skrike etter meg).

 

Mitt råd er altså å skaffe deg en stor nok seng som dere begge kan sove godt i. Jeg var helt ødelagt etter å ha flydd frem og tilbake hver natt, og det tok meg år å komme til megselv igjen. Ønsker deg masse lykke til og heldigvis virker det ikke så lenge når du ser tilbake på denne tiden om en stund.

 

Anonymous poster hash: 3f2bc...51f

[Anonym bruker]

Hva med å flytte sengen hans inn på rommet ditt igjen. Ligge på din seng og holde han i hånden eller stryke på han? Så når han har sovnet kan du liste de stille ut. Om han våkner om natta er det bare å stikke en hånd inn til han.

Anonymous poster hash: f872e...786

[Fomle84]

Så glad jeg gikk inn å leste denne.

Vi har nesten samme problem, men her sover han greit men våkner på natta vålner på natta på skriker.

Gir seg ikke før han kommer over i vår seng.

Han ligger på rommet vårt enda, men skal flytte ham ut denne uken håper jeg.

 

Godt å lese andres erfaringer. Kanskje vi også må ty til juniorseng. Har allerede havnet på gulvet en gang fordi han var så sint at han tpk foten over kanten på sprinkelsengen...

[Fomle84]

Ps. Jeg har prøvd å stryke å holde i håndenen det funker ikke på min Stapeis i hvertfall. ..

 

Håper du finner noe som funker

[Anonym bruker]

Jeg blir litt lettet over at jeg ikke er den eneste som sliter med dette, selv om jeg skulle ønske ingen av oss hadde dette problemet Tanken om å ha han på samme rom som meg igjen, er egentlig utelukket, for han var mer urolig på natta når jeg var i samme rom. Han er rolig på natta heldigvis, men våkner pga smokk alt fra 2 til 5 ganger. Og det å stikke en hånd inn til han i sprinkelsengen, hjelper ingenting Han lar seg rett og slett ikke roe, og des mer jeg leser på forskjellige forum, og etter et søk på Google, så ser jeg at sprinkelsengen kan være synderen her, for dette er det mange som sliter med, og som får et helt annet liv etter å ha begynt med stor seng. Så det er vel det som blir løsningen her nå. Jeg håper bare det er det som er problemet. Hvis ikke vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. Det er ikke noe annet som kan være grunnen til dette. Ikke som jeg kan komme på i alle fall.

Anonymous poster hash: 09079...c79

[Anonym bruker]

Ps. Jeg har prøvd å stryke å holde i håndenen det funker ikke på min Stapeis i hvertfall. ..

 

Håper du finner noe som funker

Unnskyld avsporing, og IKKE ment som kritikk, men heter det ikke stabeist? Har sett stapeis flere ganger, men...

 

Noen som vet?

 

 

 

Anonymous poster hash: 3f2bc...51f

[Anonym bruker]

Kan han være mørkredd? Prøvd å ha lyset på?

 

 

Anonymous poster hash: e4cc4...9ef

[Fomle84]

 

Ps. Jeg har prøvd å stryke å holde i håndenen det funker ikke på min Stapeis i hvertfall. ..

 

Håper du finner noe som funker

Unnskyld avsporing, og IKKE ment som kritikk, men heter det ikke stabeist? Har sett stapeis flere ganger, men...

 

Noen som vet?

 

 

 

Anonymous poster hash: 3f2bc...51f

Hehe Her er nummer to stabeis, så da ble lillebror nummer 3 stapeis i steden. Minst like sta som storesøster

[Anonym bruker]

For oss hjalp det veldig å bytte til juniorseng. Når hun skal sove ligger vi sammen med henne og hun sovner da raskt, hvertfall forhold til hva hun gjorde før. Hun sover ikke natta i gjennom, men hun får komme inn til oss og sover resten av natta her. Vi prøvde alt og var febrilske etter å få litt søvn at jeg tror vi prøvde for mye slik at det ble uforutsigbart for henne hva som skulle skje. Nå vet hun at vi ligger sammen med henne til hun sovner og at hun får komme inn til oss på natta, og hun sovner raskt på kvelden og på natta igjen. Før kunne hun holde på i mange timer både på kvelden og natta. Hun har faktisk sovet en hel natt i egen seng i det siste, så vi krysser fingrene. Hun er forresten 20 mnd.

 

Anonymous poster hash: 55bb6...1c0

[Anonym bruker]

Så godt å se solskinnshistorier Jeg tror nesten sikkert at det er senga. Har prøvd med lys på også, og har aldri hatt det helt mørkt hos han, så det er nok ikke mørket som er problemet. Radioen står på i rommet, og det har han vært vant til siden han ble født. Så jeg er veldig spent på om det blir bedre med stor seng, men jeg håper og tror det

Anonymous poster hash: 09079...c79

[Anonym bruker]

Det er når jeg leser sånn som dette, jeg blir glad for at vi tok valget med å ta en lett gråtekur rundt 12 mnd alder.

Da hadde vi holdt på som dere hver eneste kveld og natt i nesten ett år, og jeg trodde jeg skulle klikke av frustrasjon og søvnmangel! 😫

Det tok 3 kvelder med gråt og mamme som sprang inn og ut hvert 2-3 min.

Etter det har han sovet som en engel.

Jeg mener vi hjalp han til å finne søvnen selv, og gjorde både han og oss en tjeneste. Mye mer fornøyd på dagen ble han også. Men vet det ikke er for alle.

 

Håper det ordner seg for dere! :-)

 

Anonymous poster hash: e6fcc...769

[Anonym bruker]

Jeg er helt med på at barnet kan gråte litt, og her i huet har det vært en del "trass" på meg, og det er slitsomt. Men er det greit å la han ligge å gråte når han blir fullstendig krakilsk da? Jeg snakker om at han kaster seg bakover i senga, skriker til stemmen brister og gir seg ikke for alt i verden. Den ene gangen jeg prøvde dette, holdt han det gående i over 2 timer. Ikke fordi jeg var borte fra han denne tiden, men fordi jeg ikke fikk roet han. Jeg gikk inn med jevne mellomrom, og økte tiden litt og litt for hver gang. Men når det blir så ekstremt, så føler jeg at det rett og slett er skadelig for han, for ikke å snakke om hvor vondt det gjorde på innsiden hos meg Noen ganger tenker jeg at det hadde vært lurt å fått en utredning, for så vanskelig skal det virkelig ikke være å sove..

Anonymous poster hash: 09079...c79

[Mamma_til_2]

Bytt seng, da kan du ligge ved siden av han til han sovner og du slipper og flytte på han.

 

Men husk at barn i den alderen lærer nye ting hele tiden og det kan gå utover søvnen det er en slitsom periode, kan pappa du og pappaen ta annenhvær kveld slik at søster får egentid hun og?

[Anonym bruker]

Jeg er alene med dem, så jeg har ingen avlastning dessverre Foreldrene mine bor 60 mil unna, og jeg har ingen andre. Men jeg føler at det ble litt bedre når jeg senket ene siden på sprinkelsenga og ikke lukket døren så mye som jeg har gjort inn til rommet hans. Nå står den helt oppe til han sovner, og det ser ut til å hjelpe Håper det fortsetter sånn

Anonymous poster hash: 09079...c79