Hvor ofte gir dere mannen fri?

[Anonym bruker]

Har 1 barn på halvannet med en mann, vi bor sammen. Jeg leverer i bhg og vi forsøker å dele på hentingen. Jeg lager alltid maten, og mater ungen, jeg skifter oftest bleie og klær, gjør generelt mest med ungen selvom han er flink og stiller opp hvis jeg spør. Et par ganger siden fødsel har han vært på tur, dvs 1-2 overnattinger med familie/venner (de bor langt unna). Muligens en tur til nå, da broren hans ønsker besøk. Hvor ofte drar deres menn vekk på besøk sånn? Og slipper unna litt? Jeg har aldri fått den samme muligheten, men det er fordi mine venner/familie bor nærme og fordi jeg ikke tør å dra fra ungen (som er en mammadalt...)

 

Anonymous poster hash: d02c4...79e

[Anonym bruker]

Hva med å la mannen ta med seg ungen til familien sin?

 

Rart spørsmål, jeg gir aldri mannen min fri. Vi snakker sammen og han klarer se hva som er best for familien. Passer det inn i familiens planer reiser han på tur med kompiser, han spør ikke meg om lov men gir selvsagt beskjed i god tid.

 

Reiser han til foreldre tar han barna med, besteforeldrene vil jo møte barnebarn.

 

Gutteturer reiser han på når han føler for, ikke då ofte det skjer, et par ganger i året.

 

Jeg har studievenninner som møtes en gang i året. Da reiser jeg bort en helg. I tillegg kan meg og en venninne ofte reise på en helgetur før jul!

 

Vi gir hverandre ikke fri. Fri fra hva? Må jo ha fri fra jobb. Men vi samhandler og begge klarer sette familie først og avgjøre selv når man reiser på tur og ikke.

 

Anonymous poster hash: 9726e...5ed

[Anonym bruker]

Mannen har en tur i året med kompiser. Fast greie hver høst, de er en gjeng barndomsvenner som drar fra torsdag til søndag.

 

Han har aldri ytret ønske om noe mer.

 

Vi har fire barn da, så det er jo litt mer å reise fra. Men så sant det passer og ikke kræsjer med andre ting har vi ingen begrensninger på hverandre.

 

Jeg har en søster som bor langt vekk, besøker henne 4-5 ganger i året tenker jeg. Som regel med enten to eller alle fire barna med. 1-2 ganger i året reiser vi hele familien. Kanskje annenhvert år drar jeg alene.

 

Barna er nå 5, 7, 10 og 13 år så det er uprolematisk å dra fra dem. Jeg dro heller ikke på alenetur når jeg hadde barn under 2 år.

 

Anonymous poster hash: e3d66...2e3

[Anonym bruker]

Fri?

Er mannen din ansatt og du sjefen? Hvis så er tilfellet burde du lære deg å delegere.

Høres ikke noe hyggelig ut å få fri fra familien sin.

 

Her reiser vi bort når vi har lyst. Det avklares hjemme at det passer selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 795cc...046

[Anonym bruker]

Gir mannen fri ?

 

Ha ha, han hørtes ut som han er ansatt hos deg Ber han om fri uten lønn eller er det avspasering ?

 

Helledussen hvor morsom jeg er for tiden

PS: jeg har ingen som tar ut avspasering her siden jeg ikke har noen ansatte i huset

 

Anonymous poster hash: 03a89...366

[Anonym bruker]

Morsomt med folk som skal kverulere altså... Her har mannen "fri" ca en til to ganger i måneden - da drar han enten på hytta med kompiser eller brødrene, er hos den ene broren og drikker eller noe sånt. Jeg er aldri ute eller borte, bortsett fra i jobbsammenheng, men det er ikke mannens skyld at jeg ikke har slekt eller venner.

 

Nå som han har fått jobb der han er borte mandag-torsdag mens jeg er hjemme med 3 barn og en i magen og full jobb, kjøring til aktiviteter og husarbeid blir det uaktuelt for ham å ha "fri" to ganger i måneden, han er borte nok som han er. Så blir kanskje 4-5 ganger i året.

Anonymous poster hash: 4b5ad...c6c

[Anonym bruker]

Hva med å la mannen ta med seg ungen til familien sin?

Rart spørsmål, jeg gir aldri mannen min fri. Vi snakker sammen og han klarer se hva som er best for familien. Passer det inn i familiens planer reiser han på tur med kompiser, han spør ikke meg om lov men gir selvsagt beskjed i god tid.

Reiser han til foreldre tar han barna med, besteforeldrene vil jo møte barnebarn.

Gutteturer reiser han på når han føler for, ikke då ofte det skjer, et par ganger i året.

Jeg har studievenninner som møtes en gang i året. Da reiser jeg bort en helg. I tillegg kan meg og en venninne ofte reise på en helgetur før jul!

Vi gir hverandre ikke fri. Fri fra hva? Må jo ha fri fra jobb. Men vi samhandler og begge klarer sette familie først og avgjøre selv når man reiser på tur og ikke. Anonymous poster hash: 9726e...5ed

Han tør ikke jeg foreslo det, men han ville ikke ha det ansvaret sa han. Vet ikke hva han mente med det, men.

 

Anonymous poster hash: d02c4...79e

[Anonym bruker]

Har 1 barn på halvannet med en mann, vi bor sammen. Jeg leverer i bhg og vi forsøker å dele på hentingen. Jeg lager alltid maten, og mater ungen, jeg skifter oftest bleie og klær, gjør generelt mest med ungen selvom han er flink og stiller opp hvis jeg spør. Et par ganger siden fødsel har han vært på tur, dvs 1-2 overnattinger med familie/venner (de bor langt unna). Muligens en tur til nå, da broren hans ønsker besøk. Hvor ofte drar deres menn vekk på besøk sånn? Og slipper unna litt? Jeg har aldri fått den samme muligheten, men det er fordi mine venner/familie bor nærme og fordi jeg ikke tør å dra fra ungen (som er en mammadalt...)

 

Anonymous poster hash: d02c4...79e

Skjønner ikke helt spørsmålet ditt. Hvor ofte jeg gir mannen fri? Han er ikke ansatt som far og ektemann. Det at du ikke reiser fra barnet ditt fordi du ikke tør må du ta på egen kappe. Ellers synes jeg fordelingen deres høres ut som slik det er i veldig mange hjem. Dette med mat og barn ligger ofte kvinnen nærmest fra naturens side. Men om man ønsker en annen fordeling som en føler er mer naturlig for dem så må man nesten fortelle det til den det gjelder. Mannen min reiser bort på det han vil, med og uten barn, så sant det passer. Det være seg kompisturer, fester, familiebesøk osv. Han spør aldri om lov, han sjekker om det passer. Jeg gjør det samme.

 

 

Anonymous poster hash: a3647...b07

[Luksusdyret]

 

Hva med å la mannen ta med seg ungen til familien sin?

Rart spørsmål, jeg gir aldri mannen min fri. Vi snakker sammen og han klarer se hva som er best for familien. Passer det inn i familiens planer reiser han på tur med kompiser, han spør ikke meg om lov men gir selvsagt beskjed i god tid.

Reiser han til foreldre tar han barna med, besteforeldrene vil jo møte barnebarn.

Gutteturer reiser han på når han føler for, ikke då ofte det skjer, et par ganger i året.

Jeg har studievenninner som møtes en gang i året. Da reiser jeg bort en helg. I tillegg kan meg og en venninne ofte reise på en helgetur før jul!

Vi gir hverandre ikke fri. Fri fra hva? Må jo ha fri fra jobb. Men vi samhandler og begge klarer sette familie først og avgjøre selv når man reiser på tur og ikke. Anonymous poster hash: 9726e...5ed

Han tør ikke jeg foreslo det, men han ville ikke ha det ansvaret sa han. Vet ikke hva han mente med det, men.

 

Anonymous poster hash: d02c4...79e

 

 

 

Han vil ikke ha ansvaret for sine egne barn? Sjarmerende... Det er bare å reise og levne ham med ungen hjemme. Du skal da også ha litt tid for deg selv, det skal ikke gå bare en veg!

[Gjest Minnieropptatt]

 

Hva med å la mannen ta med seg ungen til familien sin?

Rart spørsmål, jeg gir aldri mannen min fri. Vi snakker sammen og han klarer se hva som er best for familien. Passer det inn i familiens planer reiser han på tur med kompiser, han spør ikke meg om lov men gir selvsagt beskjed i god tid.

Reiser han til foreldre tar han barna med, besteforeldrene vil jo møte barnebarn.

Gutteturer reiser han på når han føler for, ikke då ofte det skjer, et par ganger i året.

Jeg har studievenninner som møtes en gang i året. Da reiser jeg bort en helg. I tillegg kan meg og en venninne ofte reise på en helgetur før jul!

Vi gir hverandre ikke fri. Fri fra hva? Må jo ha fri fra jobb. Men vi samhandler og begge klarer sette familie først og avgjøre selv når man reiser på tur og ikke. Anonymous poster hash: 9726e...5ed

Han tør ikke jeg foreslo det, men han ville ikke ha det ansvaret sa han. Vet ikke hva han mente med det, men.

 

Anonymous poster hash: d02c4...79e

Han vil ha frihet til å gjøre som han vil. Ærlig talt, han får heller være hjemme. Eller så får du bli med. Ikke rart ungen er mammadalt når pappan ikke er tilstede.

[Mamma_til_2]

Har 2 barn på 3 og 7 år, og her kan både mannen og jeg spontant dra ut med venner for kaffe eller fest, jeg blir ikke sur om han en kveld får sms fra en kompis og drar ut, samme om jeg drar bare med en times forvarsel, det er ingenting som heter og "gi mannen eller dama fri" alle er fri individer ingen eier en annen person, men par skal dele ansvar med barn hus og hjem, mannen din må ta barnet om du sier at du skal ut slik er det bare, men sitter med følelsen av at det er du som ikke stoler på at mannen din klarer og ta barnet en kveld/ natt alene.

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Han var kanskje mer borte da vi bare hadde ett barn, men nå som vi har fire, er det mer sjelden. Tror ikke han har så lyst til å være borte fra oss heller! Etter førstemann var født, reiste han oftere på gutteturer, og han hadde en fast kveld hver måned han var ute med gutta. Nå avklarer vi sånt på forhånd, men ingen av oss som sier nei hvis den andre har lyst på en "frikveld" eller helg borte. Vi må bare planlegge litt, for det er ikke så enkelt til å få en hel helg til å gå opp alene med fire små! 

 

For å svare deg konkret: han reiser bort kanskje to ganger i året en helg med venner, pluss jobbreiser (heldigvis ikke så mye). Han er ute og treffer venner max en kveld i måneden, noen ganger sjeldnere, andre ganger (f.eks før jul) oftere.

[Anonym bruker]

Når han vil og det passer. Og jeg har "fri" mår jeg vil og det passer. Egentlig drar jeg oftere enn han, han reiser mye for jobben og er fornøyd med å være hjemme med gutten om helgene, mens jeg blir lei av nettopp det samme. Jeg drar på skitur en helg i mnd omtrent om vinteren, og av og til på fjelltur på sommeren. Han kommer til å dra på ski med venner en helg i mars, og pleier å dra på spillfestival i juli.

 

Men han drar også ofte bort alene med gutten, stort sett på reise til Norge for å besøke familien en helg og 1-2 ganger på "guttehelg" et annet sted. I år var de på flyshow. Første gang var forøvrig når gutten var 6 mndr, han er absolutt motivert til å ta seg av sitt eget barn. Jeg reiser også en del alene med gutten, stort sett i forbindelse med skoleferie. I år skal vi 1 uke på ski uten mannen, og gleder oss masse.

 

Her tenker vi ikke på "fri" eller ikke "fri", men om det passer med familiens program og den andres kalender ift jobb og fritid. Vi er frie mennesker og selvstendige voksne.

 

Anonymous poster hash: 7bb5e...6ff

[Sint naken biltyv]

Siden jeg er ansatt som daglig leder i ASet til mannen og jeg så gir jeg han fri når jeg føler for det😄 Fri fra familien er det dummeste jeg har hørt om så det vet jeg ikke hva jeg skal svare på...

[Elsker livet]

Mannen har sjelden fri, og "fri" slik du mener det har han når han jobber. Ellers bytter vi på å dra på besøk e.l. noen timer på kveldstid, men det er først når barna er i seng.

[Anonym bruker]

"Fri" hver ettermiddag og en dag hver helg fra mars-november.. Fotballfrue(eller enke som vi er der fortjenesten er særs dårlig) 😜

 

Anonymous poster hash: a85a8...e04

[Anonym bruker]

Og igjen kommer kverulantene med argumenter som "jeg eier ikke mannen min" eller "jeg er ikke sjefen hans". De mindre kranglete skjønner at begrepet "gi fri" i denne sammenhengen ikke er ment bokstavelig, men i overført betydning.

 

De fleste som lever i et forhold og har barn innser at dette innebærer forpliktelser av mange slag, og at man ikke lenger kan gjøre som en lyster (les: "ha fri") uten at dette får konsekvenser for noen.

 

Om jeg velger å reise på tur i helgen, så innebærer dette at mannen min må oppgi sine eventuelle planer og at han må være med barna hele helgen. Dette løser vi elegant ved å alltid spørre hverandre om det passer at vi drar ut (les: "ber om fri"), uten at noen av oss føler at vi eier den andre eller er familiens leder.

 

Uten å vite dette for sikkert vil jeg tro at familier der de voksne samarbeider, kommuniserer og tar hensyn til hverandre uten å føle seg "sjefet over"/eid er de mest velfungerende. Å være en familie innebærer ansvar og forpliktelser.

 

Anonymous poster hash: a703d...b2d

[Anonym bruker]

Mannen min er hjemme omtrent hele tiden, så om han en sjelden gang vurderer å dra noe sted så oppmuntrer jeg ham alt jeg kan og nærmest dytter ham ut døra.

Anonymous poster hash: 6e91a...7a2

[Anonym bruker]

Du blir behandla slik du lar folk behandle deg... Synes du at du gjør for mye/har for mye ansvar må du gjøre noe med det selv. Her får mannen "fri" (merkelig formulering...) når han vil, og det gjør jeg og. Vi deler jevnt på alt arbeid i heimen, med unntak av at jeg lager middagsmat noe oftere - han tar det igjen på andre områder. Parforhold og foreldreskap handler om tre ting 
1. Raushet
2. Raushet
3. Raushet
Jeg unner mannen min og sove når han trenger det, han unner meg det samme. Vi strekker oss for hverandre. 

Er du misfornøyd - gjør noe med det. Familieliv er et felles prosjekt.

Anonymous poster hash: a59f9...81e

[Anonym bruker]

 

Hva med å la mannen ta med seg ungen til familien sin?

Rart spørsmål, jeg gir aldri mannen min fri. Vi snakker sammen og han klarer se hva som er best for familien. Passer det inn i familiens planer reiser han på tur med kompiser, han spør ikke meg om lov men gir selvsagt beskjed i god tid.

Reiser han til foreldre tar han barna med, besteforeldrene vil jo møte barnebarn.

Gutteturer reiser han på når han føler for, ikke då ofte det skjer, et par ganger i året.

Jeg har studievenninner som møtes en gang i året. Da reiser jeg bort en helg. I tillegg kan meg og en venninne ofte reise på en helgetur før jul!

Vi gir hverandre ikke fri. Fri fra hva? Må jo ha fri fra jobb. Men vi samhandler og begge klarer sette familie først og avgjøre selv når man reiser på tur og ikke. Anonymous poster hash: 9726e...5ed

Han tør ikke jeg foreslo det, men han ville ikke ha det ansvaret sa han. Vet ikke hva han mente med det, men.

 

Anonymous poster hash: d02c4...79e

 

Hvis du ikke vet hva han mente med det får du spørre han. Dere har en familie sammen og må jo kunne snakke sammen. Det er ikke noe han kan velge om han vil ha ansvar for ungen sin eller ikke, det fikk han da ungen ble født. Kanskje på tide at han er litt alene med barnet sitt...? Det ligger kanskje ikke bare hos han..?

 

Anonymous poster hash: a59f9...81e

[Anonym bruker]

Så spydige svar du har fått! Jeg gir mannen fri ca tre helger i året, pluss ca en kveld i uka. Han for meg fri nør jeg vil, men jeg vil ikke så ofte pga små barn.

 

Anonymous poster hash: 80ac0...48f

[Dama på bygda]

For det første hadde jeg aldri godtatt en slik fordeling i hjemmet. Hadde min mann vært sånn hadde han ikke vært noe å samle på. Her har vi "fri" når det passer. Begge har like stor frihet og begge kan i utgangspunktet gjøre som vi vil. Jeg er mest ute av huset utenom jobb, selv om jeg jobber turnus. Jeg var en helg i London når første var 10 mnd, når nr to var 7 mnd og eldste akkurat var fylt 2 var jeg på ny venninnetur til utlandet. Hadde han ønsket det er ikke det noe problem. Vi gir og tar. Han skal på hyttetur med kompiser ei helg denne mnd, ellers er han på ølbrygging med samme gjengen to ettermiddag/kvelder per mnd. Så vi er også likestilt i alt med barn og hus her hjemme.

[Anonym bruker]

Mannen har "fri" alltid...skulle ønske jeg også kunne hatt litt fri!

 

Anonymous poster hash: 067de...4d8

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som hovedproblemet er arbeidsfordelingen i hjemmet. Jeg hadde ikke godtatt en så skjev fordeling.

 

Ta deg en fast ettermiddag hver uke hvor du overlater ungen til mannen og gjør noe for deg selv.

 

Mannen her er på guttetur ca 1 gang i året. Jobbreise 3-4 ganger i året. Hender han drar og besøker sine foreldre og tar med 1-2 av barna (vi har 3). Da må de fly.

 

Ellers må du bare overse alle kverulantene her. Alle skjønner hva du mener, men noen har vondt i viljen.

 

Anonymous poster hash: 34496...5ef

[Anonym bruker]

Enig med sistemann, det er et større problem at du aldri kommer deg ut enn at mannen drar på tur alene og går ut på ukedager. Hos oss skal begge to være like frie innenfor rimelighetens grenser. At mannen er en mann, gir han ikke spesielle rettigheter ift å gå ut eller slippe å ta ansvar for gutten vår. At jeg er kvinne gjør meg ikke ekstra bundet til husets 4 vegger eller ekstra ansvarlig for barnepass. Vi er en familie med likeverdige medlemmer som deler ansvar for barn og hus. Ikke alltid 50/50 pga varierende arbeidsmengde på jobb, men i praksis er han like egnet som meg til å fikse alt (dog ikke med helt samme prioriteringer); det er viktig for meg, om ikke for noe annet fordi jeg kan bli alvorlig syk eller dø og han må være i stand til å holde fortet på egen hånd.

 

Hva med å jobbe aktivt med å gjøre han tryggere på å passe barnet, slik at du også kan ta deg litt fri og han evt. en dag kan ta barnet med seg på tur? Han går jo glipp av noe om han ikke utvikler nære bånd til sitt eget barn. At mannen min kunne reise på helgetur til Genova for å besøket akvariet med gutten (som var 4,5 år på det tidspunktet) er resultat av hans involvering i den daglige omsorgen fra dag én, ikke av at han plutselig fant ut at han kunne ta gutten med på tur. De kommer alltid hjem med stjerner i øynene, og masse "hemmeligheter" som mamma ikke skal vite om (til en av de sprekker).

 

 

 

Anonymous poster hash: 7bb5e...6ff