Jeg blir så deppa av å jobbe

[Anonym bruker]

Nå, nettopp var sjefen inne og gav meg i grunn en beskjed, noe jeg skulle føre anerledes, kjenner jeg lar det gå skikkelig inn på meg, nesten som gråten tar meg. Jeg er elendig til å ta imot kritikk. Eller jeg tar fint imot, der og da, men tenker på det i flere dager etterpå. Kjenner jeg trenger en ny jobb, men finner ikke noe som betaler så pass godt som den jeg har nå og da blir det vanskelig når økonomien allerede er trang. Ikke sikkert det hjelper å bytte heller. Jeg har i grunn aldri likt å jobbe. JEg kunne i grunn tenkt meg å vært hjemme.

Anonymous poster hash: 9eba7...678

[Anonym bruker]

Ja, for hvis du går hjemme blir økonomien steinbra Nei du, du får nok bare leve med at du ikke takler kritikk så godt, det er ingen unnskyldning til å ikke jobbe. 

Anonymous poster hash: e540f...d6e

[Anonym bruker]

Kritikk kan være bra, om det fører til noe godt, som i dette tilfellet - du gjør jobben din enda bedre. Ta det til deg om et råd/tips, ikke kritikk. Det er bare sunt å bli rettledet fra tid til annen.

Anonymous poster hash: f143d...5ff

[Anonym bruker]

Tror ikke kritikken gjør meg særlig bedre, mye av jobbtiden går til grubling. Men det gir meg ingenting å jobbe. Kun lønna. Om det skulle vært givende måtte jeg feks jobbet med mennesker. Nå sitter jeg å jobber med tall og penger. Helt uinteresant i grunnen.

Anonymous poster hash: 9eba7...678

[magica fra tryll]

Tja, det er nå engang sånn at de fleste av oss må jobbe for å forsørge oss og barna våre da.. 

[Anonym bruker]

 

Nå, nettopp var sjefen inne og gav meg i grunn en beskjed, noe jeg skulle føre anerledes, kjenner jeg lar det gå skikkelig inn på meg, nesten som gråten tar meg. Jeg er elendig til å ta imot kritikk. Eller jeg tar fint imot, der og da, men tenker på det i flere dager etterpå. Kjenner jeg trenger en ny jobb, men finner ikke noe som betaler så pass godt som den jeg har nå og da blir det vanskelig når økonomien allerede er trang. Ikke sikkert det hjelper å bytte heller. Jeg har i grunn aldri likt å jobbe. JEg kunne i grunn tenkt meg å vært hjemme.

 

Anonymous poster hash: 9eba7...678

Skjønner godt hvordan du har det. Er du høysensitiv? Kanskje du skal finne på noe annet som gir penger i kassa? Har du vurdert å bli få et fosterbarn eller være beredskapshjem. Det gir mange steder over 500 000 kr i året og ikke minst hjelper du et barn, som selvfølgelig bør være hovedmotivasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

[Anonym bruker]

 

Nå, nettopp var sjefen inne og gav meg i grunn en beskjed, noe jeg skulle føre anerledes, kjenner jeg lar det gå skikkelig inn på meg, nesten som gråten tar meg. Jeg er elendig til å ta imot kritikk. Eller jeg tar fint imot, der og da, men tenker på det i flere dager etterpå. Kjenner jeg trenger en ny jobb, men finner ikke noe som betaler så pass godt som den jeg har nå og da blir det vanskelig når økonomien allerede er trang. Ikke sikkert det hjelper å bytte heller. Jeg har i grunn aldri likt å jobbe. JEg kunne i grunn tenkt meg å vært hjemme.

 

Anonymous poster hash: 9eba7...678

Skjønner godt hvordan du har det. Er du høysensitiv? Kanskje du skal finne på noe annet som gir penger i kassa? Har du vurdert å bli få et fosterbarn eller være beredskapshjem. Det gir mange steder over 500 000 kr i året og ikke minst hjelper du et barn, som selvfølgelig bør være hovedmotivasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

 

Kan man bli det selv om man har små barn selv? Og er delvis hjemmeværende med dem?

 

Anonymous poster hash: 3de96...5c8

[Anonym bruker]

 

 

Nå, nettopp var sjefen inne og gav meg i grunn en beskjed, noe jeg skulle føre anerledes, kjenner jeg lar det gå skikkelig inn på meg, nesten som gråten tar meg. Jeg er elendig til å ta imot kritikk. Eller jeg tar fint imot, der og da, men tenker på det i flere dager etterpå. Kjenner jeg trenger en ny jobb, men finner ikke noe som betaler så pass godt som den jeg har nå og da blir det vanskelig når økonomien allerede er trang. Ikke sikkert det hjelper å bytte heller. Jeg har i grunn aldri likt å jobbe. JEg kunne i grunn tenkt meg å vært hjemme.

 

Anonymous poster hash: 9eba7...678

Skjønner godt hvordan du har det. Er du høysensitiv? Kanskje du skal finne på noe annet som gir penger i kassa? Har du vurdert å bli få et fosterbarn eller være beredskapshjem. Det gir mange steder over 500 000 kr i året og ikke minst hjelper du et barn, som selvfølgelig bør være hovedmotivasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

Om man er så høysensitiv at man ikke orker å ha en vanlig jobb er fosterhjem/beredskapshjem iallefall ikke riktig vei å gå.

 

Anonymous poster hash: 55229...79e

[Anonym bruker]

 

 

Nå, nettopp var sjefen inne og gav meg i grunn en beskjed, noe jeg skulle føre anerledes, kjenner jeg lar det gå skikkelig inn på meg, nesten som gråten tar meg. Jeg er elendig til å ta imot kritikk. Eller jeg tar fint imot, der og da, men tenker på det i flere dager etterpå. Kjenner jeg trenger en ny jobb, men finner ikke noe som betaler så pass godt som den jeg har nå og da blir det vanskelig når økonomien allerede er trang. Ikke sikkert det hjelper å bytte heller. Jeg har i grunn aldri likt å jobbe. JEg kunne i grunn tenkt meg å vært hjemme.

 

Anonymous poster hash: 9eba7...678

Skjønner godt hvordan du har det. Er du høysensitiv? Kanskje du skal finne på noe annet som gir penger i kassa? Har du vurdert å bli få et fosterbarn eller være beredskapshjem. Det gir mange steder over 500 000 kr i året og ikke minst hjelper du et barn, som selvfølgelig bør være hovedmotivasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

Huff...

 

Anonymous poster hash: 97b6f...b19

[Anonym bruker]

 

 

 

Nå, nettopp var sjefen inne og gav meg i grunn en beskjed, noe jeg skulle føre anerledes, kjenner jeg lar det gå skikkelig inn på meg, nesten som gråten tar meg. Jeg er elendig til å ta imot kritikk. Eller jeg tar fint imot, der og da, men tenker på det i flere dager etterpå. Kjenner jeg trenger en ny jobb, men finner ikke noe som betaler så pass godt som den jeg har nå og da blir det vanskelig når økonomien allerede er trang. Ikke sikkert det hjelper å bytte heller. Jeg har i grunn aldri likt å jobbe. JEg kunne i grunn tenkt meg å vært hjemme.

 

Anonymous poster hash: 9eba7...678

Skjønner godt hvordan du har det. Er du høysensitiv? Kanskje du skal finne på noe annet som gir penger i kassa? Har du vurdert å bli få et fosterbarn eller være beredskapshjem. Det gir mange steder over 500 000 kr i året og ikke minst hjelper du et barn, som selvfølgelig bør være hovedmotivasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

Kan man bli det selv om man har små barn selv? Og er delvis hjemmeværende med dem?

 

Anonymous poster hash: 3de96...5c8

Det kan man! Men da må du bli hjemmeværende på full tid.

 

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

[Anonym bruker]

Fosterhjem er IKKE noe for henne nei, da skal man være sterk og innsiktsfull, og ikke minst kunne tåle motgang.

 

Anonymous poster hash: 9d3cb...9fe

[Anonym bruker]

 

 

 

Nå, nettopp var sjefen inne og gav meg i grunn en beskjed, noe jeg skulle føre anerledes, kjenner jeg lar det gå skikkelig inn på meg, nesten som gråten tar meg. Jeg er elendig til å ta imot kritikk. Eller jeg tar fint imot, der og da, men tenker på det i flere dager etterpå. Kjenner jeg trenger en ny jobb, men finner ikke noe som betaler så pass godt som den jeg har nå og da blir det vanskelig når økonomien allerede er trang. Ikke sikkert det hjelper å bytte heller. Jeg har i grunn aldri likt å jobbe. JEg kunne i grunn tenkt meg å vært hjemme.

 

Anonymous poster hash: 9eba7...678

Skjønner godt hvordan du har det. Er du høysensitiv? Kanskje du skal finne på noe annet som gir penger i kassa? Har du vurdert å bli få et fosterbarn eller være beredskapshjem. Det gir mange steder over 500 000 kr i året og ikke minst hjelper du et barn, som selvfølgelig bør være hovedmotivasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

Om man er så høysensitiv at man ikke orker å ha en vanlig jobb er fosterhjem/beredskapshjem iallefall ikke riktig vei å gå.

 

Anonymous poster hash: 55229...79e

Hvorfor ikke? Man kan vel være en god forelder, likevel? Kanskje ekstra god fordi man som høysensitiv evner å se barnas behov bedre.

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

[SuperFries]

Er man plutselig høysensitiv fordi man ikke tåler kritikk? Det hørtes ut som om du fikk konstruktiv kritikk. Det er jo bare positivt.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Nå, nettopp var sjefen inne og gav meg i grunn en beskjed, noe jeg skulle føre anerledes, kjenner jeg lar det gå skikkelig inn på meg, nesten som gråten tar meg. Jeg er elendig til å ta imot kritikk. Eller jeg tar fint imot, der og da, men tenker på det i flere dager etterpå. Kjenner jeg trenger en ny jobb, men finner ikke noe som betaler så pass godt som den jeg har nå og da blir det vanskelig når økonomien allerede er trang. Ikke sikkert det hjelper å bytte heller. Jeg har i grunn aldri likt å jobbe. JEg kunne i grunn tenkt meg å vært hjemme.

 

Anonymous poster hash: 9eba7...678

Skjønner godt hvordan du har det. Er du høysensitiv? Kanskje du skal finne på noe annet som gir penger i kassa? Har du vurdert å bli få et fosterbarn eller være beredskapshjem. Det gir mange steder over 500 000 kr i året og ikke minst hjelper du et barn, som selvfølgelig bør være hovedmotivasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

Om man er så høysensitiv at man ikke orker å ha en vanlig jobb er fosterhjem/beredskapshjem iallefall ikke riktig vei å gå.

 

Anonymous poster hash: 55229...79e

Hvorfor ikke? Man kan vel være en god forelder, likevel? Kanskje ekstra god fordi man som høysensitiv evner å se barnas behov bedre.

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

Ser man barnas behov bedre om man er høysensitiv?

 

Anonymous poster hash: 55229...79e

[skjotta]

 

 

 

 

Nå, nettopp var sjefen inne og gav meg i grunn en beskjed, noe jeg skulle føre anerledes, kjenner jeg lar det gå skikkelig inn på meg, nesten som gråten tar meg. Jeg er elendig til å ta imot kritikk. Eller jeg tar fint imot, der og da, men tenker på det i flere dager etterpå. Kjenner jeg trenger en ny jobb, men finner ikke noe som betaler så pass godt som den jeg har nå og da blir det vanskelig når økonomien allerede er trang. Ikke sikkert det hjelper å bytte heller. Jeg har i grunn aldri likt å jobbe. JEg kunne i grunn tenkt meg å vært hjemme.

 

Anonymous poster hash: 9eba7...678

Skjønner godt hvordan du har det. Er du høysensitiv? Kanskje du skal finne på noe annet som gir penger i kassa? Har du vurdert å bli få et fosterbarn eller være beredskapshjem. Det gir mange steder over 500 000 kr i året og ikke minst hjelper du et barn, som selvfølgelig bør være hovedmotivasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

Om man er så høysensitiv at man ikke orker å ha en vanlig jobb er fosterhjem/beredskapshjem iallefall ikke riktig vei å gå.

 

Anonymous poster hash: 55229...79e

Hvorfor ikke? Man kan vel være en god forelder, likevel? Kanskje ekstra god fordi man som høysensitiv evner å se barnas behov bedre.

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

Å være fosterforeldre er mye mer enn å være foreldre. Om du ikke tåler at sjefen gir deg konstruktiv kritikk, hvordan vil du da tåle barn som hater deg og skal rømme? Halvgalne biologiske foreldre som legger ut på facebook at du har stjålet ungene deres? Hyppige møter med barnevern og psykolog der du skal vurderes opp og ned og i mente?

 

bare prosessen for å bli godkjent er utrolig belastende.

[Anonym bruker]

 

 

Nå, nettopp var sjefen inne og gav meg i grunn en beskjed, noe jeg skulle føre anerledes, kjenner jeg lar det gå skikkelig inn på meg, nesten som gråten tar meg. Jeg er elendig til å ta imot kritikk. Eller jeg tar fint imot, der og da, men tenker på det i flere dager etterpå. Kjenner jeg trenger en ny jobb, men finner ikke noe som betaler så pass godt som den jeg har nå og da blir det vanskelig når økonomien allerede er trang. Ikke sikkert det hjelper å bytte heller. Jeg har i grunn aldri likt å jobbe. JEg kunne i grunn tenkt meg å vært hjemme.

 

Anonymous poster hash: 9eba7...678

Skjønner godt hvordan du har det. Er du høysensitiv? Kanskje du skal finne på noe annet som gir penger i kassa? Har du vurdert å bli få et fosterbarn eller være beredskapshjem. Det gir mange steder over 500 000 kr i året og ikke minst hjelper du et barn, som selvfølgelig bør være hovedmotivasjonen.

 

 

Anonymous poster hash: 84727...4c6

Stakkars barn som etter hvert skjønner at eneste grunn til at noen vil ha dem er penger...

 

Og ja, jeg vet dessverre hva jeg snakker om...

 

Anonymous poster hash: 70bec...0f9

[Anonym bruker]

Tror ikke du er alene om å føle det sånn. Jeg hater å jobbe, har prøvd mye forskjellig, fra butikk til sykehjem. Å snakke med kunder/pasienter like jeg, men har problemer med å forholde meg til folk i arbeidssammenheng..

Men nå er det jo sånn at man må jobbe for å leve, så du får holde ut evt søke jobber der du slipper tilsnakk eller ta opp studier.

 

Anonymous poster hash: bae71...33c

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du og hvor mange forskjellige jobber har du hatt?

 

Trivdes du med å studere, hva gjorde at du valgte yrket du har?

 

Har du vurdert ny utdanning og andre jobber?

 

Anonymous poster hash: 013b9...fe8