1 åring har dagsamvær med far en dag i uka men..

[Anonym bruker]

Hver eneste natt etterpå noen ganger et par dager og, så sover det urolig og dårlig. Våkner flere ganger og griner som i mareritt etc..

Dette er veldig slitsomt da barnet endelig har lært seg å sove natten gjennom -men så blir det slike avbrytelser.

Tviler ikke på at barnet har det bra med far, men for å nevne det har vi aldri vært eller bodd sammen, samt at bf har barnet på ulike steder hver gang.

Hadde tenkt å starte med overnatting hos far (et fast sted) en natt annahver helg etterhvert -men er det for tidlig!??

Hva tenker dere ? Er dette naturlig reaksjon eller bør jeg ta det som i at barnet ikke er klar for det?

Huff .. Vanskelig dette

 

Anonymous poster hash: 862cc...6d4

[Anonym bruker]

Det er et ganske tydelig signal på at barnet ikke er komfortabel. Og det er da også å forvente for en ettåring, som ser faren bare en gang i uken. Det vil være fornuftig å sørge for at disse samværene er mest mulig like fra gang til gang (sted, mennesker, aktiviteter, rutiner). Om det ikke hjelper, kan det kanskje være nødvendig at du er til stede under samvær. Eller at dere korter ned på tiden og øker hyppigheten, slik at de ses f.eks to ganger i uken noen timer hver gang.

Anonymous poster hash: c7aa2...7e5

[Anonym bruker]

tullete og skylde på samværet til faren er årsaken

Anonymous poster hash: 318de...59f

[Anonym bruker]

En gang i uken var da veldig lite. Til små barn er "kort og hyppig" samvær anbefalt.

 

Ville prøvd å få til samvær 2-3 ganger i uken, et par timer hver gang.

 

Anonymous poster hash: 916ab...5a5

[Anonym bruker]

 

tullete og skylde på samværet til faren er årsaken

 

Anonymous poster hash: 318de...59f

Enig

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f299...20c

[Anonym bruker]

 

 

tullete og skylde på samværet til faren er årsaken

 

Anonymous poster hash: 318de...59f

Enig

 

 

 

Anonymous poster hash: 4f299...20c

Enig.

 

 

Anonymous poster hash: 533ac...fe7

[Anonym bruker]

Til sammenligning har vi barnevakt tre timer en gang i uken til vår ettåring, helt uproblematisk. Kan ikke tenke meg at dette skyldes samværet med far...

 

Anonymous poster hash: b4dee...b31

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som om barnet ikke er trygg. At det er noe utrygt ved hele situasjonen. Ulike steder hver gang kan bidra til dette. Nye mennesker som er sammen med far hver gang, kan bidra. Ville ventet med overnatting til dette var ordnet.

Jeg ville faktisk heller ordnet samvær 2-3 ganger i uka, bare noen timer, og heller vært tilstede en periode for å se om det ikke kan bli bedre, for deretter å la far ha barnet alene disse timene, og rett og slett "føle" dere frem til en ordning som virker for barnet. En ettåring har ikke tidsbegrep, så en uke kan være det samme som en hel evighet. Nok til å gjøre barnet utrygt. 

Så jeg tror ikke det er selve samværet med far som utløser dette, men at det rett og slett er en dårlig ordning for akkurat dette barnet. 

Anonymous poster hash: 66809...de6

[Anonym bruker]

Nekter å tro at dette skyldes pga samvær med far. Men en gang i uka var nå lite? Det blir lite kontrinuerligtet da, for en som er så liten så er en uke laaaang tid mellom hver gang hun møter denne mannen.

Anonymous poster hash: 6ff7b...323

[Anonym bruker]

 

Nekter å tro at dette skyldes pga samvær med far. Men en gang i uka var nå lite? Det blir lite kontrinuerligtet da, for en som er så liten så er en uke laaaang tid mellom hver gang hun møter denne mannen.

 

Anonymous poster hash: 6ff7b...323

Sier ikke at "han gjør noe galt" eller at de ikke har det bra sammen?

Men noe ER det jo , da hver bidige gang ender med urolig nattesøvn etterpå -og det går fint ellers .. Var ikke første gangen, jeg har prøvd å sett det an og det har vært sånn i flere måneder men blitt verre i det siste ..

 

Mer hyppig samvær er vanskelig da han bor noen timer unna . Men det hadde jo så klart vært det beste. Frem til barnet var et halvt år eller noe så han det jo bare noen timer annahver uke. Så det tar vel litt tid å bygge opp en relasjon?

Jeg setter meg ikke på bakbeina for samvær -men føler at det å overlate barnet ENDA lengre når det reagerer slik ikke er rett ?

Skal jeg ignorere endring i adferd hos barnet for å imøtekomme han -blir det rett? Jeg forstår ikke noe annet det kan komme av akkurat de dagene liksom..

 

Anonymous poster hash: 862cc...6d4

[Anonym bruker]

Er nok at barnet er mindre trygg på far og dette vises med fysisk reaksjoner. De burde møtes oftere en periode.

 

Barnet har det sikkert bra med får, men er nok hele situasjonen som gjør dette her.

 

Min mor opplevde det samme med meg på den alderen, så istedenfor en dag i uken så ble det lengre helge samvær. Ble en stor forskjell.

 

Anonymous poster hash: 79b26...280

[Anonym bruker]

Tenker at det er stor forskjell på det at han tar barnet til forskjelige plasser og om han hadde vært hjemme hos dere eller ehvertfall et fast sted en tid til barnet blir tryggere.

 

Anonymous poster hash: 1bcfd...ed5

[Anonym bruker]

Stol på magefølelsen din, tilby heller samvær hjemme hos dere så trekk deg heller lutt unna da du ser barnet er trygt. Hadde vel prøvd å få til hyppigere samvær om det lot seg gjøre. Han besøke dere og dere han en gang i uka kanskje?

Eller ta prat med helsesøster, ingen barn er like:)

 

Anonymous poster hash: f9c03...97c