Jeg er et svakt menneske

[Anonym bruker]

Jeg er følsom, blir lett lei meg, usikker på meg selv, synes livet er tøft å leve og har mange tunge tanker.

Tenker at jeg hadde dødd i naturen som en del av "survival of the strongest" eller noe sånn.

Mange ser sikker på meg som en byrde, forståelig nok. Det gjør jeg selv. Har gått i terapi hos to forskjellige psykologer, men det hjelper ikke. Jeg ber om konkrete teknikker/øvelser, kosthold og hva enn det måtte være for å bli "normal", men de har ingenting å komme med.

 

Så hva skal man gjøre da? Jeg skulle gjerne fjernet meg selv fra livet, men det er visst ikke greit det heller.

 

Jeg ser på meg selv om en omsorgsfull, snill og kjærlig person, men jeg kjenner at det ikke tar meg noen vei her i livet.

 

Mange har fordommer mot sånne som meg og. Hva er den beste løsningen på denne folka da? Jeg gir opp å passe inn nå.

 

Anonymous poster hash: eaf79...417

[Anonym bruker]

*floka

 

Anonymous poster hash: eaf79...417

[Anonym bruker]

Har du ikke familie eller venner ?

 

Anonymous poster hash: 45248...a25

[Anonym bruker]

Har du ikke familie eller venner ?

 

Anonymous poster hash: 45248...a25

Jo, hvordan det?

 

 

 

Anonymous poster hash: eaf79...417

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke konkret hva du sliter med, men jeg har en lang historie med psykologer, selvskading, vonde tanker og så videre. Til slutt ble jeg spiseforstyrret og endte opp med anoreksi. Jeg visste ikke hva som var galt, bare at jeg hadde det fælt og vondt. Jeg har hatt stor hjelp av hypnose. I starten mot selve spiseproblematikken, men etterhvert mot destruktive tanker og følelsesmønstre. Det koster litt, men er helt klart verdt det. Si i fra hvis du vil ha flere detaljer.

 

Anonymous poster hash: 0eea4...727

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke konkret hva du sliter med, men jeg har en lang historie med psykologer, selvskading, vonde tanker og så videre. Til slutt ble jeg spiseforstyrret og endte opp med anoreksi. Jeg visste ikke hva som var galt, bare at jeg hadde det fælt og vondt. Jeg har hatt stor hjelp av hypnose. I starten mot selve spiseproblematikken, men etterhvert mot destruktive tanker og følelsesmønstre. Det koster litt, men er helt klart verdt det. Si i fra hvis du vil ha flere detaljer.

 

Anonymous poster hash: 0eea4...727

Takk! Jeg skal lese litt om det

 

 

Anonymous poster hash: eaf79...417

[Anonym bruker]

Jeg vet heller ikke konkret hva du sliter med, men hva med å tenke litt annerledes? Hvorfor i all verden har du bestemt deg for at det å være litt sensitiv er _svakt_? Er ikke det litt fint, da? Du er sårbar, har empati, kan se livet fra flere sider osv? Det gir deg dybde og dybde er slett ingen svakhet, men kan være tung å leve med. Selvsagt er det mye lettere å være en selvsentrert egoist, men er det så interessant, da? Se om du kan få utløp for noen av de komplekse følelsene dine i noe kreativt.

Og jeg må le av det du sier om survival of the fittest Jeg hadde vært førstemann til å dø da, altså, så du trenger slett ikke bekymre deg for å være alene om en noe underutviklet overlevelsesevne i skauen og i skausamfunn. Vær heller glad for at du ikke lever i bushen på 1700-tallet eller noe!

Faren ved din tankegang er at du opphøyer "alle andre" til noe flinkt, dyktig og tilnærmet perfekt, og det er langt fra tilfellet! Det finnes faktisk millionvis av mennesker som deg. Les litt om kjente kunstnere og se om du kjenner deg igjen i noe. Forhåpentligvis kan du bruke tungsinnet ditt til noe fornuftig.

Ellers er det lurest å akseptere deg selv fullt ut. Javel, så ER du slik, og de er ingenting i veien med å være sånn. Jeg er GLAD for at det finnes mennesker som deg, og at ikke alle er like. Håper du finner en gyllen mellomvei som gjør at du ikke mister den du er, og ikke bruk livet ditt på å jobbe imot din egen natur, for den kampen vil du tape og vil bare føre til at du føler nederlag. Du kan slipe deg selv i kantene, men du kan ikke forandre deg helt, og det burde du ikke heller!

 

Anonymous poster hash: b379f...ffc

[MMEA<3]

Jeg vet heller ikke konkret hva du sliter med, men hva med å tenke litt annerledes? Hvorfor i all verden har du bestemt deg for at det å være litt sensitiv er _svakt_? Er ikke det litt fint, da? Du er sårbar, har empati, kan se livet fra flere sider osv? Det gir deg dybde og dybde er slett ingen svakhet, men kan være tung å leve med. Selvsagt er det mye lettere å være en selvsentrert egoist, men er det så interessant, da? Se om du kan få utløp for noen av de komplekse følelsene dine i noe kreativt.

Og jeg må le av det du sier om survival of the fittest Jeg hadde vært førstemann til å dø da, altså, så du trenger slett ikke bekymre deg for å være alene om en noe underutviklet overlevelsesevne i skauen og i skausamfunn. Vær heller glad for at du ikke lever i bushen på 1700-tallet eller noe!

Faren ved din tankegang er at du opphøyer "alle andre" til noe flinkt, dyktig og tilnærmet perfekt, og det er langt fra tilfellet! Det finnes faktisk millionvis av mennesker som deg. Les litt om kjente kunstnere og se om du kjenner deg igjen i noe. Forhåpentligvis kan du bruke tungsinnet ditt til noe fornuftig.

Ellers er det lurest å akseptere deg selv fullt ut. Javel, så ER du slik, og de er ingenting i veien med å være sånn. Jeg er GLAD for at det finnes mennesker som deg, og at ikke alle er like. Håper du finner en gyllen mellomvei som gjør at du ikke mister den du er, og ikke bruk livet ditt på å jobbe imot din egen natur, for den kampen vil du tape og vil bare føre til at du føler nederlag. Du kan slipe deg selv i kantene, men du kan ikke forandre deg helt, og det burde du ikke heller!

 

Anonymous poster hash: b379f...ffc

Tusen takk. Jeg tror faktisk jeg skal greie å finne litt motivasjon til å føle meg tilfreds med meg selv pga innlegget ditt.

 

Jeg prøver å akseptere meg selv, min største utfordring er at jeg føler jeg ikke passer inn, og må jobbe mot meg selv for å gjøre andre tilfreds.

[Anonym bruker]

Og en ting til, så er det vanskelig å få utløp for følelsene pga livet jeg lever med mann og barn.

Det finnes ikke mye tid til overs i hverdagen.

Jeg tar gjerne mot tips til hva man kan gjøre hjemme altså.

 

Jeg vil gjerne utfolde meg, spille piano, synge, spille gitar, sy, fotografere, trene kampsport osv. Men jeg er kanskje for flink til å finne på dårlige unnskyldninger til at jeg ikke får gjort det.

Trenger kanskje et spark i baken.

 

Anonymous poster hash: eaf79...417

[Anonym bruker]

Og en ting til, så er det vanskelig å få utløp for følelsene pga livet jeg lever med mann og barn.

Det finnes ikke mye tid til overs i hverdagen.

Jeg tar gjerne mot tips til hva man kan gjøre hjemme altså.

 

Jeg vil gjerne utfolde meg, spille piano, synge, spille gitar, sy, fotografere, trene kampsport osv. Men jeg er kanskje for flink til å finne på dårlige unnskyldninger til at jeg ikke får gjort det.

Trenger kanskje et spark i baken.

 

Anonymous poster hash: eaf79...417

Jeg synes ikke du skal gjøre disse tingene hjemme, du trenger impulser utenfra, og du kan treffe mennesker du har noe til felles med. Du må nok velge én eller to ting å konsentrere deg om siden du sikkert har små barn, jobb og alt det der, men TA tid til dette. Du får ikke tiden servert, du må TA den. Det lærte jeg the hard way. Og du har all rett til å prioritere f.eks gitartimer noen ganger i uken.

Nytt år, nye muligheter, meld deg på noe i morgen den dag! Det er ikke så viktig hva det er, det å prioritere deg selv må læres over tid. Det må koste noe òg, slik at det er dumt å droppe det.

Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: b379f...ffc

[Anonym bruker]

 

Og en ting til, så er det vanskelig å få utløp for følelsene pga livet jeg lever med mann og barn.

Det finnes ikke mye tid til overs i hverdagen.

Jeg tar gjerne mot tips til hva man kan gjøre hjemme altså.

 

Jeg vil gjerne utfolde meg, spille piano, synge, spille gitar, sy, fotografere, trene kampsport osv. Men jeg er kanskje for flink til å finne på dårlige unnskyldninger til at jeg ikke får gjort det.

Trenger kanskje et spark i baken.

 

Anonymous poster hash: eaf79...417

Jeg synes ikke du skal gjøre disse tingene hjemme, du trenger impulser utenfra, og du kan treffe mennesker du har noe til felles med. Du må nok velge én eller to ting å konsentrere deg om siden du sikkert har små barn, jobb og alt det der, men TA tid til dette. Du får ikke tiden servert, du må TA den. Det lærte jeg the hard way. Og du har all rett til å prioritere f.eks gitartimer noen ganger i uken.

Nytt år, nye muligheter, meld deg på noe i morgen den dag! Det er ikke så viktig hva det er, det å prioritere deg selv må læres over tid. Det må koste noe òg, slik at det er dumt å droppe det.

Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: b379f...ffc

Takk, jeg har mange ting jeg har tenkt å ta tak i nå fremover. Har bare en dårlig dag idag, da er det veldig godt med litt ny inspirasjon fra andre!

 

Anonymous poster hash: eaf79...417

[Anonym bruker]

Har ingen tips men kjenner meg igjen i det du sier. Står på venteliste for psykologhjelp etter jeg endelig tok motet til meg og dro til legen. Klarer å kamuflere meg til å passe inn så folk tror nok bare jeg er ganske normal/ bare litt sær, men det sliter så ekstremt på meg. Har jeg vært sosial en dag så bruker jeg den neste uken på å gruble over alt jeg gjorde og sa og hvordan det kan ha blitt oppfattet som noe galt/rart. Av og til ender det med depresjon eller nedstemthet. Har jeg en tøff dag med barnet eller får en tung beskjed i barnehagen om barnets oppførsel så trekker jeg meg tilbake når barnet er lagt og gråter de neste timene, og lengter etter døden.

 

Anonymous poster hash: b5e27...ee9

[Anonym bruker]

Les også gjerne boken om det å være høysensitiv. Da tror jeg vil se at mange av de tingene du ser på som en svakhet kanskje er styrker, men fordi du ikke tar hensyn til dine egne behov så sliter du deg selv ut.

 

Og så har jeg sterk tro på det å finne noe som gir deg energi og glede, noe du gleder deg over og som du føler er din glede. Kan være hva som helst, for noen er det bare å gå en liten tur hver dag, du hadde flere forslag selv.

 

Lykke til videre

Anonymous poster hash: dbfd9...12e

[Anonym bruker]

Takk for innspill! Jeg skal prøve å endre synspunktet mitt til min fordel og håper ting føles lettere etterhvert

 

Anonymous poster hash: eaf79...417

[Anonym bruker]

Jeg tror rett og slett du har det for enkelt her i livet. Alt for mye tid til å tenke på deg selv og alt for lite krav gjør at det er lett å bli sittende og se på at livet går forbi uten å gjøre noe.

 

Å være følsom er fint hvis det gjør at du ser andres problemer og derfor hjelper dem. Om du bare sitter hjemme og slipper er det fulstendig bortkastet. Engasjer deg!

 

Anonymous poster hash: ef437...a1a